Flexi Knut

Herlig at dette kommer fra en fyr som Staavi også. Dette kan rett og slett ikke vris til å bli avfeid som argumenter fra bortskjemte supportere. Dette handler om hva kommunen sitter igjen med for de pengene de velger å investere – og ikke minst alt det de risikerer å miste. Vi får håpe flere i Sandvika skjønner at det kan bli ekstremt dyrt å ikke heve blikket litt i denne saken.

Vi er alle enige om at dette er forbi idioti, at det bør straffes rettmessig og at hele greia er DØNN flaut for hele klubben. Men det å spekulere i navn basert på egne fordommer, er så UAKTUELT som det får blitt. Klapp igjen!

Lekkert! I 1994 ble vi slått ut av Jevnaker i cupen – samme året som nedre del av hovedtribunen stod klar på Nadderud.

Uansett hvem vi satser på som førstevalg, er vi nødt til å ha bedre dekning på stopperplass. Yaw tåler ikke en hel sesong, Pignatel er fortsatt såpass urutinert at han trolig trenger å hvile / ta pauser i perioder, og Mats er en nødløsning. Sånn jeg ser det, er vi syltynne.

En blokk av rutinerte gamlinger bakerst og mye spennende fremover i banen. Jeg liker det, jeg – begynner å minne om et klassisk Serie A-lag.

De verste populistene i Sandvika burde virkelig bli tvunget til å høre på mer av den ektefølte lidenskapen du viser her, @BelgiskBlaa – historier om drømmer, nye Bærums-generasjoner, lokal identitet og stolthet. Jeg frykter at det politikerne har lagt mest merke til det siste året, er yrkeskverulering fra folk som blåser i om det er en ballbinge eller Bærums fremtid som fotballbygd de radbrekker med bitre leserinnlegg som stinker av liten til ingen reell innsikt i saken. Noen av de politiske forslagene som har dukket opp vitner om like mangelfull innsikt og forståelse av hva prosjektet faktisk dreier seg om. Det er som om enkelte knapt har lest overskriften på saksdokumentene. For det å foreslå at kommunen heller skal bruke noen millioner mindre på å bygge et stadion med en kapasitet på 6000 tilskuere, det er bortimot det samme som å si at en barnehage vil bli billigere enn en ny ungdomsskole – hele poenget forsvinner, ungen ut med badevannet og alt det der. Jeg frykter at alle de tusenvis av bæringene som sitter med hodet i fanget akkurat nå, er folk som ikke har for vane å skrike ut om ting de misliker i kommentarfelt og leserinnlegg hver eneste uke. Likevel føler jeg meg ganske sikker på at denne majoriteten har adskillig mer å si for hvilken vei neste kommunevalg tipper. Jeg tror få kommer til å tilgi et sånt avtalebrudd, og jeg tror få vil være villige til å stemme på politikere som er så visjonsløse at de er villige til å skrote et samlingspunkt som vil få utflyttede eks-bæringer og nyinnflyttede i kommunen til å komme sammen og knytte bånd i flere tiår fremover. Det er synd at så få folkevalgte viser ryggrad så snart det dukker opp et par motforestillinger her og der. Men hva hadde de egentlig trodd? Uansett hva en kommune velger å bruke X antall millioner på, så vil det komme mishagsytringer – det ville det gjort enten det var snakk om et sykehjem eller et forskningssenter. Men som politiker er det din oppgave å ta beslutninger du tror på, og deretter få gjennomslag for disse. Ikke vente på å finne ut hva Budstikkas faste hobbyspaltister har å si om saken. Men når Bærums politikere så tydelig viser at vinglende populisme er deres melodi, så har vi ikke noe annet valg enn å la stemmene våre bli hørt klart og tydelig. La det hagle inn til Budstikka!

