Fra VGpluss for en stund tilbake som jeg ikke hadde sett, kanskje interessant lesning for andre og:
Slik er Gunnarsson-forsvaret
Flere e-poster, datert med dato og klokkeslett, er blant dokumentene påtalenemnda ikke har lagt avgjørende vekt på i Gunnarsson-saken.
Av Knut Espen Svegaarden
Flere e-poster, datert med dato og klokkeslett, er blant dokumentene påtalenemnda ikke har lagtavgjørende vekt på i Gunnarsson-saken. Utskrifter av e-postene er blant bilagene i påtalenemndas sak mot Vålerenga og Stabæk.
Spørsmålet er nå hvordan doms- og sanksjonsutvalget ser på saken.
I materialet VG har fått tilgang til, kommer det blant annet frem at opsjonsavtalen for da 15 år gamle Herman Stengel av Vålerenga fra Stabæk var uten forbehold om at også Veigar Páll Gunnarsson (31) gikk samme vei.Slik er tidslinjen, slik den blir presentert:
I juni bød Rosenborg 2,5 millioner kroner – ikke fem millioner som TV 2 meldte i sin første sending, og som fikk leve lenge uten å bli korrigert – for Veigar Páll Gunnarsson.
Saken startet dermed på en merkelig måte, da det selvsagt ser besynderlig ut å selge til en klubb for en million hvis budet fra en annen er på fem millioner. Men dette er altså feil.
Det viser dokumenter VG har sett. I tillegg står det ikke i avtalen mellom Nancy og Stabæk at Stabæk må selge Gunnarsson videre til den klubben som byr mest, selv om det fortoner seg ganske logisk. I avtalen står det at Nancy skal ha 50 prosent av summen som islendingen eventuelt selges videre for.
Stabæk sa nei til Rosenborg i juni. På det tidspunktet hadde klubben orden på økonomien, og ønsket ikke å selge for den summen.
I juli endret Stabæks økonomiske situasjon seg dramatisk, på grunn av Telenor Arena og utkastelsen der. Klubben måtte plutselig skaffe til veie store summer for å overleve. I dokumenter til påtalenemnda, datert 30. juni 2011 og som VG har sett, står det at «salg av spillere til minst 12 millioner kroner» nå er prioritert.
I midten av juli snakker Vålerengas trener Martin Andresen og Stabæks sportslige leder, Inge André Olsen, sammen og blir enige om et møte. I Stabæk signaliseres det nå at «alt er til salgs».
18. juli har Olsen et møte med Andresen og Vålerengas sportsdirektør Truls Haakonsen. VIF forteller om spillere de ønsker seg; Veigar Páll Gunnarsson, Vegard Eggen Hedenstad – og Herman Stengel.
Hedenstad signaliserer raskt at han ikke ønsker et klubbskifte i Norge. VIF står igjen med Gunnarsson og Stengel. VIF mener – i dagens marked – at Gunnarsson, 31 år uten mulighet for videresalg, pluss svært høy lønn, er verd maksimum halvannen million kroner.
Stabæk sier at de må ha mer enn 10 millioner for Stengel, noe VIF ikke kan tilby. Da kommer diskusjonen om en opsjonsavtale fram. I tillegg er Stabæk interessert i å låne en av Vålerengas spillere.
19. juli kommer en bekreftelse fra Vålerenga på e-post til Stabæk på hva partene er blitt enige om på møtet dagen før. Det inneholder følgende:
Et kjøp av Veigar Páll Gunnarsson, på én million kroner, med forbehold om enighet om personlig kontrakt, at spiller selv vil, og at han passerer den medisinske testen. En opsjonsavtale på kjøp av Herman Stengel, verd fire millioner kroner. En eksklusiv rett på spilleren fram til 31. desember 2014. Blir han kjøpt innen 1. september 2011 er summen 10 millioner. Kjøpes han et år senere, er summen 12,5 millioner. Kjøpes han to år etter det, er summen 15 millioner kroner. Og: Videreselges Stengel fra Vålerenga innen 31. desember 2014 skal Stabæk ha 50 prosent av overgangssummen, minus de fire millionene opsjonsavtalen kostet Vålerenga. VIF har 24 timer på seg til å matche en annen klubbs bud på Stengel, hvis det kommer, for å tre inn i sin forkjøpsrett. Hvis VIF benytter seg av sin forkjøpsrett, trekkes de fire millionene for opsjonen fra beløpet. Går Stengel til en annen klubb, så har VIF tapt de fire millionene.
Det står ingen ting om at avtalen har forbehold, at den kun gjelder om VIF blir enig med Gunnarsson.
Avtalen om Stengel er juridisk bindende 19. juli. Ingenting i dokumentene VG har sett tyder på at avtalene er betinget av hverandre – noe som ville også vært ulovlig. Det tredje punktet i avtalen gjelder en spiller som Stabæk skal låne fra Vålerenga, og betale en lønnskompensasjon på 180000 kroner for ut sesongen. Denne avtalen betinger at spiller aksepterer. Senere samme dag kommer svaret fra Stabæk til Vålerenga på forslaget om avtale. Det står bare ett ord i e-posten fra Inge André Olsen: «Akseptert».
23. juli har Stabæks Lars Holter Sørensen et møte med Veigar Páll Gunnarsson. Islendingen får beskjed om at Stabæk nå har fått orden på økonomien (ved salg av Henning Hauger og opsjonen på Herman Stengel) og at Gunnarsson nå selv kan velge: Bli i Stabæk, gå til Rosenborg eller til Vålerenga. Dette punktet ble det så mye styr rundt i ettertid, at Gunnarsson – i et brev 17. oktober – signerte på at dette er tilfelle. VG har sett brevet.
26. juli – uten at Vålerenga er klar over det – forhandler Stabæk fortsatt med Rosenborg om en overgang for Veigar Páll Gunnarsson. RBK byr 5,25 millioner for en pakkeløsning med Gunnarsson og svenske Johan Andersson.
27. juli svarer Stabæk at RBK må presisere fordelingen av summen på de to spillerne.
Samme dag svarer RBK med å prise Gunnarsson til én million og Andersson til 4,25 millioner – inkludert fem prosent i solidaritetsmidler. Johan Andersson informerer Stabæk om at han ikke ønsker å melde overgang til Rosenborg.
29. juli matcher Vålerenga Rosenborgs lønnstilbud for Gunnarsson, og spilleren velger Osloklubben i stedet. Overgangssummen er den samme: Én million kroner. Omtrent samtidig finner Stabæk ut at de likevel ikke har råd til å leie den spilleren fra Vålerenga som de ønsket seg. Hvis Rosenborg hadde fått akseptert sitt tilbud, kunne Stabæk sittet igjen med 9,25 millioner kroner – 5,25 millioner for Andersson/Gunnarsson fra RBK og fire millioner for en opsjon på Stengel fra Vålerenga.
Nå ble det i stedet fem millioner fra Vålerenga.
PS! Leder av Påtalenemnda, Egil André Berglund, hadde følgende kommentar til VGs opplysninger i går kveld:
– Dette kan jeg ikke uttale meg om.
