Vi skal ikke se bort i fra det. Når vi er så elendige på å avslutte angrep får vi mye brudd imot. Vi ser det gang på gang. Mister vi ballen er det bare får motstanderen å løpe med ballen opp til vår 16 meter før vi slutter å rygge. Vinner vi ballen derimot roer vi ned tempoet med noen støttepasninger før vi endelig kan angripe mot etablert forsvar.
Vi har en spillestil som er morsom å se på når det fungerer, men som i bunn og grunn egentlig kan kalles naiv og lite effektiv. Spillestilen utvikler gode ballspillere, men gjør oss ikke noe spesielt mye bedre til å score mål eller til å forhindre mål imot. Vi har mer enn gode nok fotballspillere i stallen til å kjempe om medaljer, så det er ingen tvil om at vi ikke er i nærheten av å få ut potensialet som ligger der. Det må nok noen nye ideer/lederskikkelser/holdningsskapere inn før vi ser en real forbedring/forandring.
Dette har vært typisk for Stabæk så langt i år - og det gjør meg litt forundret, ettersom nettopp hurtige angrep når motstanderen er i ubalanse er en av bærebjelkene i Jönssons filosofi.