
Einar2
Bruker-
Innholdsteller
5 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Omdømme
76Nylige profilbesøk
2 861 profilvisninger
-
Fra Budstikka: Bærum skal kanskje bruke 1 milliard på ny Nadderud. Idrettspolitikerne virker ikke å være helt på ballen. For kort tid siden ble det kjent at den endelige prisen på nytt Nadderud-stadion har skutt i været nok en gang. Det siste prishoppet var fra 797 millioner til 997 millioner, altså snakker vi 1 milliard kroner for å bygge nytt stadion, skatepark med mer. Denne saken har vært vond og vanskelig lenge. Å samle et bredt flertall har vært veldig krevende for Høyre, som i skrivende stund kun har Frp og SV med på laget. Nye 200 millioner i kostnadsøkning gjør det ikke enklere. Innad i Høyre er det nok av dem som spør seg om dette er en riktig prioritering. For Høyre og resten av kommunestyret nærmer avgjørelsens time seg ubønnhørlig. I utgangspunktet var planen å få saken vedtatt i kommunestyret 28. februar, men den skyves til 20. mars. Bakgrunnen er nettopp at Høyre trenger mer tid på seg til å bli enige internt om hva de gjør. Den første, formelle temperaturmåleren etter at de 997 millionene ble kjent, kunne kommet tirsdag denne uken. Da behandlet utvalg for frivillighet, idrett og kultur (FRIK) saken for første gang. Det er de som er fagutvalget for Nadderud-saken og som innstiller videre til formannskapet og kommunestyret. Det ble en skuffende tam seanse. Litt som en 0-2 kamp på Nadderud en regnfull oktoberkveld. Partiene har riktignok sendt inn en rekke spørsmål skriftlig, som kommunedirektøren skal bruke de neste ukene å svare på. Men den halvtimen det tok å behandle Nadderud, var preget av for det meste av spørsmål litt på siden av det som er kjernen: Er det riktig å bruke så mye penger på Nadderud? Selv om saken skal behandles over to møter, må det være lov å ønske seg litt mer temperatur, engasjement og ikke minst spisse spørsmål i en så stor og viktig sak. Unntaket var SVs Gjermund Skaar, som klart og tydelig ville si ja til ny Nadderud nå, ikke dra saken ut til nærmere påske. Skaar var mest bekymret for hvilke konsekvenser en utsettelse vil få for Stabæks seriestart. FRIK-utvalget får en ny sjanse 6. mars, når de skal behandle saken for andre gang. Men spørsmålet er om saken på det tidspunktet i realiteten er avgjort. 26. februar avholder Høyre gruppemøte. Det er der - internt i Bærum Høyre - det store slaget vil stå.
-
Nå som vi får et år i OBOS og forhåpentligvis snarlige byggearbeider med nytt stadion; skulle vi ikke bare fått SS på Hovis da? Mer trøkk under tak, samlet alle blaa og fått en levende tribune. Vi har aldri slitt med mye mennesker på Nadderud, men man kunne forsøkt å gjøre noe ut av det: "Færre, men verre". SS må jo selvsagt ville dette selv,, men for oss puddinger på hovis hadde det vært kjærkomment! Rundt årsskiftet, var det betydelig mer trøkk på hovis enn jeg opplever i dag. Selv om et par sesongkort kanskje måtte fått nye plasser, bør det være håndterbart fra klubbens side. Vi skrudde ned seter på SS-feltet på dugnad sist, og hovedtribunen uansett skal rives ila. 2 år - så det bør klubb og kommune kunne leve med. Selv i Eliteserien i fjor, var det kun 3-4 kamper (fratrukket bortefans) ikke alle STB kunne vært presset inn på èn tribune. I OBOS 2022 var det 1-2. Så kan motsatt langside være åpen for bortefans, og åpnes for øvrige Stabæk de få gangene det ellers er behov.
