Perfect 7

Apropos dusjing mener jeg de burde kunne ta med eget vann hjemmefra om de absolutt må dusje i arenaen. Hvis de frakter vannet i 2 x 1,5 liters flasker kan de i tillegg brukes til styrketrening, så kuttes en del kostnader i fancy aparater og sånt også. Et ganske lurt triks er å fylle en flaske med varmt vann og en med kaldt, så er de blitt passe lunkne når man skal dusje.

Hvis du retter det til "ikke utenkelig at hele situasjonen rundt Janne har gått inn på han", tror jeg du brått er inne på en realitet. For øvrig har ikke jeg noe i mot at Veigar, eller andre som har ferdighetene til det, holder på ballen eller dribler noen spillere. I Veigars tilfelle bør det dog i all hovedsak forgå høyere i banen, når han er fremste spiller mot motstanders forvarsrekke. I en dypere posisjon med spillere foran seg har han for godt blikk og pasningsferdigheter til ikke å utnytte det i stedet. Til forskjell fra Alan, som ikke hadde samme blikk og pasninger, men skapte gjennombrudd og ubalanse gjennom tempo og smidighet med ballen i bena i stedet. Der Alans dribleraid var mest effektive gjennombruddsvei, blir Veigar ofte en flaskehals om han spiller på tilsvarende måte. Føring av ball er forresten et område norsk fotball skiller seg negativt ut på, og på en måte mange ikke tenker over, har jeg inntrykk av. Jeg vil våge påstanden at det er få ligaer/landslag i verden hvor det er så mye ballføring som i Norge. Og måten norsk fotball skiller seg ut på er at det gjøres i ikke-gjennombruddssituasjoner og av spillere som ikke en gang har særlige dribleevner. Der andre fotballkulturer spiller noen ekstra pasninger på tvers for å skape rom for gjennombruddsmuligheter, fører norske spillere ballen i passivt påvente av gjennombruddspasningsalternativer, ofte resulterende i balltap, feilpasning eller en lang ball som spilles på måfå. Resultatet er lavere tempo, mindre sjanse for å skape rom, mindre sjanse for gjennombrudd, flere balltap og flere brudd imot. Det nordmenn ofte kaller omstendelig pasningsspill er i realiteten et mer effektivt og konstruktivt alternativ til negativ ballføring og i overkant direkte spillestil. Det ble visst en veldig digresjon, og Stabæk er uansett en foregangsklubb i så måte i norsk fotball. Det finnes positiv og negativ ballføring, tror jeg poenget mitt var.

Du tar ikke mer skade av å stå ved siden av en som bruker én oppreist finger som uttrykksfrom enn en som slår to håndflater mot hverandre. At det ene liksom er mer barnslig enn det andre er subjektive forestillinger du har i hodet ditt. Tåler man ikke såpass engang er man ærlig talt utrolig snobbete. Selv velger jeg taushet og ignorering som protest, men det kunne ikke falle meg inn å ta sånn på vei for at noen velger mer iøyenfallende uttrykk (så lenge det ikke er til skade for noen). Litt sandpapir på kantene kunne kanskje gjort seg... (Ignorering, kanskje. Ikke ignoranse. Tihi.)

Jeg synes ikke det er helt sammenlignbart. Alan mislyktes av og til med ambisøse forsøk på gjennombrudd med ball i beina - kreativitet som ikke alltid bar frukter. Veigar har tendens til å være motsatt, nemlig at han roter bort ballen når han har mulighet til å velge løsninger som skaper gjennombrudd, men i stedet bestemmer seg for å ignorere medspillere og dribler seg bort. Det er også en forskjell i spillertyper og hvilke roller de har. Alan var best da han satte fart og utfordret med ballen i beina, Veigar er best når han velger pasningsalternativer. Det handler mye om å spille på sine styrker. Ikke det at Alan alltid valgte de riktige løsningene, men jeg vil påstå han sjeldnere enn Veigar valgte direkte feil og at hans balltap oftere kom av riktige valg som mislyktes i utførelse, mens Veigar oftere sliter med valgene (les: humøret/holdningene), men lykkes oftere når han velger riktig. Poenget er å spille på sine styrker, til det beste for laget. Det er lettere å tilgi mislykkede forsøk på å utnytte sine fremste ferdigheter enn situasjoner der man med overlegg ikke bruker sine beste egenskaper fordi man har feil innstilling og humør.

