Selvransakelse fra Ultras 1912:
http://www.stabaek.no/ur-drift/1364-selvransakelsen
Åpent brev fra Ultras 1912 til StabækfamilienDenne sesongen har vi hatt mye å være glade for, alt tatt i betraktning. Og vi ligger an til opprykk, mot alle odds. Likevel er det mange kjente fjes som ikke er å se på ståfeltet eller på bussturer lenger. Hvorfor er det slik? Hvorfor gidder de ikke følge laget lenger, slik de gjorde? Er de medgangs eller motgangs? I lang tid har det vært lett å se utover for å forsøke å finne feil. Og da kommer før eller senere den dagen der vi innser at dette først og fremst er vår feil. Den dagen var i dag, tirsdag 22.10.13.
Vi har fått en del ærlige tilbakemeldinger, og vi har gått igjennom dem sammen. En del av dem er vi kjent med fra før, og vi har forsøkt å gå flere runder internt for at det skal bli bedre. Det har vi åpenbart ikke vært flinke nok til.
En del oppfatter U1912 som en "opphøyet" gruppe, som er suveren og overlegen alle andre. Er man utenfor denne gruppen er man kun en av "de andre", og gruppen kan fremstå som skummel, truende og sjikanerende. Andre supportere er rett og slett utrygge på disse 30 mørkkledde nederst ved gjerdet. Hvorfor er det slik? Årsaken er antakelig dels at den humoren, sjargongen og kulturen som hersker innad i det relativt rølpete miljøet ikke skifter takt og tone når det rettes utad. Folk i U1912 forventer kanskje at utenforstående skal ta til seg den samme harselasen vi selv tåler. Og vi har vært altfor dårlige til å skru på sosiale antenner og gjøre vår innsats for at andre skal være komfortable med å dele tribune med oss. Her har vi gjort en grov feilvurdering i lang tid.
Ordbruken fra tribunen er under lupen om dagen. Det har denne sesongen vært mer negativitet enn på lenge. Noe som startet som en spøk kan være dratt altfor langt, sanger avbrytes av roping på småsituasjoner, og ofte kan man se folk som ikke åpner kjeften før de er uenige med dommeren. Dette gjelder flere i SS, men vi snakker først og fremst om oss selv. Vi skal, og bør, som den synlige gjengen i SS vi er, gå foran på en positiv måte. Det har vi vært altfor dårlige på, spesielt i år.
Våre egne spillere fortjener ros for det de har fått til. Belsvik fortjener ros for at han har stått ved roret og fått til mer enn vi kunne forvente. Dessverre har de i en del kamper fått mer pepper enn ros. Det er det slutt på. På vegne av supporterne har Belsvik fått en telefon med beklagelse for Elverumkampen.
Hva er rall? Rall er noe mange i U1912 har til felles, og det er også vår aller mest betente tema. Det har vært mye interne stridigheter vedrørende hvordan man prioriterer pub vs. å rekke innmarsj, hvor mye man drikker før kamp, hvordan fokuset på tifoarbeid og kampforberedelser forsvinner når folk drikker, og så videre. Og ikke minst - hvordan folk oppfører seg når de er fulle. Hadde de verste rallerne kun fokusert på å bruke flagg, stemmen til sang og kroppen til hopping på kamp, og i tillegg rakk kampstart fordi de ikke trengte den aller siste halvlitern på pub kvart på match - da kunne vi sett mellom fingrene med promillen. Men dette er ikke på plass. Her kommer vi til å ta harde, interne runder med hverandre for å bedre kulturen. Og vi har full forståelse for de som har følt uhygge eller irritasjon på grunn av rallen - flere av oss i gruppa føler på det samme.
Vi som har jobbet for U1912 fra starten av ønsker at dette skal være en kreativ, inspirerende, engasjerende spydspiss som jobber FOR alle som er glade i Stabæk. Og vi vil skape store anledninger som vi husker for resten av livet. Det klarer vi innimellom - med dere andre supporteres hjelp. Men noen hviler på sine laurbær, noen lekker sin frustrasjon mot egne spillere og medsupportere, og noen understreker for ofte hvor viktig en selv er i forhold til andre. Da er vi ikke lenger noen spydspiss for klubben. Og hvis vi har klart å jage bort resten har vi gjort mer skade enn vi kunne drømt om i våre verste mareritt.
Vi kan ikke gjøre stort annet som gruppe enn å si unnskyld – dette er ikke slik vi ønsker å være. Vi skal ta flere oppgjør internt for å sørge for at vi blir bedre på sang, flagging og positiv stemning, vi skal støtte våre egne spillere og trenere selv når det går trått, og vi skal sørge for at våre medsupportere rundt oss ikke skammer seg, men snarere koser seg på ståfeltet hjemme og borte. Og hvis det er noe du reagerer på, si ifra. Enten der og da på feltet, og hvis det er ubehagelig å ta det opp i plenum, snakk med Henrik, Posse, Mortimer, eller vår supporterkoordinator BjørnC. Vi vil mye heller ha en ærlig tilbakemelding enn at du blir borte. Og vi kan garantere at ærlige tilbakemeldinger skal mottas med den respekten du fortjener som Stabæksupporter.
Vi håper vi ikke har skremt deg bort fra en høst som vi bør oppleve i fellesskap. Vi vil gjerne at du blir med oss til Ranheim på Supports overnattingstur, og vi vil legge tilrette for at de som ønsker fest skal få til dét, og at de som ønsker å reise opp, spise middag, sove, stå opp og dra på kamp får til dét - i en sameksistens som alle er komfortable med.
Klubben er liten, og vi har ingen å miste. De av oss som tar mye plass lover å gjøre sitt aller beste for at de kommende sesongene skal bli bedre enn denne.
- Ultras 1912