odd

Ser ut som Nadderud blir et nytt Ringeriksbanen: Prosjekt som alle egentlig synes høres bra ut. At the end of the day, når pengene må på bordet, nøler de. Men å være helt i mot er vanskelig, så derfor velger man det "billige" alternativet: Utredning. I stedet for å bla opp noen hundre millioner nå, kan de sette av noen dagsverk nå og da, og en halv million til et konsulentfirma som kan presentere en rapport i august 2022. Det er masse penger spart..

Med Kassi ute vil det jo være en god match, men mistenker vel kanskje at Sampdoria gjerne lar han bo videre i Italia. Hvordan skal vi fylle tomrommet etter Kassi? Det har vært kjipt å se han bli sjonglert rundt uten å utvikle seg i en fast rolle, men den fleksibiliteten ga oss også muligheter. Sentralt følte jeg vi hadde mange usikre, men at sjansen for at vi fra Lumanza, Skytte, Kassi, Solbakken, Kostadinov skulle få ha 2/3 spillere på høyt nivå føltes god. Nå har vi mistet et av loddene. Stoler vi på at Isaksen 2.0 og Lundal er gode nok til at vi "bare" må se på Kassis rolle som alternativ på kanten?

I fjor: Kinoshita: 173 minutter per mål Stokke: 200 minutter per mål

feilpost

Ser den. For Jeppes del tenker jeg Jonassen/Vogt er mer 1:1 backups frem til han er klar. Å regne inn Solheim som førstevalg der en måned eller to inn i serien, og etter det ha både han og Moe i kampform som konkurrenter om samme plass virker som litt sløsing. Når det kommer til å ha bredde, så er venstrebacken den minste bekymringen vår nå, med to OK alternativer bak Jeppe og Solheim.

Godt spørsmål! Og for å starte enda lengre bak, hva er egentlig startoppstillingen vår hvis alle er friske? Solheim - Yaw - Piggy - Moe ? Eller er Ottesen foran Solheim, og i så fall er Solheim foran Piggy eller Yaw? Kanskje er dette de som helst skal starte: Ottesen - Yaw - Solheim - Moe Uansett vil jeg tro at oppstillingen med Yaw skadet (som er det vi er litt redde for) er: Ottesen - Solheim - Piggy - Moe Skulle vi i tillegg få skade på en av de tre første, står vi fort igjen med (Solheim ute, som et eksempel): Ottesen - x - Piggy - Moe I disse oppstillingene, hvor er det vi tenker oss at en ny stopper skal inn? Vi trenger definitivt en stopper som kan dekke opp hvis vi har to spillere ute. Det kommer til å skje i løpet av sesongen. Hvem er neste fra Akademiet? Hvis Ringo treffer med beskrivelsen av Akinyemi som en "Øveraas-klasse" så synes jeg det høres ganske fornuftig ut. På slutten av forrige sesong, med Ottesen som førstevalg, synes jeg Øveraas var en helt grei backup som neppe kostet oss mye penger. Og en spiller som skal være "Andre backup" som stopper bør ikke koste for mye... Hvis vi sikter høyere, mener jeg at vi må på en spiller som er helt oppe og endrer på den første linjen. Altså en som skal gå foran både Ottesen, Solheim, Yaw og Piggy. Hvis de som er tett på laget føler at Yaw er lappet bra sammen etter høsten synes jeg det er kult om vi gir Piggy sjansen som førstevalg, og sikrer oss med Solheim eller Ottesen inn hvis han sliter så mye at vil trenge en liten pause. I så fall er det ikke kritisk å dekke inn annet enn bredden, og heller se an frem til sommervinduet hvordan helsen til Yaw og utviklingen til Piggy er.

