Tørr å innrømme at tårene begynte å renne nå, når jeg kom over dette som MIX hadde skrevet på facebook...
Tor Marius var den som lærte oss andre å stå oppreist,
som ikke sluttet å dele når det ikke var nok til alle.
Det var han vi gikk til når vi trengte en som kunne holde kjeft,
en som med sin varme humor tok deg på alvor,
og ikke slapp deg før en løsning var valgt.
Hvis Tor Marius bad deg gjøre noe, kunne du ikke si nei,
fordi vi visste at det var rett og alt som lå bak var uegoistisk.
Han var den kloke hærsjefen jeg kunne følge i tykt og tynt
Moralsk, i livet, var min kjære venn den jeg gjerne ville være.
Derfor vil jeg aldri forstå hva som skjedde nå.
Jeg kan ikke forstå at det ble mørkt - der som lyset kom fra.
Vi planla ferien vår bare noen før det ble mørkt,
Vi hadde jo avtalt hvordan vi kunne bli gamle sammen,
Det bare måtte jo bli bra, med en humor og apetitt som din
Du er elsket Tor. Av alle. Du har gjort oss til bedre mennesker
Kanskje får jeg aldri spilt med deg igjen.
For dit du skal er førsteellever'n nesten uoppnålig
Men jeg skal forsøke leve livet så jeg i det minste kvalifiserer i troppen din. (og kan kle meg i den samme drakta)
Vi kan ikke leve livet ditt nå,
Men vi skal ta vare på alle delene vi finner, og bære lyset ditt helt til fløyta går.
Takk til familien din som formet deg.
Takk til de som hentet deg til Stabæk,
Og på forhånd takk til drømmelaget, et sted over skyene hvor himmelen alltid er blaa.
Ta vare på min umistelige venn.