Min farmor gikk bort med denne forferdelige sykdommen i 2015. Etter å ha blitt diagnosert på midten av 90.tallet.
Nå vet ikke jeg hvor lenge siden Ingo fikk beskjeden. Men jeg husker så godt hva som hjalp for min farmor igjennom mange år: glede! Ha ting, aktiviteter og folk som gjorde henne glad og ga henne håp om at morgen dagen blir en like god dag som den forrige.
Og som han så fint skriver selv er det nettopp det han skal bruke energi på. Gjøre ting som gir ham glede. Er så viktig.
føler med deg Ingo. Håper på fortsatt mange fine blaa dager fylt med glede og galskap.
bakom skyene er himmelen alltid blaa