Jeg syns dette virker fornuftig slik ståa er akkurat nå. I tillegg tror jeg han kan passe godt inn i startelleveren. Han er rutinert, har ofte høy intensitet i spillet sitt og fungerer godt som innoverkant med en god venstrefot på høyresiden. Jeg tror det kan funke glimrende når vi vet hvor gode tendenser Sturla har vist i det offensive spillet sitt. Dermed kan vi på høyresiden både true med å gå innover og komme til avslutning, og velge å kjøre overlap med innlegg. Fungerer det som det skal, vil det skape mer trøbbel for motstanderen enn det vi presterte i fjor. Positiv!

Yes! Hall of Fame!

Sukker litt hver gang disse diskusjonene bobler opp igjen. Hvert år er det en ny «liten» klubb vi skal sammenligne oss med, fordi de akkurat den sesongen har lykkes bedre enn oss. Hvert år mener noen at nå har vi penger konto, så nå kan vi begynne å oppføre oss som en rik klubb igjen. Alltid er det noen som mener at vi bør ha etablerte spillere i hvert ledd som spiller sesong ut og sesong inn. Alltid er det noen som savner tiden før Telenor Arena og mener vi bør tilbake dit. Jeg sukker fordi det er å slå inn verdens åpneste dører. SELVFØLGELIG savner alle Stabæk-supportere dette. Det er ingen her som tenker «YES, endelig har vi lagt ambisjonene på hylla og blitt en traust klubb som kjemper om å havne midt på tabellen. Hurra! Jeg kjenner kun navnet på halvparten av spillerne i stallen.» Men det å komme med masse nostalgiske savn og selvfølgeligheter alle er enige i, er ikke det samme som å ha løsningen på et problem. Det kalles populisme. Finger – her har du litt jord: Vi var ikke så himla mye smartere enn alle andre i gamledager – vi brukte mer penger. Det gjorde vi fordi vi kalkulerte med økte inntekter i årene som lå foran oss. Vi hadde der og da råd til å gå i minus hvert år. I tillegg kunne vi lokke med ambisjoner om Europaspill på ny flott stadion. Vi har ikke kjente og kjære klubbspillere i hvert eneste ledd lenger fordi vi har en strategi som baserer seg på videresalg – enten det er juniorer eller etablerte spillere. Den strategien har vi fordi vi har regnet oss fram til at det er sånn vi kan overleve som klubb frem til vi styrker inntektsgrunnlaget vårt på andre måter. Blir spillere værende i A-stallen i ti sesonger med tre-fire kontraktsforlengelser i beltet, har vi med andre ord mislykkes i å holde oss til strategien vår – og vi går i minus. Vi velger å ikke overbudsjettere og ta stor risiko gjennom å basere oss på fremtidige inntekter, slik vi gjorde i tiden før Telenor Arena. Naturligvis gjør vi ikke det. Hadde vi gjort akkurat det samme nå, ville det bortimot vært en fullstendig skandale med tanke på hva vi har vært igjennom. Derfor holder vi oss til strategien vår – bruke mindre enn vi tjener på videresalg – frem til vi har fått oss et inntektsgrunnlag som tillater oss å legge lista høyere uten å gå i minus. Som Odd påpeker over her, er det ingen klubber med små midler som klarer å hevde seg i toppen over lengre tid. Noen satser hardt i et par sesonger, og klarer deretter ikke å opprettholde satsingen på grunn av økonomiske begrensninger. Man blir nemlig ikke rik av å havne på fjerde- og femteplass i et par sesonger på rad. Derimot koster det en del å opprettholde en sportslig satsing som har som mål å konkurrere med klubber som har dobbelt så stort budsjett som deg. Andre klubber treffer blink med årgangene sine, for så å miste de beste spillerne påfølgende sesong. Det er selvfølgelig ikke umulig å spise kirsebær med de største – så gode er de på ingen måte – men du bør har økonomisk ryggrad til å tåle de påfølgende smellene du kommer til å pådra deg. Ja, det er kjipt å være en nøktern småklubb. Men så er vi også i en kjip situasjon. Og den forsvinner ikke nå man er lei av å høre om den – den forsvinner når vi gjennom år med hardt arbeid har bygd opp et godt nok grunnlag til å justere på forretningsmodell og strategi. Derfor sukker jeg når folk heller vil lene seg tilbake og blåse av pengene på en liten fest nå.

