Formasjon og spillestil

[MLandmark]

Perfect7: Du vil heller ha en firer bak med en midtstopper med stor offensiv frihet? Føler egentlig at vi deler mange av de samme synspunktene men er noe uenige i hvilken formasjon som er utgangspunktet, som jo egentlig er irrelevant. Det er vel ytterst få lag i dag som ikke spiller med meget dynamiske formasjoner. Offensivt minner ofte en 4-4-2 mer om en 2-4-4 formasjon med kanter og backer opp ett hakk i banen, og tidvis 2-2-6.

 

Uansett om vi spiller en 3-5-2, 4-4-2, 4-5-1 eller 4-3-3 vil det være mye formasjonsendringer avhengig av hvor på banen spillet er og om vi har presset eller om vi må satse på kontringer.

 

 

Jeg husker en kamp fra folkehøyskolen min mot et juniorlag hvor vi gikk ut i vanlige 4-3-3 men endte kampen i en mer 2-3-5 eller no. Dagen før spilte vi veldig mye en 4-4-2 med lave backer og forholdsvis lite angrepsvilje. Det gikk selvfølgelig på hvor god motstandere vår var.

[Alzheimer]

Hva?! Endre formasjon og taktikk etter motstander? Det skulle tatt seg ut om vi gjorde noe annet enn 4-4-2 - alltid, uansett.

 

De eneste gangene xxx har kjørt noe annet enn 4-4-2 er når vi har hatt en spiller utvist.

[MSL]

Enten vi har tre eller fire mann bak, mener jeg at bør ha 3 sentrale på midten. TL spiller fremdeles litt "gammeldags" med mange rigide 4-4-2 systemer.

Slik var det også i England på begynnelsen av 2000 tallet, noe Mourinho og Chelsea utnyttet til det fulle med sin 4-1-2-1-2 /4-3-3. Jeg lar the special one forklare (uendelig mye bedre enn meg) :

 

'Look, if I have a triangle in midfield – Claude Makelele behind and two others just in front – I will always have an advantage against a pure 4-4-2 where the central midfielders are side by side. That's because I will always have an extra man. It starts with Makelele, who is between the lines. If nobody comes to him he can see the whole pitch and has time. If he gets closed down it means one of the two other central midfielders is open. If they are closed down and the other team's wingers come inside to help, it means there is space now for us on the flank, either for our own wingers or for our full-backs. There is nothing a pure 4-4-2 can do to stop things'.

 

Om vi da spiller med 3-5-2 og kaller kantene for vingebacker (som mange italienske lag gjør) eller med 4 bak, tror jeg vi har mye å hente i ha tre sentrale, hvor en ligger bak de to andre. Dette har vi også spiller-materiellet til.

 

@alz: At Pontus er kaptein kan nok også være fordi vi ikke ønsker å miste ham (ala tevez i man c), og jeg synes det fungerte greit så lenge DN var på banen pg pisket alle i form. Forhåpentligvis får vi Daniel tilbake i en eller annen form, men jeg er helt enig med deg vi mangler en vinnerskalle / leder.

 

edit: tellefeil

edit II: Mer om trebackslinjer kan man lese om her: http://www.zonalmarking.net/2010/03/24/three-man-defence-in-football-soccer/

Endret 29. Oktober 2010 av MSL

[AndersBD]

Godt å se at ZM sprer seg som ild i tørt gress, hehe.

[joogs]

Hva?! Endre formasjon og taktikk etter motstander? Det skulle tatt seg ut om vi gjorde noe annet enn 4-4-2 - alltid, uansett.

 

De eneste gangene xxx har kjørt noe annet enn 4-4-2 er når vi har hatt en spiller utvist.

Køben borte ihvertfall. Brann hjemme.

 

4-1-4-1

[Slum]

LSK borte 3-5-2.

[@ringo]

Hva?! Endre formasjon og taktikk etter motstander? Det skulle tatt seg ut om vi gjorde noe annet enn 4-4-2 - alltid, uansett.

 

De eneste gangene xxx har kjørt noe annet enn 4-4-2 er når vi har hatt en spiller utvist.

Køben borte ihvertfall. Brann hjemme.

