JonasM

Jeg mener jeg skrev Geelmuyden på assist for det var en sykt deilig touch han hadde på pasningen til Normann Hansen. Jeg var sikker da jeg skrev det, men ble usikker nå. Skal prøve å få sett den igjen. Edit: Jeg tok feil. Det var Oliver Edvardsen som hadde flikken til Normann Hansen!

Han er syk.

Help! Var det Nouri som fikk til en slags avslutning på innlegget fra Thor Lange? Sånn... for 5 min siden? Eller Victorio?

Ikke noe problem! Jeg blir GAL av høydepunktsløsningen til direktesport. Hva er greia å ha det slik år etter år? Hakk i plata ...

Navnet skulle tilsi det, ja!

jonasmoen@gmail.com! Jeg har ikke noen slik kul, offisiell Stabæk-mail! Sleng på navn så jeg kan poengtere at du er fotograf!

Jeg er bare lykkelig at du vil! Så her får du kunstnerisk frihet! Hjertelig takk for at du vil! Edit: Liggende bilde! Nettsiden brukes visst formatet 16:9, oppdaga jeg!

Det er jo knall! Kunne jeg overtalt deg til å ta et mobilbilde fra kampen, som jeg kan bruke til en veldig enkel kampartikkel jeg skal skrive for stabak.no? Sitter innerst i Nesodden kommune og skal se kampen på direktesport ... kun om du har mulighet, altså! Og gidder! Hadde vært snilt! Veldig snilt, også!

Noen her som kommer til å se kampen?

Bilde fra feil side, riktignok. Men likevel en overlegen seier til Stabæk Support i dag!

Det byttes!

Tusen takk for denne tråden! Liten avsporing til å hedre enkeltpersoner så ønsker jeg faktisk å hedre Stabæk som klubb fra mitt personlige ståsted. Det jeg har elsket med å være fan av Stabæk, er at jeg er overlykkelig for hvert eneste poeng vi får. Jeg vokste opp med Rosenborg hjemme i stua, og husker jeg var forbanna om de ikke ledet serien samme når det var i sesongen, og alt annet enn tosifret seier var døden. Og det kokte over om de ikke kom videre fra gruppespillet i Champions League. Så møtte jeg Stabæk (takket være Jan Peder Jalland) og fikk en helt annen opplevelse av å være en supporter. Fra "primadonnaer" i Rosenborg, og umulige forventninger jeg satte til klubben, har jeg fått glede av "de små tingene" som faktisk gir mye mer glede i hverdagen, enn å koke over at det ikke ble 13 strake 1. plasser. Jeg skulle i møte med Jan Peder Jalland (daværende G19-trener) pluss en til, og på vei til møtet passerer jeg Stabæks A-lag som var på vei til treningsfeltet (februar 2009). Der sa de fleste hei til meg, uten at jeg hadde sagt noe, og husker jeg var veldig positivt overrasket! Og disse hadde nettopp tatt gull, og likevel var det ikke primadonnaer. Bare den lille gesten med å si hei, til en de ikke ante hvem var, gjorde at jeg allerede hadde stor respekt for klubben, før jeg egentlig hadde begynt. Jeg tror mye av gleden min til klubben handler om alt rundt. Alle opplevelsene, alle man har blitt kjent med. Utrolig mange fantastisk hyggelige folk i supportergjengen, og mange jeg har gode minner med i styre og stell da jeg var i klubben, og ikke minst Lars Jarle Mæhlum. Takket være han fikk jeg i det minste sett én Stabæk-kamp i år. Og til tross for tap var det godt å kjenne på stemningen, gleden ved scoringer (svima nesten av hver gang – true story, bare spør StabækLars), kjenne på stemningen, bli litt brisen på Blaa, før og etter kampen, og ikke minst hyggelig folk å le med etter kampen, slik at tapet ble vasket vekk og troen på bedre tider kom tilbake igjen. Det som imponerer meg er de supporterne som uansett, sesong etter sesong, kommer og bidrar til stemning i positiv retning for spillerne. Positiv støtte på kampdag er alfa omega.

Dette ligner da virkelig ikke på Belsvik? Eller ligner Wiggen på Kjønø bakfra? Denne personen har styrt fra sidelinja hele matchen.

Er det ikke bakhodet til Kjønø jeg har sett på sidelinja?

Det lille jeg så av første omgang så virket det som vi var litt bedre enn ellers, ikke bra, men bedre enn flere tilfeller, og Bolly med Haugen så ut til å jobbe og å bidra. Hva gjorde at de måtte av i pausen? Føler dette er en reprise her i dag av kampen mot VIF, er med i første, men forsvinner ut av alt i andreomgangen. Bytter vi oss ut av kampen? Skjer det noe i garderoben som snur mentaliteten? Eller er vi mentalt slitne? Eller fysisk?

Virker sånn. Kunne også stolt melde at Jeppe til vanlig er venstreback.