Aha. Veum han som kom inn sentralt, da?

Olav Lilleøren Veum, mon tro?

HERLIG mål! Klasse, rett og slett. Bergkampsk / Johan Anderssonsk av Ottesen.

Vi får oss en leksjon i kollektivt, helhjertet og strategisk press i hvert fall. Alle Raufoss-spillerne vet hvilke soner de har ansvar for, og hva som er formålet med pressjobben. Vår mer planløse jaging av mann og ball, med påfølgende halvhjertet løfting av fot, føles slapt til sammenligning. For å si det mildt. Alt for mange som står ti meter unna motstander og tenker «her skal jeg stå og dekke litt rom». Vi får satse på at det bare er et resultat av for lite drilling foreløpig – for hvis vi fortsetter å være så planløse i den delen av spillet, havner vi garantert ikke over midten i år. Det skal sies at vi har skjerpet oss en del i andreomgang. Og på den positive siden, så er vi kvalitetsmessig mange hakk over Raufoss.

Herman og Oliver bak en spiss som er flink til å ligge på offsidegrensa og snuse på bakrom, så vi får åpnet opp i mellomrommet. Herman og Oliver kan veksle mellom å trekke ut på kantene når vi trenger å skape bredde, og å trekke inn sentralt foran forsvarsrekka når vi stanger mot etablert, så Sturla og Jeppe kan komme seg opp og skape den nødvendige bredden. Samtidig har vi tre som dekker rom sentralt, der to har mulighet til å gå på løp inn i boks mens én holder igjen. Kall det 4-3-2-1, 4-3-3 eller hva du vil. Det får i hvert fall adressert noe som etter min mening var en stor utfordring forrige sesong: at vi for ofte ble liggende én mot én sentralt når vi mistet ballen og pådro oss kontring imot. 4-4-2 med rene vinger er en formasjon som gjør oss sårbare mot overganger – og det er ikke til å komme bort fra at overganger er noe flere og flere spisser spillet sitt mot. Tidligere var mange opptatt av å skaffe seg en ballvinner med stor arbeidsradius for å kompensere for dette i mer "gammeldagse" formasjoner, mens det i dag føles som om de fleste har skjønt at man sjeldnere pådrar seg overganger imot ved å ligge med minst tre sentrale i angrep – enten ved å ha en ekstra stopper som trekker opp eller å kjøre en ekstra mann inn på midtbanen. Jeg tror også dette er roller som vil kle Herman og Oliver godt, og da får vi også plass til både Kai, Kassi og Lumanza sentralt, med Solbakken og Lundal som pusher dem for plasser i startelleveren.

Savner virkelig den grønne armen og jeg syns helt oppriktig (er naturligvis helt objektiv her) at det er den kuleste designdetaljen på en norsk fotballdrakt noen sinne. Den ble lagt merke til, den gjorde oss unike og den hadde en helt klar funksjon og mening – armen frontet oss både som annerledesklubb og som miljøpioner i norsk fotball. Når det er sagt, så vil det føles litt hult å tre på seg en splitter ny drakt med grønn arm uten at klubben har en tydelig plan og en miljøsatsing vi stolt kan vise til. Noe som gir armen symbolsk tyngde utover å kun være et nostalgisk nikk til den tiden da Tommy og Tigern herja på Nadderud. Uten sin opprinnelige mening, vil en slik detalj miste mye verdi, så jeg tror timing blir viktig når klubben eventuelt velger å børste støv av den grønne armen igjen. Bare tanken på å høre «Stabæk gir høyrearmen for miljøet» runge over anlegget på ny arena, gir meg frysninger av det gode slaget.

