Jeg føler det nesten som et ansvar å dra på damekamp.
Vi skal støtte jentene våre. Selv om de har en annen spillestil enn gutta, har færre tilskuere og røtter fra nabokommunen tilhører de Stabæk nå. De spiller i blaatt og mørkeblaatt, og scorer mål i bøtter og spann.
For ikke å snakke om den genuine gleden man ser i spillerne når vi møter opp.
Smilene etter kamp, lovord til $$ i blogger, aviser og på SMS. Det er rørende, og motivasjon nok til å droppe den båtturen til middagsbukta man har tatt tusenvis av ganger tidligere.
Vi sees på lørdag.
Alltid Uansett.