Jeg synes det er litt smakløst og provoserende av spillerne å ha den holdningen at "vi har jo vunnet ting så da kan dere pent akseptere hva som helst". Eller så er de enkelt og greit ikke i stand til å se problematikken i at en trener bruker sesongoppkjøringen til å snakke om kontraktsforhold med en konkurrent og sitter hele sesongen på praktisk talt to kontrakter i konflikt, mens ledelsen av laget for utenforstående tilsynelatende forsømmes, eller i det minste virker helt apatisk, og gjør sin desidert svakeste sesong i klubben. Det blir ikke bedre av at han til tross for latterlig dårlige resultater og prestasjoner velger å bli sittende kontraktstiden ut og dermed har krav på en betydelig sum i bonus, fra en klubb som er på randen av konkurs. Ja da, vi har faktisk fått med oss at JJ var trener for Stabæk da det ble sølv, gull og bronse. Alle var strålende fornøyd med det. Alle takket Janne Jönsson for hans utvikling av laget. Men det betyr ikke at alt kan aksepteres i all fremtid. Man kan ikke kjøpe seg immunitet. Det blir litt som at i en fri, demokratisk rettsstat kan man ikke gjøre absolutt hva man vil bare fordi man er stinn av penger. Noen vil kanskje hevde at man kan nettopp det. Og noen vil påstå at det er smakløst ikke å hylle Jan Jönssons interessekonflikt i en påfallende elendig sesong, for han har tross alt gull i lommene. Smakløst. Vil klubben og spillerne distansere seg fra sine supportere? De er på god vei. Jeg for min del merker iallfall at jeg har fått litt avsmak og blitt provosert mer enn én gang i løpet av sesongen, med latterlige kontraktskonflikter, personalkonflikter, null innsats og dårlige holdninger blant enkelte spillere, vanvittige lønninger og grådighetskultur i en økonomisk kriserammet klubb og stadige spark til supportere som er mer opptatt av klubben enn å smiske for enkeltpersoner som drar.

Hva er det i den artikkelen som liksom skal endre folks mening ? Alle vet hvilke resultater Stabæk har hatt i Jönssons periode som trener. Folk nekter ikke å hedre han fordi de har glemt noe av det. Han har fått sin velfortjente hyllest for hver eneste gode kamp laget har spilt og for hver medalje som er vunnet. Spørsmålet er om det i det hele tatt sømmer seg å repetere hyllesten fra tidligere sesonger når han forlater klubben til fordel for en konkurrent, som han har hatt kontrakt med hele sesongen, samtidig som han har gjort en elendig jobb med å lede Stabæk. Min mening er at enda en hyllest i en sånn sammenheng er særdeles upassende. Vi har fått vårt fra Jan Jönsson og han har fått sitt fra oss. Det er over, ingenting mer å si.

Aldersgrensen for inngåelse av kontrakt er 15 år (18 år for spillere utenfor Europa). Så det er vel egentlig bare å utforme en kontrakt så fort som mulig.

Dette ser unektelig fryktelig spennende ut. Bare usikker på om jeg ville hatt Veigar i den posisjonen, hvor han litt for ofte har en tendens til å bli en flaskehals når humøret ikke er helt 100%. Tror jeg ville brukt Veigar i midten helt på topp, ikke minst pga ferdighetene på små flater. Johan vil dessuten passe best om han kan starte ute til venstre hvor han kan komme på diagonale løp i bakrom eller skjære inn for skudd, antar jeg. Mix har mye av teknikken og pasningsferdighetene som skal til i den rollen du plasserte Veigar. Pontus ville også fungert der. Men som du sier, det er uansett rom for en del posisjonsrotering. Hvem som passer best hvor vil nok være litt avhengig av motstander. F.eks. om de har et defensivt anker som kan nøytralisere en sentral playmakertype eller offensive backer som bør holdes tilbake. Absolutt en spennende formasjon med mange muligheter, så sant man får det til å fungere defensivt.

Jeg tror han mente tomgangssyke.

Med en trebackslinje så er eneste måten å håndtere en sånn situasjon på å trekke midtbaneankeret ned i forsvaret og sideforskyve, ja. Nettopp derfor må de to utvendige være komfortable som backer også. Sånn jeg ser det, er dette eneste måten å løse det på, og da kan man diskutere om det egentlig er tre eller fire i forsvar. Om man ikke gjør det på denne måten, er trebackslinjer veldig sårbare for å strekkes eller dras ut av posisjon, eller vingbackene/kantene faller helt ned i forsvarsleddet for å dekke de store, åpne rommene på sidene så man står med fem spillere i forsvarsleddet, eller seks om midtbaneankeret også faller ned. Og da er brått mye av vitsen med å bruke tre i stedet for fire forsvarere borte og vel så det. Som sagt, jeg er skeptisk til trebackslinjer defensivt. Meget skeptisk. Å bruke en trebackslinje når man har ballbesittelse, derimot, er en effektiv måte å sørge for bredde og rom til å holde på ballen. F.eks. sånn som Barcelona ofte gjør når de sender backene opp i angrep som breddeholdere, med Pique og Puyol som trekker ut til sidene, nærmest som backer, og Bosquets posisjonerer seg mellom dem som en sweeper eller center-half om du vil.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er fryktelig skeptisk til trebackslinjer som defensivt fundament, men like fullt er det unektelig interessant. Kanskje mest fordi det er så uvanlig og sjelden perfeksjonert. Det er i alle fall helt avgjørende at man ikke ender med å bruke tre midtstoppere; de to utvendig må være komfortable med backroller for at det skal fungere. --------------Gromstad ---Eiriksson---Hammer---Høiland ...kunne f.eks. vært interessant.

