Turrapport fra Nadderud kunstgress…
2 is, 2 kaffe og sola skinner. Det er snart sommer gutta !!!
Dagens trening inneholdt som vanlig mye bevegelse og spillmønster trening. Som tidligere kommentert er innlegg fra kant første pri i angrep. Eller er det ikke det? Det er i hvert fall det som skal terpes, terpes, terpes og sitte i blodet ved avspark 10.04.05 kl 18:00 – Hvorfor det? Antagelig for gjennombruddspasnigner på topp ikke kan terpes da lukene i motstanders forsvar vil variere fra sekund til sekund og åpningene hovedsakelig er åpne like lenge som polet i påsken. Gjennombruddspasninger skal tres igjennom som et resultat av en god pasningsfot og et godt blikk. Disse er med andre ord ikke nødvendigvis lette å trene på. Innlegg fra kanten derimot krever at man åpner motstanders forsvar og slipper ballen i lukene som nødvendigvis vil dukke opp. Her er det viktig med et fastsatt løpemønster, men faste plasser i motstanders 16 som medfører at ballen puttes i nota. Dette var totalt fraværende i fjor. Mangelfull kvalitet på innleggene og ingen foran mål var gjennomgående i fjorårets sesong. Gutta løp rundt som hodeløse høns og ingen ville score. Dette er drastisk endret.
Det er vel naturlig at man titter mest på de nye spillerne i stallen. Bortsett fra matchen mot Bærum i går var dette mitt første møte med Sund. Christian er rask på avtrekkeren og velger ikke nødvendig å spille ballen fremover på banen. På den andre siden er valgene hans gode og greie, selv om ballen går bakover på banen er ikke pasningene hans nødvendigvis defensive. Når ballen derimot slåes inn mot motstanders mål er de alltid harde og riktig plasserte. Det betyr ikke nødvendigvis at de treffer en medspiller i hodet, men de smeller hardt inn, uten en unødvendig høy ballbane og ALLTID utenfor keepers rekkevide. Mitt utsagn er at Sund kommer til å være nest sist på ekstremt mange baller som havner i nettet. Og dette fra en venstre kant. Når hadde vi sist en venstrekant som klarte å legge ballen inn foran mål?
Jesper er bunnsolid i alt han gjør. Hver eneste pasning skal frem enten det være en chip inn på greenen eller om det er en drive med 7’er jernet. De SKAL frem, og kommer frem. Deilig. Jesper virker mer solid en Martin og har heldigvis ikke disse ”snurre-på-egen-banehavlde-faktene” som Martin var kjent for. Dette lover godt for oss som allerede har opplevd første hjerte flimmer og legens befaling om færre pølser og mindre øl allerede pre-season.
Mike sitter bedagelig i plaststol i vår sol og smiler. IA og Tom kommer tassende ut fra Nadderudhallen med håndklene don-joan’isk over skuldrene. Hvem som vant den interne stupe konkurransen eller hvem som bøyde hva i dusjen er usikkert, men som sagt burde Sund være front-figur for bend-it-like-a-banana på banen.
Jørgen Pettersen har fortsatt ikke klippet seg. Det er derfor mine antagelser at ingenting er signert. På treningsfeltet er han anonym. Kanskje ikke så rart. Sånn umiddelbart vil jeg vel påstå at han ikke overbevise i pasningsspillet og virker litt Muri’sk. På godt og vondt. Mer usikker i dag enn i går. Huff dette er vanskelig, men når en spiller ikke overbeviser på en slik trening hvor han MÅ vise seg frem er han muligens feil person.
Jon og Isak redder det som kommer, med unntak av de umulige. Betryggende og godt. Holters lissepassnigner er om mulig mer lisse i serie-A enn i Tippeligaen. Unggutta gir gode inntrykk, mens spissene fortsatt mangler litt foran kassa. Henning og Morten var ikke å se, turen til Moldova og spill med flagget på brystet gir vel mulighet til fri fra 1 trening selv om de antagelig savner den gode stemningen, det gode været og de deilige prestasjonene. Å det er digg å være fotball frelst og ikke minst Stabæk supporter nå.
Av kuriositeter ser vi at Belsvik stepper inn og styrer midtbanen sammen med Jesper når de er på lag. Det morsomste er da når Jõnsson ikke nødvendigvis er fornøyd med Petter sine løp og ball leveringer som vanligvis er av særdeles serie-A kvalitet. Spillet blåses av og Petter blir fortalt med fast, bestemt, svensk tale at han må skjerpe seg.
Jõnsson er en trivelig kar og låner villig bort ballen til 14 åringer som er særdeles tøffe og 3 åringer med Sabeltann is.
Kunstgresset er nesten grønt i Bærum. Fotballhjertet vil alltid være blaatt
