Kopiert og limt på mobil, satser på at det duger.
Her har barna proffe trenere
BEKKESTUA (VG) Som mange andre norske barn drømmer Mads (7) og Anders (8) om å bli fortballproffer. Men de færreste unger har en trener som er fulltidsansatt.
Av Kjetil Rakkenes Anda, Terje Bringedal (foto) 16. november 2014
Klokken er like over to på ettermiddagen. Kunstgressbanen bak hovedtribunen på Nadderud er i ferd med å fylles av barn.
De er en del av akademisatsingen til Bærum-klubben.
HAR EN DRØM: Mads Dahl (7, til venstre) og Anders Asdal Furnes (8) er en del av Stabæks fotballakademi og er fast bestemt på at de vil bli fotballproff.
For 12 000 kroner i året får barn og ungdom mellom åtte og seksten år delta på ukentlige treninger, ledet av utdannede trenere som er fulltidsansatt i klubben. Barna hentes på skolen med private busser, for å trene sammen med de andre talentene fra distriktet.
Glad for busshenting
Den ene bussen etter den andre ruller opp ved siden av det gamle garderobebygget ved treningsbanen.
Det er en utfordring å få det til å passe med barnas timeplan på skolen, sier Erik Rønstad og smiler.
Han er leder for akademiet i klubben og har siden 2008 utviklet dagens akademitilbud, etter at klubben hadde sett seg lei av et for dårlig helårstilbud for de barna som ønsket å satse på fotball. I tillegg har klubben et foreldrebasert tilbud for dem som ikke ønsker å benytte seg av akademiet.
Blant barna som busses fra skole til trening, er Mads Dahl og Anders Asdal Furnes på syv og åtte år.
Mads kan knapt vente med å komme i gang med treningen, men først må han legge fra seg skolesekken i garderoben. Han får vite at medspillerne ikke har fått i seg nok mat før trening, og deler broderlig av skolebrødet han har i sekken.
Det er veldig greit at vi blir hentet av buss, sier Mads, som ikke helt husker om han bor 70 meter eller 70 mil fra treningsbanen. Egentlig har han mer lyst til å spille fotball enn å prate med VG.
GÅR EN PROFF SKOLE: Barna på Stabæks akademi møtes etter skoletid for å spille fotball under veiledning av betalte trenere.
Bussturen er den del av pakken man betaler for. I tillegg kommer utstyr, sesongkort til herrelagets kamper, samt kostnader knyttet til kamper og turneringer. Åtteårsgruppen spiller nemlig ikke i noe seriesystem, men deltar på rundt én turnering i måneden.
Både Mads og Anders har planen klar, selv om de bare er syv og åtte år gamle: De skal bli fotballproffer. Det ville ikke vært mulig uten Stabæks satsing, mener de.
Jeg har mye å lære før jeg blir proff. Her får jeg trene mer, sier Mads.
Stabæk tror det er helt sentralt for akademitilbudet at det er fagsterke heltidsansatte trenerne, som jobber helt ned på åtteårstrinnet. Totalt har akademiet åtte heltidsansatte trenere, i tillegg til egen fysioterapeut. Staben er sammensatt av personer hvor flere er lærerutdannet ved siden av fotballkunnskapen som er tillært gjennom lang kursing og erfaring.
Og skulle du lure på hvor mye en heltidsansatt fotballtrener for barn tjener:
Vi tjener vel ikke så bra. Det går fra 380 000 i året og oppover, ler trener for G12 til G15, Andre Wilsgård.
Vil ha kjerneklubber
Blant trenerne er også tidligere proff og landslagsspiller, Øyvind Leonhardsen. Med flere år bak seg i blant annet Tottenham, Liverpool og Wimbledon, bidrar «Leo» med sin erfaring. Han er likevel klar på at ikke nødvendigvis dét gjør ham til en egnet utvikler. Selv tilegner han seg hele tiden ny kompetanse, og utveksler denne med de andre i staben.
