Resultatene taler for seg selv – jobbene som er gjort med rekruttering av nye trenere har ikke holdt mål.
For eksempel er det vanskelig å se at det ble utført en grundig «due diligence» før Bob Bradley ble ansatt på nytt. Med bare 16 seire på 59 kamper i TFC, et poengsnitt på 1,03 og en målforskjell på -28, var Toronto preget av ustabile prestasjoner, hyppige skader og mangel på samspill. Hans personalbehandling førte til og med til et spilleropprør. Høres det kjent ut?
Jeg kan forstå at Stabæk ble fristet; man hadde sannsynligvis et i overkant rosenrødt bilde av hvordan ting var sist han var her, og så skippet man å gjennomføre en fullstendig vurdering. Det fikk konsekvenser!
Vi kunne sikkert gjennomgått flere ansettelser i etterpåklokskapens lys og funnet feil, men det er neppe alle som kunne vært unngått like lett som Bradley-ansettelsen. McKinlay møtte språk- og kulturutfordringer, Berg matchet ikke klubbens fotballfilosofi, og Kjønø ble vi kanskje lurt av? Han ble i allefall grundig avslørt. Det der med å vinne årets unge trener er ikke nødvendigvis noe kvalitetstegn viser det seg. Er vel kun Fagermo som har hatt brukbart med suksess.
Ingen påstår dog at dette er lett.
Men nå er jeg spent på hva klubben velger videre. Hvis vi ikke rykker opp, henter de en trener med erfaring fra opprykk, eller vektlegger de andre kriterier?
Jeg tror det vil være stor forskjell på den trenerprofilen vi trenger avhengig av hvilket nivå vi skal spille på neste sesong.