"Målmaskin" er overdrevet de siste årene: 2021/21 Bengaluru: 15 kamper, ingen mål 2019/2020 Adelaide: 24 kamper, 6 mål 2018/2019 Erzurumspor: 12 kamper, 1 mål I Norge har det gått bedre: Eliteserien 2018: 30 kamper, 10 mål Obos 2017: 30 kamper, 28 mål Eliteserien 2016: 18 kamper, 2 mål Obos 2015: 26 kamper, 16 mål Eliteserien 2014: 10 kamper, ingen mål -- Totalt sett har han vært veldig effektiv i Obos. På toppnivå er det vel bare den ene sesongen der han klarte 10 mål for Glimt som har vært noe i nærheten av å skryte av?

På riktig nivå er vi nok helt enige 🙂 Senest denne uken leste vi om alpintalentet Thea Stjernesund (gullvinner i VM denne uken..) og hvordan ambisjonene nesten ødela karrieren før den kom i gang. Etter den fant hun ut at hun faktisk satte veldig høye krav til seg selv. Ikke nedskrevet på en fysisk liste, men likevel en liste med krav. Til hva som er fysisk godt nok, teknisk godt nok og hva slags forberedelser som er gode nok. Og i år har de trent mer og hardere. Listen med krav ble enda lengre. Og også vanskeligere å legge fra seg. – Og så gir man nesten opp fordi man ser ikke poenget med å prøve en gang, hvis man ikke har de tinga på plass, forklarer hun, mens hun gestikulerer engasjert. Det er jo interessant at "halvparten" av innleggene her handler om at vi må bli flinkere på det mentale, og den andre "halvparten" handler om at vi må sette knallharde ambisjoner. Hvis ambisjonene blir for urealistiske, gjør de bare hverdagen meningsløs. Men er ikke Stabæk klubben for de gærne menneskene med de hårete ambisjonene? Jo så absolutt! Men tenk litt tilbake. Hvordan ble ambisjonene frontet før? Det var de gale ildsjelene rundt klubben som frontet det. Jeg er for ung (hey!!) til å huske, men jeg kan ikke tenke meg at Flem og Skistad gikk rundt og tenkte de skulle spille 1. divisjon (som det het da). Jeg mistenker at litt av hemmeligheten var at det ble bygget en positiv hype utenfor det rent sportslige, og det sportslige fikk flyte på den hypen. For sportslig var det vel egentlig ingen som forventet noe som helst. Det var Ingo & co som var de gale menneskene som ville bli ledd av i avisen når laget tapte. Hva skjer med hårete ambisjoner nå? Jeg har inntrykk av at om @ingo sier "vi vil ha inn en klassespiss!" her på forumet, så tar det to dager før det første spørsmålet kommer: "HVOR BLIR DET AV KLASSESPISSEN DU LOVET OSS??????"

Hvis det var så lett som at høye ambisjoner ga gode resultater... d Da hadde det vel vært semifinale i CL for lenge siden?

Å skape gode enkeltsesonger har "alle" vist er mulig. Ta Glimt som de ekstreme nå. Strømsgodset og Sarpsborg. Stabæk rundt 2008. Tromsø var topp-4 tre år på rad fra 2010 (og topp 6 de tre årene før det). Å trekke frem at Ranheim klarte en halv god sesong blir nesten useriøst. (I 2018 kom de på en overraskende sterk 7. plass. For tabellen over siste halvdel av sesongen var de imidlertid nummer 15, og året etter endte de helt sist. Derav: En halv god sesong) For the fun of it, dette er antall plasseringer topp 8 siden serien ble utvidet til 16 lag i 2009: Rosenborg: 12 (av 12) Molde: 11 Odd: 10 Vålerenga: 9 Strømsgodset: 8 Brann: 7 Haugesund 7 Viking: 6 Odd og Haugesund får vi gi fortjent ros, men ellers er det de store klubbene som er der oppe. Også må vi huske at på samme måte småklubber som Glimt og Stabæk har slengere inn på toppen, har storklubbene slengere ned i bunn. Nedrykk har gjort at Brann og Viking kommer litt ekstra lavt på denne listen. Det er ikke umulig for selv småklubber å hevde seg i toppen. Det er ikke en gang umulig å vinne med utklassingsmargin, det viste jo Glimt. Det som virker vanskelig er å klare å gjennskape disse prestasjonene år etter år etter år. Ser vi på plasseringer topp 3, ser listen sånn ut: Rosenborg: 11 (av 12!) Molde: 8 Odd: 3 Strømsgodset: 3 Vålerenga: 2 Brann: 2 Stabæk: 2 Tromsø: 2 Glimt: 2 Ved siden av Rosenborg og Molde, er Enga og Stabæk de eneste lagene som har klart to plasseringer topp-3 spredd over mer enn 4 sammenhengende sesonger. Odd sine topp-3 plasseringer er tredjeplasser årene 2014 til 2016. Merk også at jeg kuttet listen der vi begynte med 16-lag i Eliteserien. Tar jeg med de to beste sesongene våre, 2007 og 2008, ser listen slik ut: Rosenborg: 11 Molde: 8 Stabæk: 4 Odd, Strømsgodset, Brann: 3 Går vi enda lengre tilbake i tid, vil Brann og Vålerenga passere oss om vi tar med til og med 2004. Så utlikner vi igjen om vi tar med til og med 2003. Siden den gang har Brann, Vålerenga og Stabæk 5 topp-3 hver. Rundt årtusenskiftet har Brann flere topp-3 plasseringer, mens vi er alene på 4. plass på denne listen om vi tar med til og med 1998.