- 5 169 svar
-
12
-
Usikker på om denne er linket til tidligere. Men nå ligger byggesaken på saksinnsyn hos kommunen. Mye tegninger mm. https://tjenester.baerum.kommune.no/innsyn/byggesak/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2020102468&
-
Jeg leser det som at krav til rømning gjør at det ikke er mulig med færre utganger. Sandes sitt nye stadion mener jeg er et dårlig eksempel. De har satt av hele rad 5 for gangareal, siden de har (for) få utganger. Det gjør at man i praksis har øvre og nedre del på et allerede relativt lite felt: Jeg synes tegningene er meget spennende! Alle er nok enige om at stolpefritt tak er å foretrekke, men jeg tror fokus bør være nå å skape positiv stemning rundt det som nå ligger på bordet, så får man heller ta detaljene når/hvis det faktisk får politisk aksept. Det skinner tydelig gjennom i Budstikkas artikkel at også kommunen ser det som trolig at man budsjettmessig ligger helt i øvre sjikt av rammene - og kanskje litt over. Mtp. prisveksten som har vært siden budsjettallet ble satt (2021), er det kanskje ikke så unaturlig. Nadderud er vel også kjent for dårlige grunnforhold som bidrar med å trekke opp prisen. SS virker det naturlig at plasseres blir nærmest uteserveringen mot Bekkestua, fremfor å ha hundrevis av bortefans der. Så kan heller bortefansen samles på parkeringsplassen ved Spar (Rimi). Alt i alt tror jeg dette blir et kanonanlegg! Det virker som veldig mange riktige grep er gjort, og får håpe det nå endelig blir spaden i jorden og ikke ytterligere utsettelser.
-
Nye Nadderud. Endelig! Kanskje? Det har vært (og er) en fortsatt del usikkerhet knyttet til anlegget. Men skulle lykken stå oss bi, og nytt anlegg endelig komme på plass, er det en del punkter vi må ta med oss før byggestart. De siste 25 årene har nesten alle norske lag fått nye anlegg, med Røkkeløkka som det første. Noen anlegg er vellykkede, som Brann stadion, Viking stadion og Fosshaugane. Andre er mindre heldige, som hos oss på Telenor eller Aafk. Nå er det endelig vår tur – igjen. Fordelen med å være sist ut, er at vi kan lære av alle de andre som har prøvd før oss. Vi er flere rundt Stabæk som er i bransjen og har ulik faglig kompetanse. Det bør klubben dra nytte av. Reguleringsplanen er vedtatt. Det er sikkert gjort et stykke tegnearbeid allerede, og jeg er kjent med at det nå foregår en samspillsprosess mellom entreprenør og byggherre. Det er viktig at både klubb og fans får ivaretatt sine krav – små grep utgjør stor forskjell på sluttresultatet. For alt jeg vet, er en slik prosess allerede er godt i gang, og da får man lese dette som velmente innspill. Jeg kan allikevel ikke understreke tydelig nok at det er nå toget går, og det er ikke opplagt at et nytt stadion blir et bra stadion, ref. flere eksempler fra Norge de seneste årene. Det vil sikkert være lett å avfeie dette med at «prosessen allerede er kommet langt», eller at «entreprenør/arkitekt vet best hva som er bra og ikke» etc. Jeg tror allikevel det er viktig Stabæk som klubb (herunder fans) setter noen viktige føringer for Stabæk inn i dette. Det er i hvert fall helt sikkert det er mye enklere å endre tegningene nå, enn å måtte leve med et ikke-optimalt anlegg i 50 år frem! Det burde derfor etableres noe ala et manifest, arbeidsgruppe eller annet som setter noen viktige premisser for fans og klubb. Det trenger ikke påvirke prisen hverken opp eller ned, men dette er elementer som ikke opplagt blir ivaretatt. Eksempelvis: Intimt anlegg, riktig akustikk, tribuner tett på banen og gode, sammenhengende