 

4-1-4-1

Hepp,

 

Lillestrøm borte i cupen i 2005.

 

3 mann bak og vi tok LSK på senga. Men Jönsson oppfattet ikke at Rössler gjorde taktiske grep i pausen og dermed slet de fra hverandre den bakre 3'eren og senket oss.

 

@ringo

[Perfect 7]

Jon - JIH, Hammer, Eiriksson - Gromstad - VEH, Hauger - VPG - Farnerud, Andersson, Mix

Dette ser unektelig fryktelig spennende ut. Bare usikker på om jeg ville hatt Veigar i den posisjonen, hvor han litt for ofte har en tendens til å bli en flaskehals når humøret ikke er helt 100%. Tror jeg ville brukt Veigar i midten helt på topp, ikke minst pga ferdighetene på små flater. Johan vil dessuten passe best om han kan starte ute til venstre hvor han kan komme på diagonale løp i bakrom eller skjære inn for skudd, antar jeg. Mix har mye av teknikken og pasningsferdighetene som skal til i den rollen du plasserte Veigar. Pontus ville også fungert der. Men som du sier, det er uansett rom for en del posisjonsrotering. Hvem som passer best hvor vil nok være litt avhengig av motstander. F.eks. om de har et defensivt anker som kan nøytralisere en sentral playmakertype eller offensive backer som bør holdes tilbake. Absolutt en spennende formasjon med mange muligheter, så sant man får det til å fungere defensivt.

Endret 30. Oktober 2010 av Perfect 7

[elvis]

Jon - JIH, Hammer, Eiriksson - Gromstad - VEH, Hauger - VPG - Farnerud, Andersson, Mix

Dette ser unektelig fryktelig spennende ut. Bare usikker på om jeg ville hatt Veigar i den posisjonen, hvor han litt for ofte har en tendens til å bli en flaskehals når humøret ikke er helt 100%. Tror jeg ville brukt Veigar i midten helt på topp, ikke minst pga ferdighetene på små flater. Johan vil dessuten passe best om han kan starte ute til venstre hvor han kan komme på diagonale løp i bakrom eller skjære inn for skudd, antar jeg. Mix har mye av teknikken og pasningsferdighetene som skal til i den rollen du plasserte Veigar. Pontus ville også fungert der. Men som du sier, det er uansett rom for en del posisjonsrotering. Hvem som passer best hvor vil nok være litt avhengig av motstander. F.eks. om de har et defensivt anker som kan nøytralisere en sentral playmakertype eller offensive backer som bør holdes tilbake. Absolutt en spennende formasjon med mange muligheter, så sant man får det til å fungere defensivt.

Det mest spennenede blir kanskje hvordan vi skal lure inn Eiriksson som vel soner for gule??? Hva med Tom S på den plassen?

[@ringo]

Jon - JIH, Hammer, Eiriksson - Gromstad - VEH, Hauger - VPG - Farnerud, Andersson, Mix

Dette ser unektelig fryktelig spennende ut. Bare usikker på om jeg ville hatt Veigar i den posisjonen, hvor han litt for ofte har en tendens til å bli en flaskehals når humøret ikke er helt 100%. Tror jeg ville brukt Veigar i midten helt på topp, ikke minst pga ferdighetene på små flater. Johan vil dessuten passe best om han kan starte ute til venstre hvor han kan komme på diagonale løp i bakrom eller skjære inn for skudd, antar jeg. Mix har mye av teknikken og pasningsferdighetene som skal til i den rollen du plasserte Veigar. Pontus ville også fungert der. Men som du sier, det er uansett rom for en del posisjonsrotering. Hvem som passer best hvor vil nok være litt avhengig av motstander. F.eks. om de har et defensivt anker som kan nøytralisere en sentral playmakertype eller offensive backer som bør holdes tilbake. Absolutt en spennende formasjon med mange muligheter, så sant man får det til å fungere defensivt.

Hepp,

 

Kopierte vel i grunn bare Bielsas formasjon, og han kjører fast på en playmaker og tre angripere og siden VPG uten tvil er Stabæks beste playmaker får han plassen på toppen av diamanten. I dagens kamp mot Sandefjord lå VPG litt dypere ihvertfall i Starten av kampen og det virket i grunn ganske bra... Men jeg synes kanskje vi i dagens stall mangler den rette midtspissen for en slik formasjon.

