enda en jævla islending

Fortsatt midt på treet. På omtrent alle parametere. Tross dagens kjølhaling har vi i bare fire sesonger (etter omleggelsen til 16 lag) sluppet inn færre på de første 20. Vi scorer lite i år, som de fleste nok har fått med seg, men kanskje ikke like lite som mange kanskje tenker. # år poeng plass +mål -mål +/- poeng30 plass30 Trener 1 2015 41 2 36 22 14 56 3 Bob Bradley 2 2011 33 5 36 34 2 39 10 Jörgen Lennartsson 3 2009 31 4 34 21 13 53 3 Jan Jönsson 4 2017 29 9 32 37 −5 39 9 Toni Ordinas 5 2020 25 9* 25 32 −7 Jan Jönsson 6 2010 24 11 30 32 −2 39 12 Jan Jønsson 7 2014 23 9 30 40 −10 39 9 Bob Bradley 8 2019 23 11 22 27 −5 40 8 Berg / Jönsson 9 2018 18 14 21 35 −14 29 14 Ordinas / Berg 10 2016 17 15 23 31 −8 31 14 Billy / Ordinas 11 2012 10 16 17 49 −32 17 16 Petter Belsvik

Å erstatte Hanche med en ung spiller med potensiale er billig i penger, men koster oss trygghet og poeng. Akkurat som all spilletiden vi har investert i alle de andre unge stjernene våre, og kanskje mest av alt Hanche selv. Han ble ikke bare til. Han fikk enorm tillit tidlig, og har måttet vokse inn i rollen. Jeg tror vi fortsetter å holde oss til hovedsaklig tre typer signeringer: 1. Unge lovende 2. Middels alder og middels kvalitet 3. Spillere som kommer rekende. Herunder både de som trenger spilletid og tenker Stabæk kan passe dem, og en del folk som kommer til Stabæk fordi det er en fin arbeidsplass. Alle tre har noen store ulemper. Den første er usikker og gir varierende prestasjoner. Den andre gjør oss dårlige om den blir for dominerende. Den tredje er i stor grad utenfor vår kontroll, og gir i tillegg ofte spillere som ikke tilpasser seg umiddelbart, ogikke nødvendigvis passer inn i systemet. Men modellen vi driver etter nå handler om å finne balansen mellom de tre. Om Bohinen og Hanche blir solgt tror jeg det burde åpne rom for minst én til i første kategori.

Mest er det nok en jobb som gjør det deilig å gjøre noe konkret og tallbasert i lunsjen.

Overraskende stor variasjon når man ser på poengsnittet for de ulike rundene. Jeg har alltid tenkt at åpningskampene var våre verste, Men der ligger vi omtrent på snittet. Men det ser lovende ut for hjemmekampen mot Molde.

Når jeg først hadde matet inn dataene var det artig å fikle litt. Er vi Robin Hood-laget? Her er motstanderne våre stilt opp etter snittplassering fra 2009 til 2019. Søylene viser vårt poengsnitt mot dem. Fra Fredrikstad og nedover er det 6 eller færre kamper mot hvert lag, så ta det med en klype salt. Jeg tror vi kan glemme Robin Hood, men det er også åpenbart at vi ville gjort det mye bedre om Vestlandet drev til havs og ble borte.

Oppdatert med poeng ved sesongslutt, og plassering etter 19 runde. La også til trenerne. år poeng plass +mål -mål +/- poeng30 plass30 Trener 1 2015 38 2 33 20 13 56 3 Bob Bradley 2 2011 33 5 36 33 3 39 10 Jörgen Lennartsson 3 2009 28 6 31 21 10 53 3 Jan Jönsson 4 2017 26 8 29 35 −6 39 9 Toni Ordinas 5 2020 25 8 25 28 −3 Jan Jönsson 6 2010 24 11 29 30 −1 39 12 Jan Jønsson 7 2014 23 9 29 37 −8 39 9 Bob Bradley 8 2019 20 12 20 26 −6 40 8 Berg / Jönsson 9 2018 18 13 21 33 −12 29 14 Ordinas / Berg 10 2016 16 15 21 29 −8 31 14 Billy / Ordinas 11 2012 10 16 16 45 −29 17 16 Petter Belsvik

