En og annen treningsnyhet, noen treningskamper osv, men strengt tatt; det er litt dødtid i Stabækland om dagen. I alle fall nyhetsmessig, noe man glatt ser på stabak.no, der det nå tok fire dager mellom nyheter som omhandlet Stabæk.
Vel, hva da med å fortelle din Stabækhistorie? Ikke alle kan skryte av å ha fulgt Stabæk siden vi var i de lavere divisjonene. Og ikke er det flaut å ikke ha vært med da heller. Hvor mange kan f.eks si at de har fulgt Frem-31 tett, om det blir det neste storlaget fra bygda vår.
Ikke unaturlig at jeg starter kanskje… Noen har sikkert hørt min før, men her er’n.
Første gang jeg virkelig husker å ha fulgt med og heid på Stabæk var sensommeren og høsten 1993. Laget kjempet mot Sandefjord ballklubb om opprykk til 1. divisjon. Selv befant jeg meg nordpå i militæret, og iom at dette var før internetts inntreden hadde vi kun tekst-tv å forholde oss til. Jeg var befal sammen med en type fra Sandefjord, og hver søndag var det sjekk av resultater og deretter glede eller skuffelse.
I 1. divisjon var jeg fortsatt borte første halvdel av sesongen, men fikk med meg noe på høsten, og husker kampen mot Strindheim som stor.
Jeg innrømmer gladelig og uten tegn til flauhet at Lyn er mitt lag nr. 2. Engang var det sågar mitt lag nr. 1. Skylden må faderen ta som fortsatt er Lynsupporter. Jeg vil dog med en gang si at disse følelsene ikke er 1% av det de nå er for Stabæk. Grunnen var kanskje mangel på tilhørighet, noe jeg definitivt har i Stabæk. Så da Stabæk begynte å røre på seg og sigurdlk og jeg begynte å vanke på kamper var jeg solgt. Jeg var allikevel litt spent første gang Stabæk møtte Lyn i eliteserien. Var jeg nå fullstendig over på den blaa siden? Det tok en tackling og jeg visste svaret.
Vel det var meg. Bortsett fra en ting. Noen av dere andre som har sunget ”Juba-Juba” fra midtsirkelen på Ullevaal i pausen mellom Lyn og Stabæk…:-)?