Det er et hårete mål å bli best i Norden, men dersom vi skal kjempe blant de beste på utvikling, må vi gjøre noe annerledes, sier 44-åringen.
Likevel er det ingen garanti at det er rett å betale trenere for å gi åtteåringer et akademitilbud. Det finnes ingen fasit, er meldingen fra «Leo»
LEKEN GUTTEGJENG: I fargerike fotballsko rekker de ivrige akademistene alltid litt spill før treneren starter selve økten.
I år «uteksamineres» den første gruppa fra akademiets 812-årsgruppe, og tar steget over i ungdomsfotballen. Først da vil man begynne å se resultatene av arbeidet. Stabæk-gjengen oppfordrer andre klubber til å prøve samme metode, men er klar på at dette ikke er noe som passer for alle.
Vi tenker at toppklubbene i sine distrikt kan være kjerneklubb for området sitt, sier Wilsgård.
Både han og resten av akademistaben mener at statusen som fotballtrener for barn, må bli høyere i Norge. Lærere i skolen har kanskje den viktigste jobben som finnes, mener de, og at nettopp denne jobben kan sammenlignes med den som trenerne gjør hver dag i Stabæk.
Skal man oppnå høye karakterer i skolen må man jobbe beinhardt. Det samme gjelder om man vil oppnå noe innen fotball. Det er helt frivillig å være med på akademiet, men her ligger tilbudet for dem som ønsker å satse, følger Leo opp.
Gir bedre muligheter
Tilbake på treningsfeltet har trener Vemund Brekke Skard samlet alle 34 guttene som tilhører åtteårsgruppa i garderoben. Noen er syv år, men for gode til å spille sammen med de på sin egen alder. Garderoben er liten og trang, og det er nesten så gutta ytterst på benken faller på gulvet.
MANGE Å PASSE PÅ: Vemund Brekke Skard er tidligere spiller for Ipswich Town. Nå trener han barna i Stabæks akademi.
Brekke Skard er selv tidligere fotballproff fra England og Spania. Han mener man er helt avhengig av å spisse enda mer i Norge for å gjøre noe med prestasjonene internasjonalt.
Det viktigste er at vi gir alle enn bedre mulighet til å bli bedre i fotball enn hva det tradisjonelle opplegget gir. Det er nemlig ikke godt nok det vet vi alle, sier han.
Forbundet advarer Stabæk
Selv om Stabæk høster lovord i fotballforbundet, advares klubben samtidig mot å velge ut fremtidig toppspillere for tidlig.
I Norge Fotballforbund applauderes Stabæks akademitilbud, men NFF advarer mot å hente spillere fra nærmiljøene i tro om at man har identifisert kommende toppspillere.
NFFs ønske og holdning til spissede tilbud til 13-åringer, er at det etableres flest mulig kompetente miljøer i et nærområde, slik at alle spillere får et optimalt tilbud. Utfordringen blir å unngå at det er ett konsentrert miljø i et nærområde som skiller seg vesentlig ut fra andre, fordi utvalget av spillere da blir for smalt.
Det sier utviklingsdirektør i NFF, Alf Hansen til VG.
0,1 prosent
Han viser til en undersøkelse gjort i Tyskland, som sier at bare 0,1 prosent av selekterte 7-8-åringer fikk en fot innenfor et av de tyske landslagene. I Belgia og Frankrike er tilsvarende undersøkelse gjort, og viser at bare 1 prosent av 12-åringer i profesjonelle akademier ble profesjonelle fotballspillere.
NFF er for utvikling av spillere fra 8-årsalder, men i et perspektiv der treningseffekt og totalbelastning (antall organiserte økter) tas høyde for, sier Hansen.
Mange hensyn
I tillegg mener Hansen at det må tas en helhetsvurdering av hva som er best for eksempelvis en 13-åring, deriblant reiseavstand, forholdet til venner og tilbudet i den lokale klubben.
Erkjenner vi at talent er vanskelig å identifisere i denne alderen, vil et bredt tilbud gi bedre grunnlag for å finne de spillerne som til slutt ender i toppfotballen.