Er dette den nye midtstopperen?

Hvor har du det fra at dette ikke er ambisjonen? Vi har vel en uttalt ambisjon om "ikke å sprenge banken". Jeg vet ikke, men jeg mistenker vel at de som jobber med det sportslige ønsker å gjøre det best mulig innenfor de rammene? Litt rart om de ser en spiller innenfor de økonomiske rammene, men tenker at han blir for god..

Enig. Så får vi se hva de får ut av sine "hvis'er". Lehne Olsen var jo super-hot da de rykket ned. Ville ikke han vært en perfekt signering for de fleste lag i Eliteserien? Så gikk han fra 8 mål på 26 kamper da de rykket ned, til 9 mål på 30 i Obos. Hva har de på topp i år? En toppspiss som man trodde han var i 2019, eller en middels Obos-spiss som han var i 2020?

Pass på å ikke tipse Haugesund, Strømsgodset og Tromsø om den planen! Mer seriøst: Det er vel å bra å ønske at vi skal være smartere, trene bedre osv. Det er jo det alt handler om. Er det noen lag i Eliteserien som ikke setter seg ned og tenker "Hvordan skal vi trene best?" "Trening er gratis!" og "Marginal gains!"? Det er ikke "bare" å trene mest. De som har blitt gode har ofte trent mye, men vi hører aldri om de som har trent mye og feilet. (Og det er også mange gode, selv i utholdenhetsidrett, som trener langt, langt mindre enn f.eks. Sundby) Det er ikke "bare" å være mest opptatt av detaljer osv. "Riktige typer framfor navn". Nå er jeg litt usikker på hvem vi har hentet som "navn" i det siste. Og hva som ligger i "riktige typer". Det er vel f.eks. liten tvil om at Strømnes var en profesjonell type og lederskikkelse? Var han "riktig type"? Man kan selvsagt gjøre en god og en dårlig jobb, men det er også mye tilfeldigheter. For å ta noen forsvarere vi har hentet de siste årene. Jonassen, Strømnes, Hernandez og Kirisov. I de to første føler jeg vi visste ganske godt hva vi hentet. Sikre kort som kunne bidre til å forsvare en plass i Eliteserien. I Hernandez endte vi med en back som kunne spilt på et topp-3 lag. Kirisov dro rett hjem. Da de kom, følte jeg det var en sjanse for at Kirisov skulle være en topp-3 spiller. Men med han gamblet vi. Og tapte. Som vi gjorde med Vihmann, Kirk og Rubio Rubin og Valencic. Eller litt tilbake i tid, se på forskjellen mellom Alanzinho og Diogo. Jeg tror ikke Schelvan & co hadde veldig ulik forventning for de to. Men resultatet ble veldig forskjellig. I fjor snakket vi om Glimt, slik vi tidligere har snakket om Sarpsborg og Godset. Er det noen lag som jevnt over har klart å holde seg topp 5 uten ressurser i toppklasse?