 

@ringo

[Alzheimer]

Et annet problem er dessuten at vår fantastiske playmaker VPG er MEGET kresen på hvem han spiller ballen til. Det er ikke lett å være verken Banan, Skjelvik eller Helle. Her har Lennartson en liten utfordring.

[MSL]

Et annet problem er dessuten at vår fantastiske playmaker VPG er MEGET kresen på hvem han spiller ballen til. Det er ikke lett å være verken Banan, Skjelvik eller Helle. Her har Lennartson en liten utfordring.

 

Godt poeng, men konsekvensen (som kanskje VPG kunne hatt gått av å høre en gang i blant) bør være at ingen er større en laget. Dersom VPG ødelegger mer enn han skaper med dribblingen sin bør han ut. Mix og Pontus kan også spille som trequartista...

 

Og ang. spydspiss, jeg tror Helle kan bli mannen, liker det lille vi har sett av ham. Så blir det spennende å se om JL bruker han mer enn JJ, for JL må da ha vært med i prosessen rundt kjøpet av ham....

[Alzheimer]

Nei, Helle var ikke på ønskelista til rbk. Da hadde vi ikke fått ham.

[Harry]

Et annet problem er dessuten at vår fantastiske playmaker VPG er MEGET kresen på hvem han spiller ballen til. Det er ikke lett å være verken Banan, Skjelvik eller Helle. Her har Lennartson en liten utfordring.

 

Helt enig. Her ligger også mye av grunnen til at ballen ikke går så fort fremover som den burde. VPG slår stort sett aldri på løpene som går. Noe som resulterer i trege angrep. Spillerene som startet på løpene blir også bare liggende igjen inne i 16 metere og trøkke og angrepet ender med at vi mister ballen litt klønete og får en overgang i mot.

 

MEN uansett er VPG er en klassespiller som vi bare må få til å funke, vi har ikke råd til noe annet...

 

 

 

 

[@ringo]

Hepp,

 

Hvor var alle dere som nå kritiserer VPG for å holde på kula da Alan drev på og sølte bort ballen i 3 av 4 forsøk????

 

@ringo

[Perfect 7]

Jeg synes ikke det er helt sammenlignbart. Alan mislyktes av og til med ambisøse forsøk på gjennombrudd med ball i beina - kreativitet som ikke alltid bar frukter. Veigar har tendens til å være motsatt, nemlig at han roter bort ballen når han har mulighet til å velge løsninger som skaper gjennombrudd, men i stedet bestemmer seg for å ignorere medspillere og dribler seg bort. Det er også en forskjell i spillertyper og hvilke roller de har. Alan var best da han satte fart og utfordret med ballen i beina, Veigar er best når han velger pasningsalternativer. Det handler mye om å spille på sine styrker. Ikke det at Alan alltid valgte de riktige løsningene, men jeg vil påstå han sjeldnere enn Veigar valgte direkte feil og at hans balltap oftere kom av riktige valg som mislyktes i utførelse, mens Veigar oftere sliter med valgene (les: humøret/holdningene), men lykkes oftere når han velger riktig.

 

Poenget er å spille på sine styrker, til det beste for laget. Det er lettere å tilgi mislykkede forsøk på å utnytte sine fremste ferdigheter enn situasjoner der man med overlegg ikke bruker sine beste egenskaper fordi man har feil innstilling og humør.

Endret 1. November 2010 av Perfect 7

[Harry]

Hepp,

 

Hvor var alle dere som nå kritiserer VPG for å holde på kula da Alan drev på og sølte bort ballen i 3 av 4 forsøk????

 

@ringo

 

Alan fikk da vitterlig høre det da han ikke slapp kula...

 

Det å kommentere at VPG holder litt lenge på kula er vel heller et forsøk på å forklare hvorfor vi ikke får fart i angrepspillet. Det skal jo også sies at alle er vel glad for at VPG tok kula fra midtbanen og driblet seg frem til et mål i går...

