Herman og Oliver bak en spiss som er flink til å ligge på offsidegrensa og snuse på bakrom, så vi får åpnet opp i mellomrommet. Herman og Oliver kan veksle mellom å trekke ut på kantene når vi trenger å skape bredde, og å trekke inn sentralt foran forsvarsrekka når vi stanger mot etablert, så Sturla og Jeppe kan komme seg opp og skape den nødvendige bredden. Samtidig har vi tre som dekker rom sentralt, der to har mulighet til å gå på løp inn i boks mens én holder igjen.
Kall det 4-3-2-1, 4-3-3 eller hva du vil.
Det får i hvert fall adressert noe som etter min mening var en stor utfordring forrige sesong: at vi for ofte ble liggende én mot én sentralt når vi mistet ballen og pådro oss kontring imot. 4-4-2 med rene vinger er en formasjon som gjør oss sårbare mot overganger – og det er ikke til å komme bort fra at overganger er noe flere og flere spisser spillet sitt mot.
Tidligere var mange opptatt av å skaffe seg en ballvinner med stor arbeidsradius for å kompensere for dette i mer "gammeldagse" formasjoner, mens det i dag føles som om de fleste har skjønt at man sjeldnere pådrar seg overganger imot ved å ligge med minst tre sentrale i angrep – enten ved å ha en ekstra stopper som trekker opp eller å kjøre en ekstra mann inn på midtbanen.
Jeg tror også dette er roller som vil kle Herman og Oliver godt, og da får vi også plass til både Kai, Kassi og Lumanza sentralt, med Solbakken og Lundal som pusher dem for plasser i startelleveren.