Gullstrid, sparkinger og ekstreme omgivelser: Slik var Henning Bergs ville utenlandseventyr
Han har opplevd mer enn de fleste. I dette intervjuet snakker Stabæk-trener Henning Berg (49) om savnet av familien, 57 dager med Blackburn-kaos og hvorfor han kom tilbake til Norge.
LØRENSKOG/NADDERUD: Når Henning Berg instruerer Stabæk-spillerne på feltet på Nadderud, omgitt av nedslitte brakker og Eliteseriens tredje minste stadion, er kontrasten til de siste årene påfallende.
I Stabæk teller hvert poeng i kampen mot nedrykk. I Polen og Ungarn telte hvert poeng i kampen om gull.
Bergs trenerliv har vært innholdsrikt. Men nå er han tilbake i norsk fotball – syv år siden sist.
– Stabæk er en klubb som har fått mye ut av små ressurser. Det er et ungt lag med mange talentfulle spillere, og jeg tror det er et lag med bra potensial. For meg var det spennende, sier Berg til Aftenposten.
Spennende, men ikke helt etter planen. Da Berg var ferdig i ungarske Videoton for et drøyt år siden, ønsket han å ta fatt på en ny trenerjobb i utlandet.
Han fikk noen tilbud, forteller han. Men ingen som føltes helt rett.
– Det var noen ligaer i Europa jeg ikke kjente godt nok. Det var for stor usikkerhet og ville vært gambling. Når du skal jobbe med noe, er det greit å vite mer om kulturen, sier Berg.
Nå var han hverken Polen- eller Ungarn-kjenner før han gikk inn i klubber i de landene, men «der var det gode prater med klubbene før jeg begynte», forklarer han.
– Det var ikke det samme nå. Og når det gjelder andre tilbud, hadde jeg ikke lyst til å flytte til andre kontinenter.
Fakta: Henning Stille Berg
Født: 1. september 1969 (49 år)
Posisjon: Stabæk-trener fra juli 2018
Tidligere klubber: Lyn (2005–2008), Lillestrøm (2008–2011), Blackburn (2012), Legia Warszawa (2014–2015), Videoton (2016–2017)
A-landskamper som spiller: 100
Klubber som spiller: Vålerenga (1988–1991), Lillestrøm (1992), Blackburn (1992–1997), Manchester United (1997–2000), Blackburn (2000–2003), Rangers (2003–2004).
Eventyret i Polen
Da Berg kom til Legia Warszawa i januar 2014, var han ikke bare den første nordmannen til å trene laget. Aldri før hadde de hatt en utenlandsk hovedtrener.
I den polske hovedstaden tok han over en av de største klubbene i et land med nesten 40 millioner mennesker.
Et land med stolte fotballtradisjoner, men hvor bragdene fra den internasjonale scenen begynte å bli fjerne minner. Og en klubb der selv ikke serie- og cupgull var nok til å redde den forrige treneren.
– For første gang i min trenerkarriere hadde jeg et lag som hadde realistiske muligheter til å vinne serien og gjøre det bra i Europa.
Han likte det.
Den skjebnesvangre tabben
Og på første forsøk var han i ferd med å oppfylle klubbens store drøm om Champions League-spill. De hadde feid Ronny Deilas Celtic av banen, og nå sto bare vesle Maribor mellom Legia og fotballens gjeveste klubbturnering.
Trodde Berg. Men så raknet det.
Det ble oppdaget at en i Legia-administrasjonen hadde gjort en tabbe.
En spiller som fikk et rødt kort i Europa-spill sesongen før, kom inn rett før slutt i det siste møtet med Celtic. Han hadde stått over de tre kampene han skulle, og skulle derfor være tilgjengelig. Men fordi han ikke hadde vært registrert i troppen til de kampene han sto over, var det ikke gyldig.
Slik var UEFA-regelen, og slik ble det. Legia-leiren var rasende, men til ingen nytte. 2–0-seier ble til 0–3, 6–1 sammenlagt ble til 4–4 og tap på bortemålsregelen.