 

 

 

 

 

 

 

[Eiko]

Her har Lennartson en liten utfordring.

 

En annen utfordring er at det faktisk er gyldig mål selv om det ikke kommer etter at man har driblet seg gjennom motstanderes midtforsvar.

 

Må si jeg ikke skjønner hvorfor vi kjøpte Helle. Hvis han ikke er skadet, og både Palmi og Banan rangeres bedre virker dette mildt sagt spesielt.

 

Synes Mix og VPG er de som skaper noe fremover. Johan virket ikke helt med i går, og Henning (drakk han av ølkassa i pausen? og Pontus blir mest spillende på tvers og bakover.

 

Alt i alt; mye å ta tak for JL.

[gufa]

Hepp,

 

Hvor var alle dere som nå kritiserer VPG for å holde på kula da Alan drev på og sølte bort ballen i 3 av 4 forsøk????

 

@ringo

 

Hvor var de som nå støtter Veigar da Alan ble kritisert for å søle bort ballen?

 

Alan var en fantastisk spiller.

Veigar er en fantastisk spiller.

 

Hvorfor trekke inn Alan når det er en helt grei og ganske konstruktiv diskusjon om hvordan vi kan få mer ut av Veigar?

 

For å hive inn noe som ikke blir godt mottatt: Veigar er en spiller som er avhengig av å trives. Han sier selv at det er én grunn til at han er på dagens nivå: Janne Jönsson. Stabæk har alltid vært en involverende klubb der personlige relasjoner har hjulpet oss ofte. Jeppes retur er et av mange eksempler. Veigars retur kom selvfølgelig også på grunn av personlige relasjoner. (De som måtte tillegg JJ alle uhederlige motiver og at han signa for Rosenborg i januar kan jo spørre seg hvorfor ikke Veigar fikk to ord i øret og dro dit?) Veigars sterkeste personlige relasjon var til JJ. Veigar er en humørspiller, og det er ikke utenkelig at kritikken mot Janne har gått inn på han.

[Perfect 7]

Veigar er en humørspiller, og det er ikke utenkelig at kritikken mot Janne har gått inn på han.

Hvis du retter det til "ikke utenkelig at hele situasjonen rundt Janne har gått inn på han", tror jeg du brått er inne på en realitet.

 

For øvrig har ikke jeg noe i mot at Veigar, eller andre som har ferdighetene til det, holder på ballen eller dribler noen spillere. I Veigars tilfelle bør det dog i all hovedsak forgå høyere i banen, når han er fremste spiller mot motstanders forvarsrekke. I en dypere posisjon med spillere foran seg har han for godt blikk og pasningsferdigheter til ikke å utnytte det i stedet. Til forskjell fra Alan, som ikke hadde samme blikk og pasninger, men skapte gjennombrudd og ubalanse gjennom tempo og smidighet med ballen i bena i stedet. Der Alans dribleraid var mest effektive gjennombruddsvei, blir Veigar ofte en flaskehals om han spiller på tilsvarende måte.

 

Føring av ball er forresten et område norsk fotball skiller seg negativt ut på, og på en måte mange ikke tenker over, har jeg inntrykk av. Jeg vil våge påstanden at det er få ligaer/landslag i verden hvor det er så mye ballføring som i Norge. Og måten norsk fotball skiller seg ut på er at det gjøres i ikke-gjennombruddssituasjoner og av spillere som ikke en gang har særlige dribleevner. Der andre fotballkulturer spiller noen ekstra pasninger på tvers for å skape rom for gjennombruddsmuligheter, fører norske spillere ballen i passivt påvente av gjennombruddspasningsalternativer, ofte resulterende i balltap, feilpasning eller en lang ball som spilles på måfå. Resultatet er lavere tempo, mindre sjanse for å skape rom, mindre sjanse for gjennombrudd, flere balltap og flere brudd imot. Det nordmenn ofte kaller omstendelig pasningsspill er i realiteten et mer effektivt og konstruktivt alternativ til negativ ballføring og i overkant direkte spillestil.

 

Det ble visst en veldig digresjon, og Stabæk er uansett en foregangsklubb i så måte i norsk fotball. Det finnes positiv og negativ ballføring, tror jeg poenget mitt var.

