Flexi Knut

Samtidig er det ingen som tar bedre straffer enn de som er iskalde... This. Sjeldent har det å "bry seg om klubben" vært viktig når man setter en straffe. Gjort er gjort. Mål er mål.

JADDA!!!

Er det gjeng døve som står og kauker ved mikrofonen til NRK, eller er det Glimt-supportere? De høres ut som en luftvernssirene når de prøver å synge i kor.

Nå blir det snart straffe imot...

Klassescoring!

Det er nok et poeng at omstillingen fra landslag til klubbfotball har vært stor, men det var vel uttalt fra Bobs side at det var nettopp en sånn utfordring han ville ha og at han ville "øve seg" på europeisk klubbfotball. Sånn sett visste vi hva vi fikk. Men jeg står fortsatt fast ved at jeg tror Bobs tilnærming kan funke, hvis vi bare får inn noen spillertyper vi faktisk trenger.

Dette blir jo på mange måter også et spørsmål om hva den grunnleggende fotballfilosofien til Bradley er. Jeg er fan av at man forsøker å legge til rette for en intuitiv spillestil, der man vektlegger at hver enkelt spiller må øve seg på å gjøre gode valg i den situasjonen han er i, og at spillere rundt skal gjøre det lettest mulig for ballfører å gjøre et godt valg, men at spilleren også skal få gjøre det han er god på. La spillere "uttykke seg", som Solskjær sier. Nå kan man jo selvfølgelig spørre seg hvor god uttelling han har hatt med den filosofien, men jeg tror han har tatt med seg noe viktig fra tiden i United, nemlig at man har et ansvar for å spille hverandre gode. Hvis hver enkelt spiller skal få utnyttet sin styrke, må medspillere bevege seg og spille sånn at disse sidene kommer frem hos lagkompisen. Dette krever hard disiplin, men gir også spillerne frihet, som jeg tror er utviklende i det store og det hele. Det er godt mulig at det å drille et angrepsmønster fra dag én kunne gitt bedre resultater med vår tropp, men det er antageligvis ikke det Bradley mener er best på sikt. Når det gjelder det at vi skal ha trent for hardt i vinter, kan jeg ikke fatte hvorfor dette kommer opp som et argument såpass ofte. Treningsmengdene til (enkelte) europeiske toppklubber har utviklet seg relativt mye de siste årene og kravene til grunnleggende fysikk blir større og større. Nesten alle europeiske ligaer varer i 9 måneder og mange har mer enn én cup, i tillegg til at mange spiller europacup. Allikevel har man treningsøkter som varer fra 9 om morgenen til 18 på kvelden, i tillegg til en ganske intens pre-season. I Norge varer serien i 6 1/2 halv mnd., i tillegg til at spillerne har en innlagt sommerferie - og nesten uten unntak hører man jo om norske spillere som kommer til utlandet og melder om "mye høyere intensitet på treningene og et mye høyere trøkk en det jeg er vant til". Nå er jeg riktignok ingen ekspert på det feltet, men i ca. alle idretter er det en korrelasjon mellom treningsmengde du legger ned og resultat du høster av det. Hadde vi hatt en bråte med belastningsskader, så kunne jeg vært enig, men hvordan det å være godt trent skal være en ulempe blir en gåte for meg.