Her begynner vi å nærme oss The People's Front of Judea vs. Judean People's Front. Stabæks forretningsidé henger jo selvfølgelig tett sammen med hvordan økonomien vår ser ut – og hvordan den har sett ut etter at vi ble et økonomisk gjenferd på Fornebu: Forretningsidéen til Stabæk er å utvikle spillere og tjene penger på spillersalg. En sportslig leder er heller ikke den som utvikler en forretningsidé. Sannheten som blir forsøkt solgt inn via kjepphesten som blir nevnt, er slik jeg forstår det at vi aldri hadde noen økonomiske problemer – men at det kun var IAO som på død og liv ville holde faste utgifter til et minimum og forsøke å holde Stabæk utenfor rød sone – mens styret i realiteten gav ham klarsignal til å hente spillere på lengre kontrakt. Eller hadde IA kanskje en egeninteresse av å låne spillere som vi ikke vet om? Her tar jeg gjerne et utfyllende svar, iom. at disse påstandene dukker opp gang på gang. Tidligere har det vært viktig å sammenligne oss med lag som Sarpsborg, fordi det passet narrativet. Det blir derimot ikke snakket så mye om dem lenger, fordi de i det siste har kjempet mot nedrykk. Nå er det viktigere å sammenligne oss med Glimt – det var derimot ikke for to sesonger siden, da også de kjempet mot nedrykk. På samme måte kunne vi jo også sammenlignet oss med oss selv da vi også hadde et par sesonger der vi tok medalje. Det eneste all denne sammenligningen viser, er at det ikke finnes noen enkel oppskrift for varig suksess uten en sterk økonomi i ryggen. Slik det høres ut i denne gjentagende fremstillingen, har jobben IAO gjorde med å unngå å binde seg til faste utgifter på fyllspillere og gråstein – og å samtidig jobbe på spreng for å få inn penger gjennom spillersalg – lite å si for den økonomiske handlefriheten vi har i dag. Tvert imot burde vi heller ha signert masse spillere på tre- og femårskontrakter SAMTIDIG som vi brukte alle midlene våre på å bygge akademi – forstår jeg det riktig? Da høres det jo i så fall ut som historiene om vanskelige år med tøffe prioriteringer i realiteten bare var vrøvl? Bjarmann har signert en del spillere på lengre kontrakt nå – de fleste er riktig nok unge spillere, og ingen av dem har vel strengt talt hevet nivået på startelleveren vår noe særlig? Det gjelder kanskje med unntak av én spiller: Gustav Valsvik som kom på lån. Her ligger vel også nøkkelen i måten IAO tenkte i forbindelse med spillerlogistikk – hvorfor skulle vi bruke masse penger på fyll når det ikke ga oss noen økonomisk gevinst i den prekære situasjonen vi var i? Kåre Hvermansen og Ola Nordmann fra lavere divisjoner ville ikke automatisk gjort oss til noe topplag og ei heller hevet nivået på treningene – i tillegg ville lønnspostene gjort at vi måtte selge enda en spiller etter sesongslutt for å berge budsjettet. Da kunne en lånespiller med høyere potensial kanskje være et safere kort. Når vi har en stamme med egne spillere som vi er nødt til å selge videre for å balansere budsjettet, er det viktigere å få inn spillere som kan heve nivået enn å spe på med fyll. Og uten penger til å dele ut femårskontrakter over en lav sko, var den beste løsningen å få inn spillere som kunne gjøre jobben på kort sikt, uten at det bikket Stabæk-budsjettet over i rød sone – slik at vi fikk holdt a-lag og rekruttlag i divisjonene sine. Nå når vi har mer økonomisk spillerom, har vi selvfølgelig råd til å spe på i bredden også – og så får vi se hvor det tar oss. Det finnes selvfølgelig nyanser her og masse rom for å være uenig i enkeltvalg – og det er utrolig enkelt å si at man er lei lånespillere. Men å få dette til å høres ut som IA var en en slags cowboy som elsket å låne spillere til tross for at han hadde penger til å handle, det er selvfølgelig bare piss. Det er på tide at denne anti-IA-kjepphesten blir lagt død.