felt. Dette må omskrives i konkrete grep i utformingen. Under følger noen eksempler og tanker rundt innhold – for å sikre at dette ikke bare blir et stadion, men et hjem for Stabæk. En interessant referanse kan være til da Enga fikk nytt stadion: https://open.spotify.com/episode/4tP5oTVRqoT3FlcpOtk960?si=cb9ed827fba14280 (Spotify: Stang ut – på overtid!! – Stadionforkjemper og tidligere talsmann – Historietime med Christian Kjellsen) Åpne/tette hjørner: Dette ser jeg har vært diskutert på forumet her også. Den beste løsningen tror jeg er et kompromiss – der hjørnene er lukket, men det er andre funksjoner enn seter. På et såpass lite anlegg, er uheldig å fordele de 8.000 plassene også på hjørnene – som er de minst attraktive plassene. Får man plassene kun på kort- og langside, samler man fansen og får større enkelttribuner. Ved å lukke inn stadion, får man bedre akustikk (les: trøkk), og uten naturgress er ikke luftsirkulasjon avgjørende. Hjørnene kan få for eksempel storskjermer, VIP-lokaler/servering eller andre funksjoner. Et av de kuleste anleggene i Europa er Luigi Ferraris Stadium i Genova. Det er ikke sammenlignbart i særlig grad, men viser et anlegg med særpreg der man har lukket anlegg, men ikke tribuner i hjørnene. Kapasitet og felt: Dette punktet er politisk avklart, og låst til ca. 8.000. Det er fint at man bygger et stadion som man realistisk kan fylle, og ikke 15.000 som på Telenor – som aldri var utsolgt. Dog hadde vi noen svært imponerende publikumstall der. Men heller ofte utsolgt og billettangst. Det er fint å samle publikummet som er på stadion på store felt – det er klart stemningsskapende. Oppbrutte felt har motsatt effekt. Det er lettere å la seg rive med på Stabæk-rop om man ikke hører sin egen stemme. Inn/utgangsåpningene på tribunene må også plasseres riktig. Se på ØsterHus Arena i Sandnes – der man har brukt hele rad 5 som gangadkomst til tribunefeltene. Det har gjort at man i praksis deler opp tribunen i øvre og nedre del. Det er uheldig. Supporterfelt: Jeg antar dette blir på kortsiden. Feltet bør være så stort og sammenhengende som mulig, men naturlig avgrenset fra øvrige tilskuere. For eksempel 1/3 av kortsiden, med muligheter for utvidelse. Det bør også være en del rader på feltet, så ikke klacken strekkes for mye ut til sidene. Klarer man å unngå også safe standing da? Det er myknet opp ift. ståplasser i Europa nå, og selv UEFA er på ballen. Vi spiller vel uansett ikke Europa-cup med det aller første. https://www.uefa.com/insideuefa/news/0277-15b969242b62-31606df8451f-1000--uefa-launches-an-observer-programme-on-standing-facilities-f/ I tillegg savner jeg et nytt «Q-felt»: Dette fra den gang felt 206 het felt Q, og det var der rop på hovedtribunen ble samkjørt og dratt i gang. Dette handler strengt tatt ikke om utforming, og bør være kurrant å implementere. Det er lettere å få i gang hovedtribunen og det er samkjørt og litt trøkk fra start. Klubben burde sette av et felt på ny hovedtribune som er for de som vil sitte, men ikke redd for å trøkke til litt ved behov. Fasade/utforming: Det er viktig at anlegget også utenfor fremstår som Stabæks hjemmebane. Selv på lang avstand, skal det være tydelig at dette er Stabæks hjemmebane, og ikke et kjøpesenter eller kontorbygg som tilfeldigvis er plassert rundt banen. Her må man jobbe med materialbruk og farger. Videre bør anlegget ha rom for å vise spor av et «levd liv», med alt fra supportergraffiti til areal for supporterutsalg. Supporterpub: På Intility har Klanen klart å sikre seg eierskap på egen pub (Øst). Uten