Vær forandringen du vil se i verden sier noen. Jeg tenkte det var på tide at jeg sluttet å mase på Båtnes og bare mekka det her selv. Dette er Stabæk etter 19 runder mot Stabæk etter 19 runder alle årene siden serien ble lagt om til 16 lag i 2009. Jeg har utelatt Adecco-året for sammenligningens skyld. Jeg tok med antall scorede og antall innslupne i tillegg til Alberts tall, men orker ikke å lete opp plassering eller avstand til gull og nedrykk. Si fra om dere har forslag til bedre formatering. år + - +/- poeng slutt 1 2015 33 20 13 38 3 2 2011 36 33 3 33 10 3 2009 31 21 10 28 3 4 2017 29 35 −6 26 9 5 2020 25 28 −3 25 ? 6 2010 29 30 −1 24 12 7 2014 29 37 −8 23 9 8 2019 20 26 −6 20 8 9 2018 21 33 −12 18 14 10 2016 21 29 −8 16 14 11 2012 16 45 −29 10 16 • Bare tre poeng bak bronseåret 2009, om vi skal være optimister. • Hele 8 poeng bak 2011 da vi endte på 10, om vi skal se litt svartere på det. • Bare fire av årene har vi scoret mindre på de første 19 – tre av dem endte med kvalik eller verre. • Samtidig er det bare tre år vi har sluppet inn færre. Kanskje ikke de helt store overraskelsene der.

Jeg tar selvkritikk og legger det bak meg.

1. Ulrichsen skal faen ikke ha æren for den perioden. Vi hadde aldri tilgang til den lommeboken. Vi kjøpte alt på eget kredittkort i tro om at vi ville tjene stort på Ulrichsens investeringer i fremtiden. Så gikk jo det som det gikk, og det var vi selv som satt i luksusfellen. 2. Janne gikk til Rosenborg (selv om jeg jobber hardt med å glemme det). Resultatene derfra tyder ikke på at det er penger som er utslagsgivende for hvor godt han lykkes.

Vi kan ikke både kreve at vi skal bytte ut halve laget i kamp etter kamp og prøve alle mulige spillere i diverse nye posisjoner for å få plass til egne favoritter, og samtidig forvente velfungerende samspill og raske kombinasjoner. I fjor var et innhentingsår. I år er et byggeår. Neste år, dere....

Jeg vil ha @Alberts historiske tabeller tilbake! Nå er vi på det ellevte året med 16 lagsserie, så for å unngå desimalene er jeg fornøyd om vi bare tar de elleve siste årene. Båtnes har gått langt nok nå.

Bakgrunnen for hva som er lov og ikke er ikke bare basert på hva som gir størst smitterisiko. Det er ikke slik at myndighetene nå opererer utifra at 400 på en stadion er mer risikabelt enn så og så mange på en t-bane eller lignende. Alt som foregår der mennesker møtes er i utgangspunktet forbundet med større eller mindre risiko. Hadde man utelukkende skullet stanse smitte hadde man stengt omtrent alt. Men det hadde hatt enorme negative konsekvenser det også, så man prøver å finne en balanse. Da vurderer man risiko og nødvendighet av alt. Ting som scorer høyest på nødvendighet åpnes uansett. Ting som scorer høyt på nødvendighet uten å score høyt på risiko åpner. Deretter kommer man til ting som ikke er like nødvendig. Er det lav risiko åpner de gjerne. Men så kommer kategorien som virker å forvirre noe enormt. Selv oppegående folk. Alt som ligger et sted i mellom på skalaene, det som er litt risikablet men også litt viktig, vurderes ikke utelukkende opp mot risiko/nødvendighet. Det vurderes totalt sett. Når fotballkamp begrenses mens synkronlinedans tillates, handler det ikke nødvendigvis om at fotballkampen blir ansett som en større risiko. Det kan hende gevinsten ved å tillate synkronlinedans er noe større? Det kan hende at den totale risikoen når du ganger den med individer er lavere fordi det uansett er færre som danser på line. Poenget, og her tror jeg folk sliter litt, er at tiltakene ikke handler om din sikkerhet eller smitterisiko. Tiltakene handler ikke om å unngå at du får korona. De handler om å kontrollere hvor mange mennesker totalt som får korona. Rant/

Det skulle også bare mangle at kommunen bruker tid. Tror vi alle hadde blitt enda mer forbanna om løsningen ble elendig, eller at byggingen måtte stanses for retningsendring underveis på grunn av noe som ikke var godt nok utredet. Riktignok er det litt ekstra ventetid mange steder for tiden fordi så mange saksbehandlere har blitt flyttet til arbeidsledighetssaker grunnet pandemien, men jeg tviler på at det er de samme folka som behandler byggesaker i milliardklassen.

