Gamle blaa helger i "Kreftkampen" på Raufoss stadion i kveld
Frode Klevrud
Kameratenes kamp mot kreften: – Det sosiale nettverket er livsviktig
Bjørnar Stenersen og Terje Rostad har støttet hverandre i tøffe sjukdomsforløp, og for Tommy Stenersen betyr Kreftkampen noe helt spesielt.
Av Frode Klevrud
Publisert
1990: Marit Stenersen, født Seeberg, dør ett år etter at kreftsjukdommen i hjernen ble oppdaget, 37 år gammel. Bjørnar Stenersen mister kona, og Tommy (14) og Cecilie (16) sin mor.
2014: Terje Rostad får ryggproblemer som seinere viser seg å være en form for beinmargskreft. Den er uhelbredelig og gir fortsatt smerter, men Terje lever forholdsvis greit med sjukdommen.
Mai 2019: Bjørnar Stenersen opereres for kreft, og den ene nyra blir fjernet. Han slipper videre behandling og er per definisjon frisk.
14. juni 2019: Kreftkampen arrangeres på Nammo stadion, hvor Tommy Stenersen er en av spillerne på banen
Veldig tungt
De har fått sin skjerv av sjukdomsutfordringer, Bjørnar Stenersen (68) og Terje Rostad (73). Men de to kameratene har ikke mistet humøret og pågangsmotet.
Begge har også en forholdsvis omfattende fotballfortid bak seg, Bjørnar kanskje mest gjennom sønnen Tommys bravader med Stabæk.
– Jeg ville ha stilt opp uansett, det er et skikkelig bra tiltak. Men det er klart det er spesielt for meg, med den bagasjen jeg har, innrømmer Tommy Stenersen (42).
LES OGSÅ
Se hva Geir må tatovere på underarmen for at Mats skal gi 100.000 til kreftsaken
Han mistet sin mor i ung, sårbar alder.
– Det var tungt, veldig tungt, minnes han. Nå i vår fikk også faren Bjørnar konstatert kreft.
– Det gikk en del tanker gjennom hodet da jeg fikk beskjeden, men det ser heldigvis ut til å ha gått bra.
Tommy Stenersen har ikke bodd på Gjøvik siden 1995. Da reiste han til Oslo og Wang toppidrettsgymnas for å satse på fotball. Fram til 2009 spilte Tommy 242 kamper for Stabæk og fikk med seg ett cup- og ett seriemesterskap. Han spilte også ni kamper for U21-landslaget, i tillegg til at han fikk en B-landskamp.
Bor på Stabekk
– Jeg kan ikke si annet enn at fikk en god fotballkarriere. Jeg fikk oppleve veldig mye i Stabæk og hadde gleden av å spille med en rekke glimrende spillere.
Én av dem dukker opp på Nammo stadion på Kreftkampen, nemlig navnebror Tommy Svindal Larsen. Men de skal spille for hvert sitt lag.
OSLO 20070415: Stabæks Tommy Stenersen (til v) med ballen i luften og Vålerengas Sebastian Mila under eliteseriekampen i fotball VIF / Stabæk på Ullevaal stadion søndag kveld. Kampen endte 1-1. Stabæk i hvite trøyer. Aksjon. Foto: Erik Johansen / SCANPIX Foto: Erik Johansen
Mens Tommy bodde i Oslo og pendlet til Stabekk for å spille fotball, har han nå flyttet til Stabekk, der han bor sammen med samboer Anne Jahr Hegdahl og barna Phillip (6), Lykke (8) og Emma (11).
– Jeg jobber i Sparebank 1 Østlandet, det har jeg gjort siden 2011.
Da hadde han nemlig lagt fotballskoene på hylla for godt, etter å ha spilt for Manglerud Star et par sesonger i 2. divisjon.
I brukbar form
Nå går det langt mellom hver gang Tommy drar på seg fotballskoene.
– Siste gangen var et sponsortreff med FK Gjøvik-Lyn. Men jeg holder meg brukbart i form, innrømmer han. Tommy både løper, sykler og svømmer – når han har tid til det, som han sier.
– Jeg er også med på noen triatlonkonkurranser, men det er ikke på veldig høyt nivå, altså.
Han gleder seg til å spille i Kreftkampen. Han fikk forespørsel også i fjor, men da passet det ikke.
– Det gjorde det heldigvis denne gang, for dette er noe jeg har veldig lyst til å være med på.
Tommy Stenersen spilte for Vind i ungdomsårene, og har ikke tilknytning til verken Gjøvik-Lyn eller Raufoss.
LES OGSÅ
Hoppstjerner klare for kreftkampen
Bestekamerater
Faren Bjørnar kan ikke skilte med en like stor fotballkarriere.
– Nei, jeg spilte litt for Fredensborg/Ski da jeg bodde i Oslo, men seinere ble det fotballdømming og så gikk jeg ikke glipp av mange av Stabæks hjemmekamper da Tommy spilte der.
Bjørnar er opprinnelig fra Hamarøy i Nordland, men fant kjærligheten på Gjøvik mens han jobbet i Oslo. Etter at han giftet seg med Marit gikk turen til Bodø, hvor både Tommy og Cecilie ble født. Etter et års opphold på Lillehammer, flyttet familien til Gjøvik.
Vind IL har stått sentralt i familien alle disse årene, og for både Bjørnar og Terje har dugnadsgjengen i klubben vært et viktig sosialt samlingspunkt.