å gå onkel Blaa alt for hardt i næringen, hadde det vært fett med en supporterpub med stor uteservering tilknyttet stadion. Om det er et datterselskap av Blaa, eid av Stabæk support, Stabæk Inferno, klubben eller andre, får stå åpent. Men for kampopplevelsen, hadde det vært bra om det var liv utenfor stadion også i timene før kamp. TV/vinkel: Dette er litt på siden, men TV-kameraer bør plasseres motsatt av ny hovedtribune, slik at man får mest mulig publikum i «synfeltet» for TV-bildene. Det finnes ikke noe tristere enn tusenvis av tomme seter. Fulle tribuner lokker nye fjes på kamp. Det samme med nytt felt for stående STB. Og sekundært bortefelt. Fansen må vises frem, ikke stues bort. Et godt eksempel er bortefeltet på Intility arena, der man knapt ser bortefansen i TV-bildet. Tribunen fremstår derfor ofte tommere enn den faktisk er. Se ellers artikkel fra arkivet – denne skrev jeg høsten 2002. Mener den står seg godt: https://www.dropbox.com/scl/fi/zob9np37sj7xs7hhkjqk9/Alternativ-stadion-p-Fornebu-Bekkestua-Boys.pdf?rlkey=h0mqlrk5dz0oqmxy2ruc60muo&dl=0 Under følger noen eksempler på det jeg mener er gode, nye anlegg: • Omasp stadion - Seinäjoki - http://stadiumdb.com/stadiums/fin/omasp_stadion Dette anlegget tar kun 5.800, men fremstår allikevel som intimt og større enn det faktisk er. Gode felt og bratte tribuner. Legger man til 2.200 plasser og fjerner setene i hjørnene – er det lett å se for seg en fin hjemmebane for Stabæk. LSK spilte mot disse i Europa for noen år siden, og anlegget er ikke større enn at 250 mann kan lage greit med liv. Får vi 500+ på supporterfeltet, blir det kok. (https://www.facebook.com/watch/?v=625794421963576) • Municipal El Toralín - Ponferrada https://www.youtube.com/watch?v=h3YL3O9KdWM Spansk nivå 2. Stadion blir omtrent like stor som vår nye, og er intim, har gode, sammenhengende felt. Legger man på en liten VIP-seksjon på toppen av en av langsidene, får man nok et anlegg som er ganske tett opp mot klubbens ønsker. • Fosshaugane – Sogndal https://www.nordicstadiums.com/fosshaugane-campus/ Kanskje Norges mest undervurderte anlegg. Intimt og tribuner tett på banen. Selv med halvfullt besøk, virker ikke stadion tom. De har også klart å begrense seg, med like over 5.000 plasser (selv om noen vil tenke at det er friskt med kapasitet på 80 % av bygdas innbyggere). • Bravida arena- Häcken http://stadiumdb.com/stadiums/swe/rambergsvallen Kun 6.500 plasser, men fremstår allikevel veldig intimt. Merk av vi får et anlegg med 1500-2000 flere plasser. Ikke spesielt sexy fra utsiden, men der kan vi nok gjøre det bedre. Det hjelper nok også med blå, og ikke grå seter. Noen dårlige eksempler: • Color Line – Aalesund: https://www.nordicstadiums.com/color-line-stadion/ Kjipt anlegg med svært mange oppbrutte felt. Mange små felt gjør det vanskelig å få noe ordentlig trøkk på anlegget. Bølgeblikk-estetikk hjelper ikke. Det ødelegger mye at man har laget et øvre og nedre felt rundt det hele. I tillegg sjenerende stolper hindrer sikten fra øvre plan på 3 av 4 tribuner. Dette anlegget tar nesten 11.000, og vi ville med dette som modell fått enda mindre felt. • Sør Arena – Start: https://www.nordicstadiums.com/sparebanken-sor-arena/ Hovedkritikken her, er først og fremst størrelsen. 14.500 plasser er helt enormt, gitt klubben har et historisk snitt i Eliteserien på under 6000. Utformingen i seg selv er ikke så ille, som en stor, litt enklere versjon av Aker stadion. Men med valgt takutforming og to nivåer med tribuner, blir dette anlegget fort veldig nakent med lite folk.