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre her nå. Og den svartmalinga er jeg ikke med på - jeg syns vi tidvis er gode i spill frem til motstanders 16-meter. Før man setter seg ned og legger opp en taktikk, er man nødt til å se på hva slags kvaliteter man besitter i troppen. I hvilke situasjoner presterer hver enkelt spiller opp mot sitt høyeste potensiale og hvordan sørger man for at vi kan få utnyttet ferdighetene til hver enkelt spiller best mulig? Hvilke kvaliteter besitter vi, som kan få ballen i mål. Ut ifra det bygger man en taktikk og begynner å tenke spillermønstre og relasjonelle ferdigheter, som igjen gir synergier, som du nevner. Men når kvalitetene er så få som de er, gjør det jobben til Bradley veldig vanskelig. Synergiene som oppstår vil ikke kunne gjøre noe med de fysiske og ferdighetsmessige forutsetningene som ligger i bunn. La oss si at Brustad, med sitt veldig begrensede reportoar, er opp i mot 100% når han får ligge ute på kanten og jage gjennomspill når motstaderen står høyt, mens han kanskje er nede i så lite som 20% når han må spille midtspiss i etablert angrep, ettersom han ikke får utnyttet farten sin i det hele tatt og da plutselig blir ganske ubrukelig. Målet må da bli å sette opp Brustad i de situasjonene hvor han er god, så ofte som mulig. Men etterhvert som motstanderne vet at de ikke skal gi han rom, så elimineres plutselig den trusselen. Man kan øve og øve på å bruke Boli og Brustad mot etablert forsvar, men det vil neppe lykkes, iom. at de da ikke får utnyttet det de er gode på. Drillo hadde jo i sin tid ikke et utgangspunkt i at han ville spille 4-5-1 med diagonalpasning med stuss i kamper mot overlegen motstand - han så på spillermaterialet og la opp en taktikk der vi fikk utnyttet våre styrker og motstanderens svakheter. Han kunne terpa langpasningen og stussen så mye han bare ville, men hadde det ikke vært for at pasningsfoten til Bjørnebye var strøken og at Jostein Flo vant 10 av 10 dueller på motsatt flanke, så hadde det aldri funka. I tillegg varierte han mye i spillestil, press og sentrering av spillet, alt ettersom hvor svakheten hos motstanderlaget lå, og i hvilken fase av spillet vi kunne utkonkurrere dem. Problemet, slik jeg ser det, er at vi ikke har noen klare styrker å spille på - og da blir utgangspunktet for å klekke ut en effektiv spillestil vanskelig. Og her kommer poenget med at jeg er motstander av at man skal ha et fast spillemønster, som man tviholder på. Se for eksempel på Jan Jönsson og tiden etter Stabæk. Han forsøkte å drille inn noe av det samme spillemønsteret i RBK ved å bruke Fredheim Holm i en Veigar-rolle og Prica i rollen til Nannskog. Det funka ikke, fordi ferdighetene ikke stod i stil med filosofien. Hadde man utnyttet troppen der oppe annerledes, er jeg rimelig sikker på at det skulle være mulig å utrette noe annet enn to bronsemedaljer. For tiden mener jeg vi er relativt flinke til å utnytte hver enkelt spiller (med unntak av Trondsen), men at det rett og slett ikke er noe å spille på i den avgjørende fasen, som gjør at vi ender opp med å spille en slags 4-2-4-0-formasjon. I tillegg besitter vi en del spillertyper som tradisjonelt sett er lite kompatible, og generelt lite komplementære ferdigheter. Får vi inn en spiss med klare styrker, vil det også bli lettere å legge opp til en plan om hvordan vi skal utnytte disse.

Passer som i "fits". Men nå skjønner jeg ikke helt hvor du vil. Jeg mener ikke at man ikke skal øve på etablert angrepsspil eller overganger og at spillerne skal finne ut av den biten selv - og det mener selvfølgelig ikke Bradley heller. Hadde det vært faktum ville det nok neppe gå upåaktet av både MLS, det amerikanske- og det egyptiske landslaget, og først bli oppdaget av oss i Stabæk. Prinsippene ligger der og det øves garantert på bevegelsesmønster i både etablert spill og overganger - poenget er jo at spillerene som skal utføre siste ledd i prosessen ikke er dyktige nok. Har man ikke spillere som er gode til å lure offsidefella og starte i tide, plukkes sjeldent gjennombruddsballer opp. Har man ikke spillere som kan holde på ballen med forsvarer i rygg, rekker man sjeldent å flytte opp spillere i tide. Har man ikke spillere som er sterke i kroppen og har god timing i lufta, så scorer man sjeldent på innlegg. Har man ikke spillere som kan drible av tre mann på egenhånd, får man ofte brudd imot når man forsøker på nettopp det. Har man ikke spillere som er gode til å score mål, så scorer man sjeldent mål. Sånn er det stort sett alltid.