Jeg er tilhenger av noe jeg selv velger å kalle 2-1-2-2. Grunnen til de rare tallene er at jeg velger å kun tallfeste sentrallinjen, da breddeholdere - backer og vinger - i moderne fotball typisk forflytter seg mye mellom og innenfor lagdelene. Jeg har sansen for fleksible, dynamiske formasjoner som gir en naturlig omstilling mellom forsvar og midtbane og rom for varierte angrepsmønstre. Jeg kan gi en kort og ufullstendig beskrivelse: Fundamentet består av en firebackslinje som ved hjelp av et midtbaneanker (jeg ser Gromstad som veldig interessant for en sånn rolle) blir til en trebackslinje med en sweeper når laget har ballbesittelse. Om motstanderlaget har en angrepsduo, vil en trebackslinje ha overtall, om de stiller med en ensom spiss, kan sweeperen frigis til offensive oppgaver. Backene er for meg de naturlige, optimale breddeholderne og er en nødvendig del av det offesive spillet. Den store fordelen med 4-3-3 vs 4-4-2 ligger i de tre sentralt på midten. For meg er tre spillere på midten nesten like viktig som angripende backer. Sammen med nevnte Gromstad blir midtanetrioen komplett med Henning og Pontus. Denne midtbanen kan enkelt tilpasses hvilke rom motstander gir fra seg og angriper i. F.eks. kan Pontus legge seg dypere om nødvendig for å få rom til å spre pasninger eller Henning legge seg defensivt sammen med Gromstad for å trygge rommet foran midstopperne enda mer. Igjen, det handler om å være fleksibel og dynamisk. Jeg mener også Mix passer bedre inn i en treer enn en sentral duo. 4-4-2 på sin side har én eneste fordel sånn jeg ser det: spissduoen. Min løsning på å spille med både en treer på midten og en duo på topp er asymmetri. Jeg vil ha en som kan ligge i en fri rolle offensivt og tilpasses etter motstander. Hovedsaken er å bruke han for å skape overtallssituasjoner med og rom for backene og tanken er at to vinger er strengt tatt bortkastet - i hvert fall sammenlignet med nytten av tre sentralt og minimum to til å angripe i boksen - én spiller kan gjøre akkurat samme nytten. Både Johan og Mix kan fungere i en sånn rolle. Jeg kunne sikkert vært mer detaljert og utdypende, men ikke akkurat nå iallfall.

Hepp, Hva kaller du det Rössler har gjort i Molde i høst da... @ringo Fascinerende situasjon, igrunn. Sier det mest om respektive trenere eller spillergruppa? Eller kanskje mest av alt sier det noe om at noe må gjøres når alt går i stampe. Jeg er ingen fan av Rösler, men Molde gjorde i det minste noe og reddet sannsynligvis plassen på det. Tenkte Stabæk-ledelsen at nedrykk aldri var en fare og derfor var ikke handlig nødvendig, derfor kunne det humpe og gå ut sesongen, til minimumskostnad? For øvrig er jeg sterk tilhenger av å spille 2-1-2-2, sånn apropos plan A og B.

Jeg skal moderere meg, eller i hvert fall presisere litt. Daniel har aldri vært av betydning for den delen av spillet som har gjort at vi har tapt så mange kamper i år, nemlig det defensive spillet. Når man slipper inn 45 mål eller mer i løpet av 30 kamper, blir det en drittsesong uansett. Han har heller aldri hatt en betydelig rolle i det offensive spillet frem til siste 1/3. Med en litt enkel inndeling, kan man si det sånn at Daniel har innvirkning på 16,67% av JJs plan A, 1/3 av den offensive delen. Så jeg tok litt hardt i da jeg tok 25% ut av løse luften. Dette er selvfølgelig ikke helt seriøst ment, men det fungerer for å illustrere et poeng. For øvrig var vel ikke Daniel i sitt livs form akkurat før skadene kom heller. Årets problemer er mer enn enkeltpersoner. Det er kollektiv mental kollaps kombinert med mangel på virkelig gode spillere i enkelte posisjoner og en handlingslammet, apatisk trener.