Som i all annen business er det lett å øke inntektene om man bare er villige til å øke kostnadene enda mer. Alle vet at vi på inntektssiden ligger langt bak mange andre klubber, allerede før vi begynner å se på premiepenger etc. Dvs at om Enga og vi betaler akkurat like mye for spillere og lønner dem akkurat like mye, så kan Enga bygge opp penger samtidig som vi går konkurs. Life sucks. Fotball er ikke økonomi. Det er mulig å prestere selv med mindre budsjetter. Men for å gjøre det enkelt: Om 16 klubber bestemmer seg for å ha ambisjoner om gull, er det fortsatt bare én klubb som lykkes. Hvilke forutsetninger har vi som tilsier at det er åpenbart at vi skal ligge rundt topp 5 hvert år, fremfor LSK, Sarpsborg og Kristiansund? (Eller Aalesund og Start som endte med å rykke ned..) (Og nei, ikke kom med 100000 innbyggere i Bærum. Vi VET at det i seg selv ikke gir verken mer penger eller flere tilskuere.)

Og der var Helland bekreftet for LSK, så da setter vi et lite ekstra pluss til dem.

For å hoppe fra økonomitråden. Det etterlyses at vi signerer kvalitet, så la oss ta runden og se hvilke lag som har fått til det så langt i år. https://www.eurosport.no/fotball/eliteserien/2020/fa-oversikt-bekreftede-overganger-i-eliteserien-2021_sto8063967/story.shtml Glimt har gjort Brunstad Fet permanent, så vet ikke om det teller. Ellers er vel Botheim det mest spennende. Molde fikk tilbake Sigurdarson. Jeg tipper «kvalitet», men kan være «over the top». I tillegg Fofana som det har vært skrevet mye om, og der det lukter grumsete oppførsel. Rosenborg har mistet mye (Adegbenro, Tore R., Hedenstad, Åsen, Helland (?) og Konate) og erstattet med svensker jeg ikke kan si mye om. (Trolig tar de en Fagermo og definerer Sverige som Trøndelag) Odd har hentet hjem Kitolano og Lekven, og Rolantsson. Førstnevnte er jo spennende, de to siste sendt på dør i Enga og Brann. Enga har satt penga på Layouni. Time will tell. I tillegg Henrik Udahl. Han er 24 og har levert én bra sesong i de to øverste divisjonene. Tidligere har han scorer mye i andre- og tredjedivisjon. Lillestrøm har hentet Åsen, en spiller som har vist kvalitet. Kanskje også Helland. Det er nok gode signeringer Ogbu var hypet i Sogndal i fjor, og kan kanskje ta steget opp i Eliteserien. Med litt godvilje regner vi han som talent tilsvarende Solbakken. Videre nedover er det så tynt at jeg bare nevner enkeltspillere. Viking har hentet Kabran fra Start. Han ble snakket opp da han kom til Norge, men har da ikke imponert? Delaveris er tilbake i Norge, denne gangen i Brann. Åpenbart et talent (samme årgang som Solbakken). Samtidig har han bare 576 minutter totalt med førstelagsfotball i Odd og Vitesse. Setter han rett i samme kategori som Solbakken og Geelmuyden. Godset med Fred Friday. Han var god i 2015 og våren 2016. Det siste transfermarkt har om han er 11 kamper for AZ u21 i sesongen 18/19. Ingen mål.. — Alt i alt, hvilke lag er det egentlig som har hentet «kvalitet»? Jeg rangerer ikke Rosenborgs svensker siden jeg ikke kjenner dem. Fofana er ikke på listen fordi han tross alt bare er 18, og overgangen virker uren. Da har jeg denne listen over mest «kvalitet»: 1) Sigurdarsson 2) Layouni (under tvil) 3) Åsen (erstattes av Helland hvis den går i boks) Det er ikke veldig mye spennende de andre har hentet heller...