Endret 1. November 2010 av Perfect 7

[@ringo]

Føring av ball er forresten et område norsk fotball skiller seg negativt ut på, og på en måte mange ikke tenker over, har jeg inntrykk av. Jeg vil våge påstanden at det er få ligaer/landslag i verden hvor det er så mye ballføring som i Norge. Og måten norsk fotball skiller seg ut på er at det gjøres i ikke-gjennombruddssituasjoner og av spillere som ikke en gang har særlige dribleevner. Der andre fotballkulturer spiller noen ekstra pasninger på tvers for å skape rom for gjennombruddsmuligheter, fører norske spillere ballen i passivt påvente av gjennombruddspasningsalternativer, ofte resulterende i balltap, feilpasning eller en lang ball som spilles på måfå. Resultatet er lavere tempo, mindre sjanse for å skape rom, mindre sjanse for gjennombrudd, flere balltap og flere brudd imot. Det nordmenn ofte kaller omstendelig pasningsspill er i realiteten et mer effektivt og konstruktivt alternativ til negativ ballføring og i overkant direkte spillestil.

Hepp,

 

Mener jeg har vært borti en lignende diskusjon tidligere. Jeg synes selv det internasjonalt er en trend som tenderer mot mer føring av ball, men som du sier med mer mål og mening enn hva vi ser her hjemme. Jeg tror problemet i TL først og fremst skyldes dårlige førstetouch. Det er svært få spillere i TL som har førstetouch som en ren ryggmargsrefleks. Dermed må de konsentrere seg om å ta imot ballen og rekker ikke orientere seg kjapt nok, med det resultat at vi får mer unødvendig føring av ball og de problemer det medfører.

 

@ringo

[fantomet]

Jeg synes ikke det er helt sammenlignbart. Alan mislyktes av og til med ambisøse forsøk på gjennombrudd med ball i beina - kreativitet som ikke alltid bar frukter. Veigar har tendens til å være motsatt, nemlig at han roter bort ballen når han har mulighet til å velge løsninger som skaper gjennombrudd, men i stedet bestemmer seg for å ignorere medspillere og dribler seg bort. Det er også en forskjell i spillertyper og hvilke roller de har. Alan var best da han satte fart og utfordret med ballen i beina, Veigar er best når han velger pasningsalternativer. Det handler mye om å spille på sine styrker. Ikke det at Alan alltid valgte de riktige løsningene, men jeg vil påstå han sjeldnere enn Veigar valgte direkte feil og at hans balltap oftere kom av riktige valg som mislyktes i utførelse, mens Veigar oftere sliter med valgene (les: humøret/holdningene), men lykkes oftere når han velger riktig.

 

Poenget er å spille på sine styrker, til det beste for laget. Det er lettere å tilgi mislykkede forsøk på å utnytte sine fremste ferdigheter enn situasjoner der man med overlegg ikke bruker sine beste egenskaper fordi man har feil innstilling og humør.

 

AMEN

 

(hvis du ikke er Gud {som kanskje derfor må ha et prinsipielt forhold til det} så kom deg da ned fra din blaa himmel og begynn med å trene laget nu straks)

[III]

Svært godt skrevet, Perfect 7. Godt påpekt. Med fare for off topic: Stabæk sitter på et gulltrenerpar i deg og @ringo. Enig i at førstetouchen kanskje er det aller viktigste en spiller kan ha, fordi det gir de tiendelene ekstra med tid til å ta de beste løsningene. Det er nok en årsakssammenheng for hvorfor ballføringen i eliteserien er litt "meningsløs". Det er veldig mye "passiv" og dårlig føring av ball i eliteserien. Det brukes ikke ofte til å skape gjennombrudd, men tvert imot til å senke tempoet. Men jeg ser mer og mer internasjonalt mot godt organsierte lag at en spiller som har ferdigheter til å vende opp og føre ballen forbi og deretter sette i gang et angrep, er svært viktig. Det skaper rom offensivt. Fint å ha den muligheten og ikke minst den varaisjonsmuligheten. Det norske lag generelt er dårlig på er å bruke ankeret mer i oppbyggingen av spillet for å lokke motstanderen fram og deretter utnytte rommene - enten ved godt pasningsspill eller at ankeret selv vender opp og forbi motstanderen.

