Boikott Qatar

En høstdag i 2008 var store og små blaa pakket sammen på Nadderud og så klubben ta sitt første seriegull. Vi var euforiske, stolte, sammen. Og mange. Vi kunne knapt huske å ha vært så mange før. Se så for deg at hver eneste en av oss er død. Omkommet i arbeidsulykker. Druknet i betong. Krepert av varme og dehydrering. Jobbet ihjel fordi korrupte folk i FIFA solgte et mesterskap til Qatar. Og bak blanke glassvegger og støydempende etasjeskiller sitter ledelsen i norsk fotball, norsk idrett og norske myndigheter og gjør absolutt ingenting.

6500 mennesker har mistet livet til nå i Qatar. Du kan kalle det «gjestearbeidere» eller «slaver» eller hva du vil. Disse menneskene har gått ut av tiden på brutalt vis fordi fotballens korrupte ledere gav hverandre penger under bordet, slik at Qatar skulle få arrangere enda en idrettskonkurranse. Dette skjer først og fremst fordi det er mange som velger å ikke gjøre en dritt for å fikse det. Enten fordi de selv er involvert, fordi de håper å få penger eller makt, eller fordi de er for feige. Selv når det er hevet over enhver tvil at et mesterskap er kjøpt og betalt, blir det ingen endringer. Det lønner seg å være en kjeltring.

Nå er det opp til oss, for våre ledere gjør intet. Derfor har Stabæk Support støttet opp om kampanjen Vår Fotball. Kampanjen vil stoppe sportsvasking, altså misbruk av idretten for å avlede oppmerksomheten vekk fra diktatur, drap og brudd på menneskerettigheter.

NFFs daværende president Yngve Hallén sendte i 2015 «et brev» til FIFA, så NFF kunne bli invitert ned og bli med på guidet tour. De som har sett en dokumentar eller en nyhetssending i løpet av hele sitt liv kan man jo tenke seg hvordan en slik tour er organisert, og hva man blir vist. Vi håper middagene var verd det.

Hans etterfølger, Terje Svendsen, fortalte i 2018 at man er «nødt til å leve med det» og «synliggjøre holdninger til spørsmålet». Denne defensive holdningen er med på å holde veien åpen for Qatar og alle andre regimer som bestikker seg til mesterskap på bekostning av menneskeliv. Det som synliggjøres nå er bare enda flere døde. Mennesker som jobbet seg ihjel mens passene deres ligger innelåst hos arbeidsgiveren.

Qatars taktikk er å bruke noe mange liker og ønsker å oppleve, som et smykke. Og det funker som en brekkstang for hva vi normalt anser som helt uakseptable forhold. Det sitter langt inne å boikotte et mesterskap i idretten man elsker, som man egentlig ønsker å kvalifisere seg til. Men holdningen om at man kan være med å påvirke ved å delta, kan man bare ta rennafart og drite i. Du blir ikke frikjent for bankran om du sier du bare var med for å forsøke å påvirke i positiv retning.

Det burde være verdens enkleste jobb å sitte på pamperæva si i Norge og si noe, gjøre noe, endre noe. Den jobben virker det som hverken den forrige eller den sittende presidenten gidder å bry seg med – eller noen andre. Bare flere tomme ord og floskler. Flere middager og symbolske inspeksjoner der de brøler av latter når lydtette dører lukker pressen ute. Flere menneskeliv klemt flate under tribunene i Qatar.

Skam på den fotballederen som trenerer tiden frem til avspark med at de liksom «påvirker» og «synliggjør holdninger». Skam på den spilleren som «bare vil spille fotball» og vender seg bort fra massive brudd på menneskerettighetene. Skam på den supporteren som feirer fotballen vår på en massegrav.

Vi, som hjertet i fotballen, kan presse nedenfra for at vårt forbund og vårt landslag skal avstå fra å delta dersom de kvalifiserer seg, alternativt at de kun vil delta dersom mesterskapet flyttes til et annet land. Det kan ikke avholdes et mesterskap uten deltakere. Qatar 2022 vil bare bli gjennomført dersom spillere og forbund velger å gjøre seg medskyldige i den korrupsjonen, maktspillet og den menneskelige tragedien. Spillere må bli spurt om dette er noe de støtter, eller avstår fra. Er de villige til å spille fotball på bekostning av mange tusen menneskeliv?

Boikott Qatar.