Dette er faens så tungt ... og måten vi har tapt på gjør det naturligvis ekstra tungt ... Man kan kanskje tåle ett sånt tap, to sånne tap, men tre sånne tap ... Det er grenser for hva et menneske skal oppleve av motgang og urettferdighet ... og det blir ikke spesielt lettere av å måtte forholde seg til en mann, kjemisk fri for raushet, som ikke engang kan innrømme det alle ser. Han hadde ikke hatt noe å tape på å innrømme at en av disse situasjonene muligens var med på å påvirke sluttresultatet. Han velger å ikke gjøre det. Og så får man plutselig vondt for den lille stusselige mannen ... *Han kan ikke det bra* ... Og det der trenger jeg ikke! ... Håpet nå er at Bob blir så innbitt på å gruse den jævelen at han tar minst ett år til!