Som tidligere ansatt i klubben har jeg lyst til å skrive noen ord om klubben og mitt inntrykk av den. Det er mye dere ivrige fans rundt klubben ikke vet. I og med jeg var spillerutvikler i yngres avdeling, stort sett fra 16 år og oppover, blir det mest om nettopp det. Og er det noe jeg savner fra dere er det mer oppbacking i yngres. Når det gjelder 11`er fotball tror jeg det ikke er mange som driver bedre. Vi vinner ikke alt, men har etterhvert fått gode årganger hele tiden, som i tillegg har noen svært lovende enkeltspillere! FØLG OPP BEDRE! I yngres avdeling befinner det seg enormt kompetente trenere, med en sjef i Trond Eriksen som fortjener masse ros. For dette har vært en enorm kamp, ikke minst mot alle de advokatene og direktørene som ikke har fått sønnen sin kvalifisert til elitegruppene. Dere vil ikke tro hva denne personen må stå i mot, men han står der, med en samlet og høyt kompetent trenergruppe bak seg.
Etter at jeg kom til Stabæk i 2001 har det falt mange myter underveis. Ja, klassesamfunnet viser seg til tider, det har vært noen sosiologiske interessante saker og unnskyldninger/forklaringer på fenomener opp gjennom tida i Stabæk som bekrefter mytene rundt Blærum osv, men alle jeg har hatt med å gjøre i klubben, og foreldre i lagene jeg har hatt, har vært strålende. Jeg har som spiller vært i en del klubber (den dere hater mest? står nok mitt hjerte nærmest -Sogndal.....), men Stabæk er nok den mest inkluderende klubben jeg har vært i! Det er også slik at de klubbene som har med Stabæk å gjøre fullroser de ansatte i klubben. Bare den mottagelsen jeg fikk i 2003, der jeg hadde et comeback på 2. divisjonslaget, var fantastisk. Her måtte jeg jo trene med a-laget, og alle var særs imøtekommende. Fra Tom, Gaute og Knut og Cuper til alle, og da mener jeg alle, spillerne. Det samme må sies da jeg fikk tvillinger og alle komplikasjonene rundt det svangerskapet. Man blir glad i klubben og menneskene der, så får det være at man ikke treffer ofte de personene som profilerer Stabæk utad. Ingebrigt traff jeg aldri, men Erik hadde jeg moro av å treffe mange ganger. Han står nok litt i mellom barken og veden, stakkar, når det gjelder de voksne som ikke får drømmenene sin realisert gjennom sønnen sin og elitesatsingen i klubben.
Dere supportere skal vite at det jobbes svært godt i en klubb det er lett å bli glad i. Jeg trodde ikke jeg skulle si disse tingene for noen år siden, men jeg skryter av klubben hver gang jeg har sjansen. Dessverre måtte jeg flytte "hemmat tæl Gjøvik." Det er ikke lett å bo i Oslo, jobbe i Bærum, ha tvillinger, ingen avlstning, ingen barnehageplass, ikke råd til 4-roms osv. Nå er jeg fagsjef på fotballinja på Raufoss. Ønsker dere all mulig lykke i framtida. Men jeg har problemer med å si Blaa. Alltid! Men det har med politikk å gjøre!
Vennlig hilsen
Tommy Hansen