Nå har jo Daniel aldri vært en vital brikke i plan A heller, utover å score en del mål, men strengt tatt ikke usedvanlig mange i forhold til skåringsmuligheter han blir satt opp i av medspillere. Savnet av Daniel i årets sesong ville neppe vært særlig stort dersom det defensive var i orden og hver enkeltspiller hadde det mentale på plass. Misforstå meg rett, Daniel har vært en god spiss for oss. Like fullt er han mer begrenset som spiller enn JJ er som trener og ubetydelig for 75% av JJs plan A.

Og heri ligger JJs store begrensning, vi har ikke siden 08 hatt spillerne til å spille slik JJ vil. Han er faktisk helt lik Nils Arne Eggen. Det skal alltid dure og gå i det samme, uavhengig av motstander, kampbilde og tilgjengelige spillere. José Mourinhos rake motsetning, kort sagt.

Det er min oppfatning óg, basert på de få gangene jeg har sett han. Synes han ser for temposvak ut for lag på øvre halvdel av Tippeligaen, både i bein, hode og teknikk.

1) Er du enig i at det er en treners oppgave å sette sammen et lag best mulig ut i fra spillermaterialet han har til rådighet? 2) Vil du si at JJ har gjort en god jobb med å sette sammen laget best mulig samtidig som du mener at halvparten av spillerne brukes feil? 3) I lys av 1) og 2), er det latterlig å peke på svakheter i JJs prestasjoner i årets sesong?

Man kan være en god trener enda man ikke evner å prestere i en gitt situasjon, slik som JJ er en god trener som ikke har evnet å lede Stabæk som Rosenborg-trener. Det er ikke bare JJ som er årsak til årets svake resultater, men han er en utløsende faktor. Eller kanskje snarere en ikke-utløsende faktor i den forstand at han ikke har fått potensialet ut av laget i år. På samme måte kan man helt sikkert si noe om Jonevret, Høgmo og Walker. Det hanler om hva man får til under omstendighetene man befinner seg i.

Om han har økonomisk utdannelse vet jeg ikke, men han har iallfall erfaring med hedgefond og pyramidespill...

Det er både rimelig og helt riktig. Derfor er trafikken regulert av et lovverk som sier noe om hvem, hvor og hvordan, på samme måte som NFF ønsker å si noe om hvem, hvor og hvordan bluss kan brukes. (Det skal aldri være opp til en subjektiv part å bestemme slikt.) Om man er enig i gjeldene regler eller ei, er det ikke riktig å ta loven i egne hender, særlig ikke hvis det kan få negative konsekvenser for en hel gruppe eller uskyldig tredjepart. At NFF av og til kan være sære og vanskelige endrer ikke spillereglene en selv bør følge.

Han har jo unektelig noen poenger, selv om du ikke liker måten han plukker argumenter på. Statistisk sett er det heller ikke mange som skades i trafikken i forhold til hvor mange som er trafikkanter. Men om man først skulle være uheldig, er det potensielt alvorlige konsekvenser. En "det har gått bra til nå så da er det ingen risiko"-argumentasjon holder ikke vann. Regelverket er i overkant strengt, jeg er enig i det. Like fullt burde det være mulig å følge et regelverk eller alternativt stå på for å endre det i stedet for å bryte det og la en hel gruppe ta konsekvensene.

Han var jo virkelig ikke av de 4-5 beste da heller. Han vant en del dueller og spilte på et meget godt lag. På samme måte som Henriksen skårer en del mål og spiller for seriemesteren. Men han hadde gode forhandlingskort, og presset vel på for at "de trofaste klubbspillerne må lønnes som de største profilene". Banneret som var myntet på Alan en gang i tiden kunne åpenbart vært fast inventar på tribunen og pekt finger på 25% av dagens stall... Men det er ikke bare MMS' og de andre spilleres feil at de tjener grovt mye mer enn de presterer; ansvaret ligger hos svake klubbledelser rundt om i Tippeliga-klubbene, som åpenbart kaster millionsummer etter gud og hvermann i stedet for å drive klubbene ansvarlig og skikkelig. Om gjennomsnittsspillere ikke vil akseptere å tjene langt mindre enn Daniel, Pontus og Veigar, får de heller se om andre klubber vil tilby dem fantasilønn mens plassene deres overtas av yngre talenter i stedet, som ofte har minst like mye å bidra med bare de får sjansen.

Når man får to mill i året enda man knapt holder Adecco-nivå eller for den saks skyld tjener trekvart til halvannen million på å spille i andredivisjon, er det i hvert fall ikke rart klubben sliter økonomisk. Sykt. Og det som verre er.

Selv om det betyr kun Schelvan i stedet for Schelvan pluss IAO?