Hvis vi tar vinterens vindu, er det Solbakken eller Geelmuyden du definerer som kvantitet fremfor kvalitet? Å hente «kvalitet» er ikke bare dyrt, det krever jo også at spilleren vil hit, fremfor Molde eller Rosenborg som kan garantere medaljekamp. Mener du vi skal overby så mye på lønn at spillere velger oss av den grunnen?

Worst case så blir han vel nødt til å permitere dem 50%, og bare ha dem på jobb når det er trening og kamp.

Det der blir en utfordring. En spekulasjon i rangeringene: Gruppe 1: Lumanza, Skytte, Kassi, Kostadinov Gruppe 2: Solbakken, Lundal Gruppe 3: Isaksen, Torgersen Gruppe 1 er de som i utgangspunktet starter, gruppe 2 er de som "alltid" kommer inn og gruppe 3 de som må overbevise veldig på trening for å få innhopp. Så tenker jeg at Solbakken (spesielt) burde være i den første kategorien i løpet av sesongen, og da må som Ringo sier noen ut. Er vårsesongen absolutt siste sjanse for Lumanza? Hvis ikke prestasjonene tar seg opp, så er det ut med han og opp med Solbakken? Videre lukter det jo at Kassi "som vanlig" blir brukt som kant mer enn sentral? (Jeg tenker han også som alternativ som spiss, men når han ikke fikk sjansen i fjor ser jeg ikke hvorfor han skal vurderes der i år.) Lundal fyller tross alt 21 i år, samme årgang som Vetlesen og Solbakken. Sånn sett debuterte han "overraskende" sent i fjor, men synes han kom greit fra det. Samtidig trenger han spilletid nå, så kanskje et utlån til Grorud eller Strømmen kunne passet han godt? Å være 6. valg inn i sesongen er ikke noen god posisjon... Isaksen har gått litt under radaren når vi har oppsummert. Vi hørte vel ikke noen jubelbrus fra Jerv i fjor høst, og om han ikke er nærmere laget når vinduet åpner igjen, så ønsker vi lykke til i HamKam eller KFUM? Han er enda et år eldre enn Lundal, og på et tidspunkt så vil bl.a. Torgersen passere han i køen.

Ingen forsøk på å skjule alle hvis'ene 🙂 Samtidig vet vi at ingenting er sikkert i fotball. Hvis noen klarer å finne en spiss som "garanterer" 12 mål på en sesong uten at han koster skjorta, så står vel alle klubbene i Eliteserien i kø. Av hvis'ene, tenker jeg slik: Jeppe virker å være akkurat den spilleren "alle" etterlyser. Gått gradene i klubben, etablert seg på godt eliteserienivå men ser ut til å mangle det som gjør at Gent eller CSKA kommer på banen. Jeg ser for meg at Jeppe kan bli den første spilleren siden Jokke Grimstad (nå må noen arrestere meg om jeg glemmer noen!) som har startet i klubben som guttespiller og så spiller hele karrieren i Stabæk. Han har kommet tilbake fra skader og motgang før. På den posisjonen har vi i tillegg Jonassen og Vogt tilgjengelig, så å hente inn en som plasserer Jeppe på benken virker unødvendig. Skulle vi komme over et kupp, type Hernandez+, så må det alltid vurderes, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at Jeppe skal være en del av førstelagsplanen i år? Pignatel, Geelmuyden og Solbakken setter jeg litt i samme kategori. Yaw sa på avskjedsvideoen at han mener Stabæk er den beste klubben for unge spillere som vil ut i Europa. Skal vi ha det som et mål, kan vi ikke sette de tre + Kostadinov for langt bak i køen. Å satse på unge spillere handler for meg om å gi dem spilletid litt før de er gode nok. Ikke å bruke dem når de allerede er blant de beste i serien. For Pignatel har vi allerede to veldig etablerte og gode stoppere i Yaw og Solheim. Førstnevnte er skadeutsatt, men likevel er jeg veldig usikker på hvordan stopperplassen bør løses. Å hente inn en spiller som rangeres bak Yaw og Solheim, men foran Pignatel, virker helt feil. Skal det noe inn her, må det være for å være førstevalg foran begge to. Det usikre kortet her er for min del Ottesen. Lovende takter i fjor høst, men ser det ikke som krise hvis Solheim blir førstevalg på høyreback, og Ottesen heller blir brukt som alterntiv som både stopper og back når det trengs. I så fall tenker jeg det er rom for en stopper som er så god at Yaw vrakes så lenge Pignatel leverer OK. På midtbanen har vi i tillegg til Solbakken en haug med usikre kort i de etablerte spillerne, og flere unge som bør/må få spilletid (Kostadinov, Lundal). Løser vi det ved å hente inn enda en spiller? Det vil gi enda mer rotasjon i laget. Jeg kan også se for meg at både Lumanza og Skytte presterer bedre med mindre press. Geelmuyden tenker jeg bør spille 25 kamper i år, men i starten mye som innbytter. "Problemet" da er at vi allerede har Azemi og Kinoshita. Jeg håper han ikke går bak begge de to. Som tar oss over til det største "hvis'et": Fitim Azemi. Hvis ikke JJ & co ser en 12+ målsspiller i han den neste måneden, håper jeg han sendes på dør. Det verste vi kan ha, er en Azemi som rangeres bak Kinoshita men foran Geelmuyden. På en måte er det bedre hvis han rangeres bak Geelmuyden også, og da er det jo ingen grunn til å holde på han. Så av hvis'ene føler jeg det er Azemi som er "problemet". Krysser fingrene for at han fortsatt er i klubben fordi trenerne ser han som den mulige spissen vår. Tross alt har han et såpass OK navn at det burde vært mulig å prakke han på noen andre (Glimt tok Botheim..) hvis vi ikke tror på han.

