Her er du inne på noe vesentlig, og jeg tror det er flere årsaker til at Brann fremstår mer rolige med ball. 1. De har hatt én tydelig trener å forholde seg til over flere sesonger. 2. Større kontinuitet i spillerstallen. 3. Enorm selvtillit etter fjoråret.
Brann har hatt tid til å finne et bestemt mønster, og blitt gode på det. Flere mener at vi er vel så gode som Brann, spiller for spiller, og det kan godt være riktig. Men relasjonsmessig er vi helt ute å sykle i forhold til Brann - det virker som vi ikke vet hvor vi har hverandre, eller når/hvor vi skal gå på løp. Avstandene blir for store, og vi ender opp med duellspill og dødfødte langpasninger og håper på magi fra de to på topp. Målene vi scorer og sjansene vi skaper, fremstår ofte som en kombinasjon av flaks og tilfeldigheter.