Berg er sikker på at de ville ha slått Maribor i den siste kvalikrunden. I stedet ble det spill i Europa League, der de tok seg videre fra gruppespillet, men så røk ut for Ajax.
– Ekstremt skuffende
Høsten 2015 var det slutt for Berg i Legia. Treneren er stolt av hva han fikk til, stolt av ligamesterskapet den første sesongen, cuptittelen den neste og triumfer i Europa.
Men den knuste Champions League-drømmen er vond å tenke på.
– Det var ekstremt skuffende da det skjedde. Det kunne blitt et ordentlig eventyr. At vi skulle ryke på en teknisk greie, var galskap. Det var regelrytteri som ikke hadde noe med sport å gjøre, sier Berg.
– Ville det endt annerledes for deg om det ikke hadde skjedd?
– Det vet jeg ikke. Resultatet var at da vi kom til overgangsvinduet den vinteren, måtte vi selge spillere. Hvis vi var kommet til Champions League, hadde vi kanskje ikke trengt å selge så mye.
Dro til Ungarn
Hverdagen i den polske toppfotballen er brutal. Mens Bergs trenerteam var i Polen, falt resten av trenerne i ligaen som fluer.
– Vi var vel dem som satt lengst. Jeg er veldig fornøyd med hva vi oppnådde der, sier Berg nå.
Etter Polen bar det til Videoton i Ungarn. Sesongen før hadde de havnet mange poeng bak ligavinneren, men klubben var hardtsatsende, og ambisjonen var gull. Bergs lag var nær, men de tapte på målstreken.
– Målet vårt var at vi skulle være med og kjempe, og vi var med hele veien. Vi var laget som scoret mest og slapp inn færrest mål. Da vinner du normalt ligaen, sier Berg.
Ungarn-oppholdet tok slutt etter ett år.
– Da vi skulle tenke på neste sesong, var vi litt uenige om veien fremover. Det var bedre å avslutte da, enn å gi seg tre-fire måneder senere.
57 dager med kaos
Berg visste hvordan det var å få sparken. Mest brutalt var det i engelske Blackburn.
Dit kom han november 2012 – drøye 17 år etter at spilleren Henning Berg var med på klubbens Premier League-triumf.
Som manager kom han til en klubb som var blitt overtatt av indiske kyllingprodusenter, og som hadde rykket ned til Championship.
– Det var kaos, sier Berg og rister på hodet.
– Jeg kom til en klubb som hadde rykket ned, som hadde mistet og hentet mange spillere, som hadde en sportsdirektør som var helt uenig med den daglige lederen og hvor det var mye interne konflikter.
Noen måneder tidligere hadde Berg sittet i TV 2-studio og slaktet Blackburns eiere.
Da hadde han snakket om at det er «ingen ordentlige managere med litt kred som vil ta en sånn jobb», fordi det var så mye usikkerhet. Og at man kan være der i noen måneder, men «så fungerer ingenting, og du får ikke gjort det du vil».
Bortsett fra at Berg ble sittende i noen uker, helt nøyaktig 57 dager, og ikke noen måneder, skulle det vise seg å være en presis spådom.
– Da jeg fikk muligheten, visste jeg at det var en kjemperisiko. Samtidig tenkte jeg at noen ganger må man prøve. Og det var vanskelig for meg å si nei til Blackburn, hvor jeg hadde vært mange år som spiller og opplevd det meste, sier Berg.
Berg forsvant, men kaoset fortsatte. Den neste manageren varte i 67 dager. Og i fjor var Blackburn nede på tredje nivå i England.
Fikk etterlengtet pause
Treneryrket er intensivt. I løpet av fem år hadde Berg hatt tre ekstreme opplevelser i England, Polen og Ungarn.
Da det var slutt i Ungarn, fikk Berg omsider en pause. Han fikk vært mer med familien, besøkte klubber og så mye fotball på TV.
