Slik jobber Stabæk med talentutvikling
BEKKESTUA (VG) – Barcelona-posession, gutter! Ved Nadderudhallen står André Wilsgård og roper ut sine instrukser til Stabæk-spillerne, født i 2002. Alle vet hva de skal gjøre, alle 18 utfører jobben profesjonelt – som de har vært lært opp til, mange helt siden de var sju år gamle.
AV KNUT ESPEN SVEGAARDEN FOTO: KRISTER SØRBØ
PUBLISERT 19.06.2017 - OPPDATERT 19.06.2017 00:06
For dette er Stabæk-modellen, den klubben staket ut da de skjønte at de måtte tilbake til Nadderud fra Telenor Arena i 2012. Det er denne modellen som har gitt klubben status blant unge spillere i Oslo og Akershus, og som blant annet har ført til at Stabæks sportssjef Inge André Olsen har uttalt:
«Lykkes vi ikke med å få A-lagsspillere fra årgangene 2001 og 2002, så har vi bommet voldsomt på opplegget vårt.»
58 spillere som har vært innom junioravdelingen i Stabæk siden 1983 (18 sesonger), har spilt på toppnivå i enten Stabæk, en annen norsk klubb eller i utlandet.
Og 21 spillere har representert klubben på landslagsnivå (U15-U21) i 2016/17.
FRA NADDERUD TIL TELENOR – OG TILBAKE
Stabæks akademi-satsing, på spillere fra 7–19 år, koster klubben 12 millioner i året, ifølge sportssjef Olsen. Men for å forstå Stabæk-modellen, så må vi litt tilbake i tid.
Stabæk kom seg opp og fram i det norske fotball-landskapet på 1990-tallet ved hjelp av visjonære ledere som satset og som satte seg mål mange ikke ville våget. Etter cupseier i 1998 og 10 sesonger i Tippeligaen (1995-2004), måtte Stabæk ned. De rykket opp igjen i 2005, og 2006 var et viktig år: Ikke bare etablerte klubben seg igjen i Tippeligaen, men klubbens G-16-lag vant Interkrets, med spillere som Mikkel Diskerud, Thomas Rogne og Isak Scheel på laget.
Året etter, i 2007, ble det for første gang skrevet ned en plan for talent-satsingen i klubben, med klare punkter for hva Stabæk skulle være best på. Samtidig var A-laget, under Jan Jönssons ledelse, blitt såpass godt at det gikk flest ressurser dit.
I 2008 skjedde det mye: Det ble bestemt at Stabæk i 2009 skulle flytte inn i Telenor Arena, samtidig vant Stabæk Tippeligaen for første gang, mens klubbens G-18-lag vant NM-finalen, mot Viking 4-3, også det for første gang. Dette var et juniorlag av fineste årgang, 1989, 1990 og 1991, med spillere som nevnte Diskerud, Rogne og Scheel, samt Ola Kamara, Tor Marius Gromstad og Vegar Eggen Hedenstad.
Året etter kom Jørgen Skjelvik, Torstein Andersen Aase og Jørgen Hammer. Fremtiden så ekstremt lys ut.
STAMMEN FORSVANT
Stabæk klarte ikke helt å følge opp i 2009, men 3. plass i serien samt nok en juniorfinale (tapte 1–3 mot Rosenborg) var sterkt. Og spillerne født 1989, 1990 og 1991 var alle på full fart inn på A-laget. Så kom smellen. To år senere måtte Stabæk ut av Telenor Arena, og i 2012 rykket klubben ned. For å overleve hadde Stabæk, blant annet blitt nødt til å selge de som skulle bære laget videre: Mix, Rogne, Hedenstad og Skjelvik forsvant. Tilbake sto klubben og måtte foreta noen avgjørende valg.
– Det var i 2011, da vi måtte ut av Telenor Arena og tilbake til utdaterte Nadderud, vi spurte oss selv: «Hva skal vi måles på nå?» Det vi gjorde, var å sette opp en femårsplan, fra 2013-17, lage et akademi og investere i fremtiden, forteller Inge André Olsen, som selv var med å rykke ned i 2004, opp i 2005 og som har vært Stabæks sportssjef siden 2010.
MÅLSETTINGEN
De ambisiøse målene ble skrevet ned (oppnådd/ikke oppnådd)
* 50 % av spillerne skal være egenutviklet. (Oppnådd, 58 % i 2017)
* Vi skal rykke opp igjen i Eliteserien i 2013. (Oppnådd).
* Vi skal bli i Eliteserien i 2014 (Oppnådd).
* Vi skal på øvre halvdel i Eliteserien i 2015 (Oppnådd).
* Vi skal topp fire i Eliteserien i 2016 (Ikke oppnådd)
* Vi skal til gruppespill i Europa League 2017 (Ikke oppnådd).
* Vi skal nå cupfinalen (Ikke oppnådd, semifinale 2014 og 2015).