Etter hver kamp har jeg lett etter ørsmå tegn på at vi er på vei å forbedre oss – og til og med gitt meg optimisme, men i dag ble alt vasket vekk og trukket ned i dass. Selv ikke en god natts søvn vil trolig hjelpe på humøret og troen. Hvis vi overlever dette – at vi spiller i Eliteserien neste år – da skal jeg gå fra Nesodden til Nadderud.

Syntes vi endelig, for første gang på mange kamper, hadde en meget hardtarbeidende og godt fungerende midtbane fram til pause. Dessverre ble det helt krise i andre omgang. Hadde trua faktisk i pausen at dette kunne bli poeng, til tross for at vi mangler Wangberg og Edvardsen. Håper at vi får ned skadefraværet eller finner et godt alternativ på midten som holder i 90 min.

Da ser man hvor viktig lagkomposisjonen er, og spillere man kanskje ikke føler bidrar så mye kan faktisk være langt viktigere enn man tror. Jeg savner Normann Hansen ...

Ikke overraskende om han må ta noen pustepauser slik han dekker hele høyresiden, pluss litt til.

Deilig at vi leder, håper det holder inn. Grubler litt på hva som gjorde at vi ikke gikk for Kristoffer Normann Hansen for mange år siden. Husker han var på prøvespill i 2009 eller 2010 på G19, men ble ikke noe mer den gangen.

Jeg må bare skyte inn at jeg stortrivdes som frivillig i Stabæk på mediabiten og angrer ikke et sekund. Og til slutt ga det også en liten stilling i klubben. Det hele begynte med G19 (og Stabæk 2) hvor jeg var med på de fleste hjemmekampene (og noen bortekamper) hvor jeg filmet kampene slik at trenerteamet kunne analysere i etterkant, men også for høydepunkter til hjemmesiden. Takket være dette "hentet" StabækLars meg til A-laget for å bidra med intervjuer av A-spillerne etter kamp, hvor også treneren der etterhvert ønsket at jeg skulle filme kampene for analyse. Jeg har fått dekket hotellopphold på Hamar under JET-turneringene, fikk reise med A-laget til København for CL-kvalifisering, fikk se alle hjemmekamper gratis fra pressetribunen (og fikk nyte maten som var til pressen), fikk bli med på årsfester, ble kjent med spillerne, fikk se hvordan G19-spillerne utviklet seg til å bli A-spillere/utenlandsproffer. Det fantes også andre frivillige som bidro i mediabiten for Stabæk mens jeg var der. De fleste av disse (om ikke alle) jobber i dag i ulike stillinger i mediabransjen. Jeg har bare positive ting å si om å være frivillig for Stabæk. Og plutselig er man også kanskje mer enn bare frivillig, eller har noe fint å vise til på sin CV, hvis man er heldig. Eneste negative for meg var reiseveien. Ikke alltid bare positivt å bo på Nesodden samtidig som man er stabækofil ... EDIT: Jeg fikk til og med sesongkort av SS! Edit 2: Mediagjengen på kampdag samlet seg på kontoret til administrasjonen hvor vi fikk pizza og la planen for dagen. Dæven her kom det mange gode minner. Savner veldig den tiden, ja!

Leit! Sitter jo med en opplevelse at noen jobber mer enn andre på midtbanen vår (ev. har mer utholdenhet enn andre), så den statistikken hadde vært veldig interessant å se.

Finnes det et sted tall på hvor mye spillerne våre løper i snitt per kamp?

Alle trenere har vært uerfaren på dette nivået en gang, men alle må starte et sted. Og hver gang det kommer opp en såkalt uerfaren trener, så er det første angrep fra supportere når det går dårlig. Med tanke på vår tabellposisjon, arenasituasjonen, økonomi osv., så klarer jeg ikke se at vi kunne fått et bedre alternativ på trenersiden. Kjønø har ikke fått tid med laget som hovedtrener i en pre-season, men i første kamp som hovedtrener (uten alle nyervervelser), så var det klare forbedringer. Vår siste trener med mye erfaring på dette nivået hadde kanskje ikke alle de spillerne han ønsket, men brorparten av de han fikk hadde kanskje ikke den største suksessen? Og de taktiske valgene som ble gjort på banen, viste de stor erfaring på dette nivået? Jeg har alltid vært i mot å kaste treneren som løsning på problemer, men etter å ha sett stor forskjell i det mentale, viljen til å fighte, lagarbeidet osv. som har kommet etter trenerbyttet, så innser jeg at der tok jeg feil i dette tilfellet. Det vil være svært frustrerende å rykke ned, og jeg forventer at det jobbes iherdig i å unngå det, men jeg håper likevel vi har Kjønø med videre om så skulle skje. Jeg tror faktisk mye mer på nye, unge trenere, enn de som har kjørt seg fast i et gammelt mønster, og ikke klarer følge utviklingen i fotballen. Jeg kan ikke si noe om hva for jobb ledelsen har gjort, for jeg har ikke sittet på kontoret, men Kjønø har gitt meg troa på en forbedring. Det gjorde ikke Janne. Men skulle det derimot vise seg at jeg tar fullstendig feil på noe område, så skal jeg bite i det sure eplet og akseptere det.