Snittet til nå gir 39 poeng ved sesongslutt. Det er 10. plass de siste to årene. Svakere enn jeg hadde forventet før sesongstart. Men OK/OK pluss med tanke på hvor dårlig vi traff med spisser.

Lars Johnsen akkurat nå:

Jan Tømmernes bøtta inn mål på trening. Bare nevner det.

Problemet er ganske åpenbart. Vi har to litt for like spillere men kan ikke benke noen av dem. Tortol fordi han er for god og viktig, Emil fordi vi må vise ham frem for kjøpere. Det er frustrerende, men jeg ser ikke noen åpenbar løsning. Benkes Emil må vi selge ham for mye mindre enn vi håper på, eventuelt beholde ham og fortsette å ha samme problem. I tillegg er det et ganske elendig signal å sende etter at han signerte nye kontrakt mens interessen var på sitt høyeste. Ideelt selges han nå ganske snart for masse penger og en videresalgsklausul som kommer og redder oss ut av det blå neste gang vi er i trøbbel. Jeg vet ikke hva det beste alternativet er om det ikke skjer.

Så denne og begynte umiddelbart å savne kaptein Morten og det legendariske intervjuet a han ble spurt om hvorfor han kom tilbake til Stabæk. – Jeg er her for å score mål. Men hvilke andre kremintervjuer har vi?

Hvorfor jogger Lumanza hjem når de er tre mot to?

Petter Northug, er det deg?

Mange har startet arbeid med gode formål som er i vinden, men få har vist gjennom handling at de brenner for det like mye som det Morten har gjort. Jeg er stolt av at han slo gjennom hos oss.

Jeg sliter litt med å skille høner og egg her. 1. Enig i at vi trenger å spille oss mye raskere og mer besluttsomt gjennom midten, og at Tortol og Bo i tospann blir litt vel mye brems, samtidig som det skjer lite forutsigbart på kantene våre så lenge backene ikke bidrar slik systemet egentlig krever. men 2. Mangelen på en fungerende og innspilt spiss går vel ganske kraftig utover hva som finnes og skapes av rom? Når Edvardsen stikker kan forsvaret trygt konse utelukkende på ham så lenge spissen er nærmere å hindre mål enn å score ett. Og hvordan bygger man opp angrepsspill uten spiss? Hadde ikke resten av angrepsspillet vårt sett ganske annerledes ut om vi hadde hatt en Franck eller Adama der fremme?

Petters historie og fordeling av oppgaver til side: Det må jo gå an å operere et sted mellom Vålerenga og Rosenborg når vi snakker om trenere. I Vålerenga kommer alle inn, får en stor sekk penger i hånda og tre år på å bygge et vinnerlag samma hvordan det går underveis. I Rosenborg regner de seg som så mye bedre enn alle andre at å ikke vinne alt fra dag én regnes som falitt. Å bygge lag tar tid. 2008-laget som diskuteres over her falt ikke i fanget på noen. Janne bygget fra daværende adecco, med innarbeiding av mønster forsterkninger på plass etter plass som passet inn i modellen. Jeg håper han er her for å gjøre det samme, men de forutsetningene man hadde da kommer nok aldri tilbake. Norsk fotball fløy nærmere og nærmere sola, gatene på Fornebo var belagt med gull og kredittkortene satt løst. Nå skal vi primært utvikle og selge spillere og heller håpe at vi får litt glede av dem underveis. Det betyr større gjennomstrømming, flere usikre kort, mindre kontinuitet og helt andre forutsetninger for å bygge stein på stein. Selv med noen store salg som kanskje holder økonomien i gang noen år, er vi fremdeles avhengige av å holde den mølla i gang i tilfelle vi får noen litt labrere årganger, og for å vise unge talenter at veien videre ikke er sperret. Om vi vil være optimister kan vi si at det er sånn vi må holde på frem til vi har ny stadion. Da blir det bedre. I mine mindre optimistiske stunder klarer jeg ikke å se at det skal bli så voldsomt mye bedre. Utover større billettinntekter de årene det går bra, og bedre VIP-fasiliteter som kanskje generer mer sponsorinteresse, har jeg ennå ikke skjønt hvordan en ny stadion vi selv ikke eier skal bli noen økonomisk revolusjon.

Fast midtstopper i en alder av 13(?), kaptein i en alder av 15(?), fast siktepunkt på cornere i en alder av 16(?) og nå (18?) er han straffeskytteren vår. Blir han spillende trener neste år?

Denne tålte ikke tidens tann.