* Vi skal selge fem spillere til store, internasjonale klubber (Oppnådd)
MEN MINST LIKE INTERESSANT VAR FØLGENDE MÅL:
* 10 juniorspillere under 20 år på landslag (Oppnådd, hadde 18).
* 1–2 juniorspillere flyttet opp til A-laget hvert år (Oppnådd).
ORDINAS BLE HENTET
I 2013, da handlingsplanen ble satt ut i livet, hentet Stabæk Toni Ordinas fra det spanske fotballforbundet. Noe av det Ordinas ble hentet for, var å koordinere øvelser, en måte å spille fotball på, gjennomgående i hele systemet, fra spillerne var svært unge.
– Det jeg er mest opptatt av hos unge spillere er farten – med ball, hvordan de beveger seg fremover. Men det går også på den mentale farten, hvordan du bruker hodet ditt. I tillegg kommer personligheten, om han tar ansvar. Og til slutt: Hvilken rolle spilleren passer inn i, forteller Ordinas.
I dag er spanjolen ansvarlig for Stabæks A-lag, noe som selvsagt er en fordel for akademiet. For Ordinas vet, bedre enn de fleste, hvor viktige unge spillere er for klubben. I tillegg sier han at han overhodet ikke er redd for å bruke de han føler seg sikker på at er god nok.
– Vi må kaste dem i vannet. De som håndterer press, de klarer dette. Som med Hugo Vetlesen, jeg var 100 prosent sikker på at han var klar. I tillegg tror jeg spillere som har vært i klubben lenge, har større muligheter til å lykkes. De har også et forhold til Stabæk, de har fått tillit over tid, og nå kan de vise oss at vi har gjort det rette. Hardt arbeid og lojalitet, sier Toni Ordinas.
ORDINAS DRØM
Og han har et klart mål, eller kanskje mer en drøm:
– Et Stabæk-lag i Eliteserien, med 11 mann fra vårt eget akademi, sier Ordinas – og smiler ikke. Han er dønn seriøs.
Dønn seriøs er også Hugo Vetlesen (17), den første spilleren fra 2000-årgangen til Stabæk som har spilt A-lagsfotball, og det på sentral midtbane. Vetlesen er ikke spesielt stor, fysisk. Men likevel har han klart målet sitt. Vetlesen kom til Stabæk da han var 12 år, fra Haslum.
– Det var nok en ganske smart alder for meg å dra til Stabæk på. Jeg var klar da, sier 17-åringen – som aldri var det største talentet i sin årsklasse. Men han var definitivt et talent.
OVERRASKELSEN
– Noe av det som drev meg fra jeg var liten, var å få sjansen et trinn opp, trene og spille med dem som er født i 1999. Det klarte jeg, det pushet meg, alltid å se et steg opp og fram, sier Vetlesen. På spørsmål om han vet hvordan han ble god, er svaret interessant:
– Jeg presterte litt bedre, dag for dag, og jeg brukte de mulighetene jeg fikk. Fordelen med akademiet til Stabæk er at det er veldig flinke trenere for alle lagene, trenere som raskt ser hva du trenger å jobbe ekstra med. Jeg var aldri av de største, men fikk alltid høre at det ville komme når jeg begynte å vokse, smarte meldinger her og der fra trenerne. I tillegg har jeg alltid tålt mye trening og har unngått skader. Men jeg trente ikke mye styrke da jeg var liten. Det er ikke så hensiktsmessig mens du vokser, forteller en moden 17-åring.
Er han så overrasket over spilletiden på A-laget i 2017?
– Målet var å få noen innhopp. Men så mye spilletid som jeg har fått, det hadde jeg ikke trodd, svarer Vetlesen.
LEOS TID I STABÆK: SUKSESS
Pål Berg har vært i Stabæk i mange, mange år og sett de fleste talentene klubben har hatt. Han er ekstremt imponert over fremgangen til Hugo Vetlesen.
– Han var bak i køen. Men på et visst tidspunkt bare raste han forbi andre. Han har noe eget ved seg, sier Berg.
– Det overraskende er at han har klart seg så godt fysisk, men potensialet har alltid vært stort, sier Øyvind Leonhardsen – som så Vetlesen første gangen som 10-åring i Haslum. Fra 2014–16 jobbet «Leo» i Stabæk. Han hadde ansvaret for 2001-årgangen, og han avsluttet med å vinne Interkrets G-16 – med sine 14- og 15-åringer. Det er sterkt.
– Det som er bra med akademi-modellen i Stabæk, er at du tidlig jobber systematisk, både med enkeltspillere og lag. Sånne miljøer trenger norsk fotball. Mange spillere trenger en ordentlig kamparena fra de er veldig unge, få referanser, både fysisk og mentalt, og det er en grunn til at Stabæk-lag har reist såpass mye ut for å møte god motstand, sier Leonhardsen – med 19 mål på 86 landskamper, og en lang karriere i Wimbledon, Liverpool, Tottenham og Aston Villa i engelsk fotball.
