Men nå er vi vel på mange måter i kjernen i hva det vil si å være fotball-supporter. Vi gruer oss. Vi biter negler. Vi tenker på hvordan i all verden dette skal gå. Og hva er det ledelsen har funnet på for noe nå, da? Og hvem i all verden er den nye spilleren? Dette er diskusjoner som kommer opp hver eneste vår - like sikkert som amen i kirken. Så er det også ganske befriende å sitte her å hamre løs på tastaturet - og mene og synse en hel masse - uten ansvar for driften, økonomien, spiller-logistikken og alt det andre ledelsen har å bale med. Det er det som er en supporters privilegium. Og om ett års tid er det på'an igjen...