Akkurat dette med mye vs. lite trening er en gjenganger siden tidlig nittitall. «Ja, RBK og europeiske toppklubber blir bedre av å trene hardt – men sjansen for å pådra seg strekk eller at noen føler seg tunge i bena, er høyere, så vi velger å ikke gjøre det.» Det virker som om det har blitt et innarbeidet mantra om at det er en avveining om hvor vidt man skal trene hardt eller ikke. Det er det selvfølgelig ikke. Det å etablere en treningskultur med gjennomgående høy intensitet, mer løping og hardere dueller, vil alltid gi bedre resultater på sikt. Selvfølgelig ikke i seg selv, men kombinert med en spillestil og et spillermateriell som matcher. Det krever hard disiplin fra trenere og en spillergruppe som tåler å bli pusha hardt. Hvis ikke spillergruppa stiller seg 100 prosent bak treneren, blir det raskt murring. Da synker ofte moralen, og prestasjonene følger raskt etter. Har spillergruppa derimot full tiltro til treningsopplegget, slik at de får hevet normalen med flere hakk, vil prestasjonene naturlig nok også raskt følge etter. Hever du det fysiske grunnivået over tid, er heller ikke sjansene for belastningsskader særlig mye større. Problemet oppstår når man sliter med å innarbeide en slik kultur og må gjøre avveininger for å få laget til å prestere best mulig på kort sikt. Å gi spillerne mer fri kan funke for å få opp stemninga i gruppa og å gi mer overskudd fram mot neste kamp – noe som kan gi resultater neste helg, men selvfølgelig bidrar til at du sakker akterut på lang sikt. Sånn som fotballen har utviklet seg de siste årene, med ekstremt tempo i overganger og press, er det rimelig naivt å tro at det faktisk kan "lønne seg" å ikke trene med så høy intensitet som mulig – problemet er bare at ikke alle trenere klarer å motivere godt nok, og å være tydelig nok i kravene som stilles. (Dette er ikke til forkleinelse for JJ, men heller en hyllest av det Knutsen har fått til.)

Demidov kom inn for MMS (Strømnes også hentet inn), Børkeeiet tok plassen til Lumanza (med Keita hentet inn som backup/utfordrer), og Sandberg kom etter hvert inn for Alvbåge. Med unntak av Boli, Njie og Vetlesen, så var også disse erstatterne de spillerne som gjorde det best på børsen den sesongen. Så kan man godt si at man kanskje forventet bedre erstatninger enn disse – jeg husker jeg til dels gjorde det selv – men jeg syns ikke det står i noen grell kontrast til det Bradley fikk å jobbe med i starten. I alle fall ikke når du sammenligner med typer som Grossman, Henderson, Stephens og Issah. Men med suksessen til Bradley kom også en ytterligere satsing, og da traff vi utrolig godt med typer som Dio, Asante og Yassine. Her var det vel kun Asante som kostet penger. Ellers satset vi med spillere som kunne heve nivået i en kort periode, som Edu og Annan, i påvente av at våre egne juniorer kunne utfordre om en plass. Hadde Ordinas oppnådd det samme i starten, og deretter stilt krav til videre satsing, så er det ikke utenkelig at han også ville blitt tildelt mer midler. Her føler jeg vi kommer litt tilbake til det som var poenget mitt i sted: Mantraet om at du skal forsterke i medgang, fordi du da har større sjanse for å øke verdien på det du bruker penger på – i motsetning til å gjøre masse grå og suboptimale kjøp når du er i en prekær situasjon sportslig. Det vil høyst sannsynlig bare bety høyere utgifter og flere nødløsninger du må deale med når du har slukket brannen på dass, og manglende midler til å bygge videre når ting etter hvert ser lysere ut. Uten lånespillerne under Bradleys andre periode, er det f.eks. ingen garanti for at Diomande ville prestert som han gjorde og vi til slutt kunne cashe inn på han. Så i mine øyne handler spillerutvikling vel så mye om å ha et godt nok lag til at unggutta faktisk må vente på tur – og lære – før de kan få en plass på laget – som det handler om å bare pøse på med unggutter og å gi dem spilletid.