– Som trener blir du veldig oppslukt i akkurat det. Da er det greit med noen perioder med pause for å hente deg inn igjen og gjøre ting du ikke har hatt tid til, sier Berg.
Men det begynte å krible igjen. Og da ingen av de utenlandske frieriene endte med match, ble det Stabæk.
Når han leder laget mot Tromsø søndag, er det gått 75 dager siden han ble presentert.
Det er ikke mye tid, men det er mer enn han fikk i Blackburn.
Var uten familien
Henning Berg treffer Aftenposten på et bakeri i Lørenskog, rett ved der han bor.
Familien har vært hjemme i Norge i sommer, men bor i Manchester i England, der hans to yngste barn går på skole. I tillegg har han to barn fra et tidligere forhold.
Slik var det også da han var i Polen. Men det er enklere å reise mellom Oslo og Manchester enn Manchester og Warszawa.
– Det var den største utfordringen i Legia. Jeg fikk ikke sett familien nok. Det gikk få direktefly, og det tok fire og en halv time på det korteste, sier Berg.
Planen var egentlig at familien skulle flytte dit med ham, men sønnene trivdes godt i England. I tillegg brukte Berg ekstremt mye tid på jobb.
– Vi spilte to kamper i uken. Det siste jeg ville, var å ta dem med til Polen, og så var jeg ikke hjemme likevel.
Etter hvert skjønte han imidlertid at det ikke ville gå i lengden.
– Jeg tenkte at enten må de flytte til Polen, eller så må jeg bare slutte, sier Berg.
I stedet fikk han sparken i klubben. Til Ungarn var familien med. I Videoton var det stort sett én kamp i uken, og sønnene kunne gå på engelsk skole i Budapest.
– Det var en fin erfaring for familien. De fikk oppleve en litt annen kultur, samtidig som de fikk en bra utdannelse.
– Mer realisme i norsk fotball nå
Etter flere år i utlandet har Berg vendt tilbake til Norge.
– Erfaringen og kunnskapen min er større nå. Men det er ikke natt og dag på meg nå fra sist jeg var her.
Sist gang han var trener her, var han i Lillestrøm. Det endte med sparken og mye misnøye fra omgivelsene. Likevel er det sammen med Legia Warszawa-perioden det han er mest stolt fra trenerlivet.
– Det var tre år med sinnssyke omveltninger. Jeg kom til en klubb uten penger og et lag som var det eldste i ligaen. Tre år senere hadde vi det yngste laget i serien, og vi hadde hentet mange unge, lovende spillere som klubben fikk solgt til stor fortjeneste, sier Berg.
Ligaplasseringene lød som følger: 11, 10, 13. Berg mener imidlertid at kritikken mot dette ble urettferdig.
– Selv om vi gjorde alt det, ville klubben gjerne at vi skulle være topp fire. Det var det markedsavdelingen solgte inn til supportere og sponsorer. Det klarte vi jo ikke, men det var det en grunn til.
Han mener at det er på akkurat dette feltet det har skjedd størst forandring i norsk fotball mens han har vært borte.
– Nå er det litt mer realistiske ambisjoner. Vi skal ha flere lag som kan vinne ligaen, men vi trenger ikke syv-åtte stykker.
Ville starte fotballblad
Berg sier han er glad for at Stabæk «har prioritert akademiet selv i økonomisk trange tider», og han tror de på sikt kan kjempe betydelig høyere på tabellen.
Akkurat nå er realiteten 14.-plass og nedrykkskamp. Det er ganske annerledes fra opplevelsene de siste årene.
Men for Berg er det viktigste at han får jobbe med fotball. Det var aldri aktuelt å fjerne seg fra sporten etter spillerkarrieren, og han jobbet faktisk med å starte et fotballblad. De planene måtte legges på is da han ble trener i Lyn.
Siden har han opplevd mer enn de fleste norske fotballtrenere.
– Det viktigste for meg som trener er å utvikle laget til å bli bedre. Hvilket nivå det er på, betyr ikke så mye, sier Henning Berg.