Akkurat det er jeg helt uenig i. Uansett nivå mener jeg det å ha et fast spillemønster er en blindgate, uansett, om man vil bli bedre - særlig om man vil utvikle spillere. Men det blir på en måte en annen diskusjon. Poenget mitt er at, når man skal utarbeide en spillestil, så må man ta utgangspunkt i hvilke styrker og kvaliteter man besitter. Hvis ikke ender man opp som landslaget og deres "vi skal spille omstendelig posessionfotball, vi"-holdning, som man ikke har spillermateriale til i det hele tatt - i tillegg til at det er en filosofi som allerede begynner å bli utdatert i fotballverden. Uansett hvor innarbeida en spillestil er, blir den aldri bedre enn hvor godt hver enkelt presterer og hvor godt hver enkelt passer sin oppgave.

Problemet er jo bare at det hjelper fint lite å fortelle folk hva de skal gjøre, når de ikke besitter kvalitetene som skal til for å utføre oppgaven. Du kan fortelle Boli så mange ganger du vil at han skal ligge på offsidegrensa og lukte gjennombrudd hele tiden, og at han skal skyte kjapt med én gang det åpner seg en mulighet - han er simpelthen ikke god på akkurat det (enda). Jeg er enig i at det viktig å innarbeide mønster og bevegelser, men man må nødvendigvis også forholde seg til det spillermaterialet man besitter og ta utgangspunktet i de ferdighetene som finnes. Per nå så er det ikke lett å bli klok på hva man skal basere seg på av ferdigheter i det offensive.

Nå henger jo dette sammen og måten man velger å angripe problemet på får være hver sin sak, men min mening er hvertfall at det å gå på de avgjørende gjennombruddsløpene, lukte baller som detter ned i 16-meteren og gjøre distinkte bevegelser i boksen som er lette å forholde seg til for medspillere, er ferdigheter. I det minste en blanding av ferdigheter, fotballintelligens, intuisjon og dels rutine. Nannskog var en spillertype som var best når han fikk ligge på offsidegrensa og true konstant. Veigar var en spiller som var glimrende når han fikk oppspill og kunne holde på ballen i vente av løp som kom. Johan Andersen er en spillertype som gjør fantastiske løp fra dypet (når han har dagen). Som du sier, så handler et angrepsmønster vel så mye om å utnytte kvalitetene til hver enkelt, som å ha et lagt mønster til en hver tid. Problemet vårt, som jeg ser det, er i dag at vi ikke har noen offensive spillere som er dyktige/flinke nok til å gjøre disse distinkte bevegelsene i boksen - mot Brann spilte vi oss flott opp til 18 meter, gang etter gang, og derfra og inn så det ut som spillerne stod å ventet på at noen skulle gjøre akkurat disse bevegelsene eller utslagene i boksen. Hadde vi hatt en spillertype som Andersson, så ville han tatt de løpene. Hadde vi hatt Nannskog ville han ligget skrått ute til høyre og veivet febrilsk etter å få ballen, så han kunne dundret mot mål. Uten å si et vondt ord om Boli, så har vi ingen spillere i troppen som er gode i boksen til motstanderlaget. Vi har spillertyper som gjør en utmerket jobb midt på banen, men that's it. Så før vi syr et angrepsmønster, mener jeg at vi trenger en nål.

Morten var helt rå i går! Gir meg fornyet optimisme med tanke på resten av sesongen. Når det er sagt, så er behovet for en spiss så skrikende at det begynner å bli latterlig. Vi er gode i spill frem til 18 meter og så er det som om man bare tenker "Hm.. her var det ingen å spille ballen til nå heller. Jøss". WE NEED A SPISS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

"Folk som skal være atleter ikke skjønner at dette er toppidrett" Så sant så sant Det fryder meg å lese. En holdning som burde bankes inn hos alle! Det har regjert 80-tallsholdninger i Norsk fotball ALT for lenge, nå.