– Vi har vært bestekamerater ei god stund nå. Kameratskapet har bare forsterket seg mens vi har vært sjuke, påpeker Bjørnar, som i hele sitt yrkesaktive liv har drevet med regnskap.
Både Byggleverandøren Stian Rabe, Informatikk (AS Data), Skattum og Toten Transport har vært arbeidsgivere. For sistnevnte leverer han fortsatt noen tjenester.
Kjempeheldig
Det er ikke mer enn en måned siden han måtte fjerne den ene nyra etter at det ble påvist kreft.
– Det var en ren tilfeldighet at kreften ble oppdaget. Jeg var inne for CT-undersøkelse for noe helt annet. Jeg hadde ikke merket noen symptomer overhodet.
LES OGSÅ
Se hvem som skal knyte på seg fotballskoene igjen til Kreftkampen
Bjørnar har vært kjempeheldig, det vet han.
– Alt har gått bra, jeg hadde lav grad av spredning og slipper både cellegift og stråling. Og jeg kan leve godt med bare ei nyre, sier 68-åringen, som i 2007 også ble hjerteoperert og skiftet ut fire blodårer til hjertet.
I mellomtida hadde kameraten som hadde fått en kreftsjukdom, og den var ikke like enkel å behandle.
Nesten invalid
Terje Rostad (73) hadde vært aktiv i hele sitt liv, først som fotballspiller og -trener, deretter var det løping og skigåing som opptok mye av fritid.
– Det har vært en sorg ikke å kunne løpe i skogen, innrømmer Terje. Men nå er han såpass oppegående at han kan gå 40–50 minutter med staver, eller klippe plenen, selv om det ikke er uten smerter.
For Terje startet det hele med ryggproblemer seinhøstes i 2014.
– Jeg gikk til kiropraktor, men det ble ikke noe særlig bedre – snarere tvert imot. På vei hjem fra ferie bare knakk jeg sammen da jeg skulle slenge en ryggsekk på skuldra. En tur til legen dagen etter endte med at jeg ble sendt til Lillehammer sykehus. Der ble det konstatert at jeg hadde myelatomose, en form for beinmargskreft.
Terje, som har over 250 kamper for Gjøvik-Lyn, har spilt semifinale mot Skeid i cupen for 10.000 tilskuere på Gjøvik stadion, som har vært med på å slå Rosenborg, som har løpt halvmaraton på fjellet på under 1.20 og som etter flere forsøk tok merket i Birkebeinerrennet – han var plutselig nesten blitt invalid.
LES OGSÅ
Espen (43) og Christian (41) gjør comeback i Kreftkampen: – Vi hadde en spesiell link
Et smertehelvete
– Det var et smertehelvete, og jeg fikk ikke gjort noe. Hadde det vært fri dødshjelp i Norge, ville jeg vært død nå, sier han.
Det er Terje glad for, nå i etterkant. Nå lever han noenlunde greit med kreftsjukdommen. Den er uhelbredelig, men ikke dødelig akkurat nå.
Han gjennomgikk tre år med tøff behandling; cellegift, stråling og styrking av beinmargen.
– Skal du overvinne kreften må du ikke gi opp. Du må være tarrin, som vi sier herover.
Terje er glad for at han tross alt fikk sju gode år som pensjonist, etter 45 år på Mustad, først i produksjonen, deretter som personalkonsulent.
Han er samboer med Grete Kvingedal og bor med utsikt over Gjøvik og Mjøsa noen steinkast fra Vind stadion. Det første, nære møtet med kreften fikk Terje da samboeren fikk brystkreft for ti år siden. Gretes tvillingsøster døde enda tidligere av brystkreft.
Slekta i mål
Fotballinteressen har falmet noe de siste årene, men både Terje og Bjørnar har vært å se på hjemmekampene til Raufoss de siste årene.
– Noe av slekta står i mål for Raufoss, i tillegg er det et spennende lag som trener Johnsen har fått til, sier Terje.
«Slekta» er keeper Ole Kristian Lauvli, som er tremenning til Terjes to sønner; Trond og Frode.
Denne fredagen kommer Tommy Stenersen på besøk til faren, sammen med eldstejenta Emma. Verken Bjørnar eller Terje kommer til å se kampen, men de jubler over initiativet til Geir Langedrag.
– Tiltaket er kjempebra, og vi er glade for alt som kan støtte og bidra til kreftsaken. Men akkurat i dag prioriterer jeg barnebarn, sier Bjørnar, som også gleder seg til å reise til barndomsstedet, Hamarøy, om ei ukes tid.
– Jeg har også vært med dit en gang, skyter Terje inn.
Livsviktig
De legger ikke skjul på hva kameratskapet har hatt å si i sjukdomsperiodene.
– Det betyr utrolig mye. Jeg husker Terje var med meg og gikk 100 meter etter at jeg ble hjerteoperert, sier Bjørnar.
– Det sosiale nettverket er livsviktig når du blir sjuk. Jeg fikk så mye besøk at jeg enkelte ganger måtte si nei, fordi jeg ble så sliten, sier Terje.
Bestekameratene håper de snart kan dra på en fisketur sammen igjen, gå på leting etter sopp i skogen og at de fortsatt kan møtes på kafé med andre kamerater, eller på dugnad for Vind IL – i lang tid framover
Nyhetsredaktør: Tor Erik Pettersen
Debattredaktør: Stina Håkensbakken Roland
Digitalredaktør: Erik Børresen
Tips oss
Annonser
Telefon: 61 18 93 00
Personvernpolicy / Informasjonskapsler
Redaktørplakaten
PFU
Facebook
Instagram
Twitter