Egentlig er vi vel over i å diskutere troppen, men skit samme 🙂 Vi har fem "nye" spillere: Jeppe Moe har vært en av de beste venstrebackene i Eliteserien. Er han tilbake på det nivået, har vi en solid og viktig "nysignering. I 2016 scoret FItim Azemi 11 mål for Glimt. Ikke da de rullet over alt og alle, men en sesong de rykket ned og bare scoret 36 mål totalt. Får vi han opp på samme nivå, har vi en god spiss også. Altså ikke en spiller som må nå nye høyder, "bare" komme seg tilbake dit han var. Pignatel Jensen var stort sett regnet som lovende junior i hele fjor. Først i de siste kampene fikk vi se at han kanskje er klar. Er han klar? I så fall mener jeg vi må regne han som en ny spiller i troppen. Han er ingen Hanche ennå, men jeg føler meg sikker på at han ikke står noe tilbake for en signering av typen Strømnes fra Obos. Markus Solbakken har vært regnet som en av de mest spennende midtbanespillerne de siste årene. Det som er ekstra spennende her, er at vi har hentet en 20-åring som har spilt fast i tre (!) sesonger i Obos allerede. (Og i 2017, året han fylte 17 midtveis i sesongen spilte han 23 av 26 kamper for HamKam i 2. divisjon.) Det betyr at vi har en ungutt med mer førstelagsfotball, og på høyere nivå, de siste årene enn nesten noen andre i hans årskull. Dette kan bli veldig spennende! Herman Geelmuyden var vel noen år regnet som et av de absolutt største talentene i norsk fotball. Kanskje havnet han litt i skyggen i Nederland, men på sikt kan umulig et år i PSV ha vært bortkastet. Her kommer det en 18-åring som allerede har vært ute, fått smake litt på en europeisk toppklubb og trolig har reflektert mer over fotballkarrieren enn en 18-åring som har sust gjennom. Så har vi i tillegg Jesper Isaksen og Magnus Lundal som begge sikkert håper å spille mer i år enn i fjor. Alt i alt har vi da forsterket ganske bra? Jeg håper vi ikke fyller på med verken spiss eller stopper for å fylle på. Da ser jeg heller Geelmuyden og Pignatel. Men skulle det være en Demidov e.l. som plutselig blir tilgjengelig..