Avgjorde virkelig Stokkelien kamper alene? Folk har virkelig et rosenrødt syn på fjorårssesongen, virker det som Han scoret mange mål og utgjorde en trussel i luftrommet, men han la da ned en ganske ordinær sesong, i likhet med resten av laget. Jeg mener vi trenger en type som kan fungere mer som en targetspiss, som er god til å holde på ballen - gjerne kombinert med gode avslutteregenskaper. Problemet er vel at sånne spillere stort sett er ganske attraktive for andre også.

Mulig jeg tolket IAO feil, men det virket som han først og fremst jobber med å forsterke midtbanen. Er det bare jeg som mener vi er greit forspent der og at 100% fokus burde være å finne en spiss?

YES! Kongemannen! Velkommen tilbake!

Det er nettopp det som irriterer meg. Når man har hørt om at Tom Nordlie "kjører spillerne alt for hardt", så er det ikke fordi at det er livsfarlig å trene hardt. Det er fordi det oppstår gnisniger og uro når norske spillere blir tvunget til å trene hardere enn de er vant til. Særlig i motgang - det er hvertfall min mistanke. Sånn. Da fikk jeg lira av meg litt dritt

...og når du ser lag som Dortmund, Mainz, Atletico Madrid, Chile, USA etc. etc. legge ned x antall kilometer mer enn det norske spillere gjør, samt kjøre to mann i press i store deler av kampen, så er det ikke fordi de har bedre tekniske spillere eller et annet genmateriale enn norske spillere. Det er fordi de trener mer, evt. hardere.

Såklart ikke. Men når innsatsen er så dårlig som den har vært i de siste kampene og det blir murret om uprofesjonell holdning og totalt forfall i ferien, begynner man jo å stille seg spørsmål. Dette handler ikke om å "ta gutta" - for min del føyer dette seg inn i noe jeg har klaga på før: norske fotballspilleres lite profesjonelle holdning til sitt virke, og det er mulig jeg reagerer unødvendig. Dette er jo forsåvidt en annen, større debatt, men jeg mener at norsk fotball har havna langt i bakevja når det gjelder å henge med i utviklingen innen moderne fotball - der det stadig blir viktigere å dekke store rom og legge ned et mye større antall kilometer enn tidligere. Det virker som fokuset på å utvikle seg teknisk og å mestre posessionspill har tatt fokus vekk fra hurtige omstillinger og å være godt nok trent til å kjøre full sprint på overganger når man vinner ballen. Ikke minst være godt nok trent til å kjøre høyt press med mer enn én spiller i mer enn et kavrter. Dette syns jeg vi var gode på i starten av sesongen, og da ble det meldt om at vi trente mye.

Ærlig talt. Halvannen time trening, fire dager i uka?! Jeg er ingen treningsekspert, men det der framstår helt latterlig. Jeg vet at ganske vanlig praksis for mange lag i Premier League er én fitnessøkt om morgenen, ny fitnessøkt før lunsj, restitusjon (gjerne på spillerhotell/treningsanlegget, kombinert med analyse og taktisk trening) og så fotballøkt klokken fire. Noen begynner å ta floskelen "viktig å ikke trene for mye, heller" litt for høytidelig virker det som.

Men det er noe i det at om vi klarer å omsette sjanser i mål, blir kampbildet annerledes. Ikke minst er det noe i det at man må score mål for å vinne fotballkamper.

Greit å ha litt nakkegrep på en annen klubb, for en gangs skyld. Vi trenger en farmerklubb.

Det kjennes vondt å si det, men etter noen uker med ren fotballglede i VM, med fullt fokus på spill og stemning, føles det trist å vende fokuset tilbake til norsk fotball - hvor det meste av fokuset er på hvordan klubbene skal få sin neste økonomiske quickfix for å overleve ut sesongen.

Håper så inderlig at han kommer tilbake i sommer. Ikke bare som midtstopper, men som videorepporter til hjemmesiden og en mentor for de yngste, som kan fortelle dem om hvor viktig sunne kjerneverdier og høyere utdannelse er, og ikke minst at P2 og Dagsnytt 18 er mye bedre å høre på enn P3!