IKKE MEDLEMMER
Stabæks 2002-årgang er den første der det har vært satset seriøst på strukturert arbeid med spillere siden de var syv år. Det er den gjengen André Wilsgård, som trente Mikkel Diskerud og Thomas Rogne som 16-åringer, nå trener. Wilsgård forklarer hvordan Stabæk-akademiet jobber, helt konkret:
– De aller yngste, 7–8 år: Der er det viktigst å få trening til å bli en vane, jobbe med konsentrasjon og fokus.
– I alderen 8–11 år jobber vi mye med en mot en, begge veier. Det er viktig å orientere seg på banen, og spillerne «tvinges» nærmest til dette. Det jobbes også med det fysiske, fotrapphet og retningsforandring, for eksempel.
– Fra 11–15 år handler mye om spilestil, lære lagspill, hvordan Stabæk skal fremstå. Det blir viktigere å utvikle rollespillere.
-16-19 år – da kommer individet mer i fokus. Og rolle-delen utvikles ytterligere.
2001- og 2002-årgangene har allerede reist Europa rundt og spilt turneringer mot lag som Barcelona, Liverpool og Arsenal. Faren for metthet i ung alder, at du allerede har gjort «alt», kan den være til stede?
BLÅ MENTALITET
– Det kan selvsagt skje med noen. Men da har de heller ikke det som skal til. For listen er høynet. Og den gode matchingen vi får, den er også grunnen til at vi har så mange landslagsspillere, og det skal gi oss flere A-lagsspillere, mener André Wilsgård.
Det snakkes om «den blå mentaliteten». Det snakkes om å ha en plan for 7-9-åringer.
– Men det er viktig å vite at spillerne 7–11 år ikke er medlemmer av Stabæk. De kan trene her, men også være i sin egen klubb når de vil. For oss er det et tilbud, et tilbud til de som vil se om det kan hjelpe med gode trenere for å bli gode spillere, sier Inge André Olsen.
Alt koster. Å trene i Stabæk-systemet, for barn, koster rundt 15 000 kroner i året. I tillegg kommer alle mulige turneringer. Det blir fort flere titalls tusen.
VIL HA DET GRATIS
– Vi ser selvsagt at noen få talentfulle spillere kan falle utenfor på grunn av at de ikke har råd til å være med. Sånn vi ser det, bør det være gratis å trene og spille i Stabæk. Men foreløpig er ikke dette mulig å få til. Den dagen vi har en annen økonomi enn nå, eller vi får inn en akademi-sponsor, så vil det enten bli gratis, eller i hvert fall langt billigere, å spille fotball i Stabæk, hevder Inge André Olsen.
Og det står fortsatt noen punkter i planene som er tomme. Når økonomien er bedre, så skal Stabæk ansette både speidere (9-15 år og 16–19 år), samt fysiske og metodiske trenere. Men det har klubben i øyeblikket ikke råd til.
Det er mange regler i Stabæk. Skolen, for eksempel, er viktig. Og flere ganger har klubben sagt nei til at spillere skal trene med A-lag – fordi de henger etter med skolearbeidet.
MISTER DE BESTE
– Vi tar de vekk fra A-laget hvis de sliter på skolen. Vi vet også at det lønner seg å være smart, det overføres raskt til banen, sier Inge André Olsen.
En som ikke slet på skolen, men som ikke fikk kontrakt med A-laget i 2013, var Jeppe Moe. Så det finnes flere veier til målet. Moe reiste til USA og spilte college-fotball. Så kom han hjem igjen, hadde utviklet seg masse, og i dag har han kontrakt med Stabæk – og er en av de mest spennende venstrebackene i Eliteserien.
Men noen faller utenfor systemet, og Inge André Olsen er klar på at norsk fotball har et hull. For det er få alternativer for de spillerne som ikke får A-kontrakt når de er 19 år, men som fortsatt vil spille fotball – og fortsatt kan bli gode. Noen utvikler seg senere enn andre.
– Vi burde gjøre som Tyskland, ha en U-23-serie, mener Stabæks sportssjef.
Den kanskje største utfordringen for et system som Stabæks i dag, det er at de mister noen av de aller beste spillerne sine i så ung alder at de ikke får noe igjen for dem.
– Spillerne i alderen 15–17 som blir snappet opp, og vi ikke får noe igjen: Når du bruker så mange ressurser på en spiller, så må han legge igjen penger når han drar, det bør være en selvfølge, sier Inge André Olsen.
På treningsfeltet ved Nadderudhallen roper André Wilsgård fortsatt ut sine instrukser til 14- og 15-åringene. Det Stabæk driver med, det høres og synes godt i det norske fotball-landskapet. Og kanskje får Inge André Olsen rett: Det kommer en drøss med A-lagsspillere fra 2001- og 2002-årgangen til Stabæk – etter 2000-spilleren Hugo Vetlesen.
Den første kan fort bli en 2002-midtstopper: Nicolas Pignatel.
Og det er bra for norsk fotball.