John Alvbåge var på lån og spilte åtte kamper totalt for oss. MMS la opp etter sesongen, noe vi visste han kom til å gjøre. Lumanza streiket seg vekk. Og Ohi ble solgt nesten et år etter at Ordinas var ferdig. Så at vi solgte hele sentrallinja under Ordinas, det stemmer vel ikke helt.

Solgte vi egentlig så mange under Ordinas? Kommer ikke i farten på flere enn Meling og Lumanza som streiket seg vekk. Det var jo en del leiekontrakter som ble inngått under Bradley som gikk ut, men ... mulig jeg tar feil her. Ordinas kunne sikkert vært en fin mann å beholdt med tanke på utviklingen til mange av unggutta, og å erstatte ham med Henning Berg var jo åpenbart et feilskjær, men vi var jo også i en posisjon der sportslig dårlige resultater kunne fått store konsekvenser for oss som utviklingsarena. Jeg tror også man undervurderer hvor viktig det er å ha et lag som presterer godt for at spillere skal kunne utvikle seg effektivt. Ingen unge spillere utvikler seg særlig godt når de hele tiden er tvunget til å kjempe med kniven mot strupen, og når de attpå er omringet av medspillere som ikke er særlig mye bedre enn dem selv. Jeg er mao. ikke helt sikker på hva som ville vært best i det lange løp akkurat da. Men jeg er helt sikker på at man utvikler seg bedre på et lag som presterer godt og når man har topp medspillere rundt seg som man kan lære av – om de så bare er der for en kort periode. Så det at vi hele tiden må spille med talentene våre selv om det går dårlig sportslig, bare for at de skal få spilletid – det tror jeg ingen vinner på.

Hedenstad kan bekle begge backene samt en midtbaneposisjon, og er i tillegg en fyr med karakter og rutine. Yes, please.

Dette må være et av de svakeste overgangsvinduene vi har hatt på lenge. Grå masse.

Det jobbes hardt for å undergrave Jannes kvaliteter som trener her nå. Hittil har det kommet fram at han både kun opererer med en plan A, og at han bytter formasjon for ofte. Sannsynligvis var han egentlig ikke god forrige gang han var her heller. Hadde vi vært like konspiratoriske og på samme måte lett med lys og lykte etter positive tegn, så tror jeg jaggu vi hadde hatt muligheter til å vinne Europa League neste år.

Det virker som det er mange som har den oppfatningen av og innstillingen til Junker. Jeg er for så vidt enig i at det ikke er noe poeng i dvele for mye ved det, men jeg får liksom ikke den komplette avfeiingen til å stemme med mitt eget inntrykk av ham da han var her. Han skapte masse, var spillbar, jagde baller, rørte i gryta og åpnet rom på en måte jeg ikke har sett snurten av i år. Jeg syns også at Judas og Oliver kom mer til sin rett når de spilte sammen med ham.

Syns fremdeles det er litt underlig å kritisere Junker for at han ikke scoret nok mål for oss, til tross for at han scoret flere enn Boli på færre kamper og ble toppscorer for klubben på en halv sesong. At han ikke scoret i hver eneste kamp fra dag én hos en klubb som kjempet på nedre halvdel av tabellen i fjor? Elendig. Mange av målene hans kom jo i samme kamp – og å score mange i samme kamp, det kan jo ALLE gjøre, så han trenger vi ikke. Og nå som han snitter på én i hver match, så er han til syvende og sist egentlig en dårlig avslutter. Opererer det sportslige i klubben også med denne logikken, så er det i grunn ikke så rart at vi mangler spisser som scorer.