Vi utvider besetningen med en ekstra gitarist (man kan jo strengt tatt ikke ha for mange) og det øves og forbredes for å blåse Blaa til himmels, eventuelt helvete, på lørdag.
Jeg er så frekk at jeg våger meg på en syltynn oppfordring også, på vegne av bandet. Fotballrock er jo mest morsomt, men kan også være litt «tungrodd». Hehe. Det er hvertfall ingen tvil om at det er fetest for alle parter når folk gir litt faen og faktisk «er på rockekonsert». Dette har aldri vært noe problem tidligere, men så vet alle hvor skapet står - også i år.
PS: på kick off-festen for tre år siden er mitt siste minne fra kvelden en tequilashot i baren på Blaa rett etter vi gikk av scenen. Det neste jeg husker er å jeg våkne i en fremmed seng i Brugata i 7.30-draget påfølgende morgen, ved siden av en mann jeg aldri har sett før og med «pikk» skrevet med tusj i panna. Det er nivået jeg mener vi bør ligge på. (For å være dust og helt politisk korrekt: historien er sann, men jeg oppfordrer ikke til direkte flatfyll. Bare litt.)