Eller vi kan si at frem til siste match, så hadde han et målsnitt på 0,27. Det var 28 andre spillere i serien med like bra snitt. Skal vi virkelig diskutere Junker igjen? Alle så jo at han hadde kvaliteter da han var hos oss. Det han sleit med, og hadde slitt med hele karrieren, var uttelling. Det er først denne sesongen han har levert målene som trengs som toppspiss. Det er levert på et lag som har scoret ekstremt mye mål, og der feks. Boniface var på et målsnitt på over 20 mål om han hadde spilt alt. Så var det sånn at vi valgt å ikke bruke penger på han. Åpenbart var han ingen billig mann, og basert på det som har kommet frem i media i det siste har han tydeligvis også vært veldig tydelig på at han ikke ønsket en karriere i Norge lengre enn strengt nødvendig. Livet går videre. Pr nå er jeg mye mer usikker på hva vi tenkte på da vi i 2019 kjøpte Kinoshita, enn da vi IKKE kjøpte Junker.

Han kunne vært med. Det gode året han hadde i Jerv, ble han nummer 5 på listen. Like mange mål som Aga hadde i fjor, og 9 færre enn Pontus Engblom året etter. Hvis vi tar med alle som ble nummer 4 og 5 også, tipper jeg vi ser enda flere spillere som ikke har levert på høyere nivå. Året etter var det f.eks. Vegard Lysvoll og Sanel Kapidzic som tok de plassene. Det vil alltid være noen som tar steget. Det er ikke sånn at det å score mange mål i Obos diskvalifiserer deg fra å kunne bli en god fotballspiller. Poenget var heller at det er mange, mange spillere som har levert gode tall i Obos, uten å ha klart skiftet til en klubb i Eliteserien. Dette var selvfølgelig forenklet. I tillegg til hva du nevner, så er jo alder en ganske interessant faktor å ta med. Vi får ta det som den forenklingen der er 🙂

Sånn av nysgjerrighet, hvilke spisser har egentlig klart å gå fra å være oppscorer i Obos til å fungere i Eliteserien? Jeg tok en rask titt noen år tilbake. -- 2019: Engblom, Castro, Güven. Castro synes jeg leverte bra for et dårlig Aafk i år, men ellers... 2018: Høiland, Fridjónsson, Mauritz-Hansen. Fridjónsson fulgte opp med svak 2019, men bra for Aafk i 2020. 2017: Opseth, Pellegrino, Eriksen. Opseth med bra vår i 2018. Pellegrino med dårlig 2018 og start av 2019. Blomstret i Kristiansund fra sommeren 2019. 2016: Engblom, Bamba, Stene. Bamba leverte for Kristiansund etter opprykket også. Mer varierende i Brann. (Ikke verdt prisen..) 2015: Engblom, Stene, Opseth 2014: Kirkevold, Mendy, Shroot. Kirkevold leverte OK videre. 2013: Aas, Khalili, Laajab. Laajab bra året etter også. 2012: Wiig, Vilhjálmsson, Gundersen. Vilhjálmsson fikk en fin karriere, men bare påfølgende året i Start han lå over 7 mål. 2011: Braaten, Aas, Karlsen 2010: Helle, Romøren, Marøy -- Jeg synes det passer godt å slutte gjennomgangen med vår egen Marius Helle. Det interessante her er at alle de som har fulgt opp en god sesong i Adecco/Obos med en god sesong i Eliteserien, gjorde det i den samme klubben. Det gjelder først og fremst Vilhjálmsson, Laajab, Kirkevold, Bamba, Opseth og til en viss grad Høiland og Castro. Av disse har noen også levert videre i andre klubber senere, men først altså etter en (eller flere) sesong i samme klubb som de rykket opp med. Et unntak er Pellegrino. Han er den eneste som både byttet klubb etter en topp-3, og har hatt sukesss videre. Det interessante da er jo at han byttet fra å være toppscorer i Mjøndalen, så slet han i Godset før han igjen leverte i Kristiansund.