Jeg sitter igjen med veldig mange følelser etter gårsdagens kamp, noe sikkert alle andre gjør også, og tenkte vi kunne bruke en tråd til litt refleksjon.
Hvor langt nede var vi ikke etter den forferdelige kampen mot Enga i fjor? Jeg var hvertfall helt knust. Det gjør dager som i går enda større. Som Ingo har sagt, kan vi egentlig takke høyere makter for nedrykket. Dette er noe rart å si, og jeg tror ikke vi sier det hvis vi noensinner rykker ned igjen, men den prosessen klubben har vært gjennom, har vært utrolig viktig. Jeg tror også det var helt elementært at vi klarte denne bragden på første forsøk, at vi ikke ble noe 1. div lag. En sesong som dette, med knokkelkamper etc. sveiser gutta sammen.
Nå har vi gått gjennom helvete sammen, og vi kom styrket ut av turen.
Visst blir neste sesong tøff, men den tid den sorg. I dag og de neste dagene skal brukes til å la denne festen synke inn. Kampen i går var faktisk et perfekt klimaks på en stor sesong.
Takk som faen, alle sammen.