Min historie er vel den i korte trekk den samme som Krish og Tore sin, men må få med at jeg hadde en farfar (hvil i fred) som elsket fotball. I 98 tok han meg med på Cupfinalen og det var utrolig gøy husker jeg. Siden var jeg på noen kamper i året, men først på slutten av 2002 og 2003 at jeg virkelig begynte å gå på kampene. Husker jeg beundret de som stod og skrålte på andre siden og ønsket at det var sånn på hovis også. Gikk lenge og lurte på å melde meg inn i $$ og til slutt måtte jeg jeg få meg sesongkort og medlemsskap.
Men det jeg kanskje husker best er av nyere dato. Skal ikke legge skjul på at jeg var en del inne på gjettum ultras og si sine sider og beundret tifoene deres. (Denne sesongen det altså) Dermed var jeg proppfull av motivasjon for å prøve meg litt på sånn jeg også, men fant fort ut at det er vanskeligere enn det ser ut. Men tilbake til det jeg husker best, "Alltid, Uansett, tifoet med to OH på vår side. Enkelt javel - men viktig.. for meg.
Glemmer ikke Brann kampen! Ekstase var det!