 

Det ballføring er viktig for i mine øyne er nettopp å føre seg fordi i høyt tempo og sette opp angrep. Pasningsspill alene er ofte ikke nok, spesielt hvis man har en dårlig dag, noe alle lag av og til har og attpåtil møter et godt organisert lag. Det hender det blir mer pasningsdestruktivt enn konstruktiv, også hos Barcelona på sitt svakeste (blant annet i tapet på hjemmebane mot Rubin Kazan i fjor - men uten Messi mener jeg å huske). Nettopp kanskje grunnen til at de skapte så lite mot disiplinerte og godt organiserte russere. Å føre ball i høy hasighet åpner voldsomt opp for andre spillere. Ikke minst er det i mange tilfeller lettere å skape ubalanse alene enn at både pasning og mottak skal stemme 100 %.

[Alzheimer]

I min verden handler godt lagspill - uansett "idrett" - om at folk MÅ vite hva de skal gjøre med ball/puck FØR de får den. Hvis man skal finne ut det når man mottar ballen mister man tempofordelen og blir stressa i senk av selv relativt svak motstand.

 

For å vite hva man skal gjøre med ballen må man ha innarbeidet gode angrepsmønstre som nærmest går på instinkt i samarbeid med kjente medspillere. Medspillere må med andre ord bevege seg mot kjente åpne rom for å gjøre seg spillbare. Mot Sandefjord klarte vi å holde ballen i laget i uendelig antall trekk, nærmest uten å skape noe som helst. Dette var taktikk fra Sandefjord som la seg lavt og kompakt for å utnytte overganger i stedet.

 

I år har bevegelse uten ball i medspill vært MEGET svakt og har gjort jobben til vår ballfører svært vanskelig. Henning har gang på gang måttet ty til støtte fordi ingen framover beveger seg mot ledig rom. Da hjelper det lite om en god spiller som Henning visste hva han ønsket å gjøre med ballen og om han er aldri så ballsikker.

 

La ballen gjøre jobben. Fotball er aldri så vakkert som når kula går på en-touch fra spiller til spiller i høyt tempo i lengderetningen og angrepene i Eggens ånd AVSLUTTES, slik at det blir dødball og ikke kontring i mot.

 

Vi må ha et lag som skaper overtallsituasjoner både framover og hjemover på banen, ikke en statisk 4-4-2 (eller 4-4-1-1). I angrep må backene fram og kantene fram på topp, da får sentrallinja nødvendige pasningsalternativer.

 

Dette spillet satt i 08, med unntak av Alanzinho som brøt alle mønstre med ulogiske gjennombrudd med ball i alle retninger framover på banen. Dette var svært vanskelig å spille mot med norske tradisjonelt temposvake forsvarsspillere.

 

Viktigst i høyt balltempo er alltid sentrallinja. Men de må ha spillbare lagkamerater og ikke minst (les her Veigar!) være villig til å bruke alle spillbare medspillere for å få variasjon og effektivitet.

 

Håper virkelig at JL hiver ut spillere med hoftefeste eller primadonnanykker. Det er på tide med en kulturrevolusjon. På tide at vi blir et LAG igjen. Spillerne er mer enn gode nok.

Endret 2. November 2010 av Alzheimer

[superblaa]

Bra innlegg!

Et paradoks med våre beste ballspillere, som jeg anser som Veigar, Pontus, Mix og Johan, er manglende vilje å ta de tunge løpende og jobbe hardt som førsteforsvarere (med unntak av Mix). Paradokset finner jeg når jeg ser på de beste lagene, og spillerne i verden. Trenden, som jeg fikk øynene opp for under Rikjards Barcelona, er hvor hardt et så ballsikkert og godt lag jobber. Jeg forstår ikke at våre spillere, vårt lag, og trenerteamet, ikke bruker de beste som benchmark? Skal vi bli noe bedre, så må vi nærme oss de beste. Teknisk sett så vil vi ganske sikkert aldri kunne komme på et tilsvarende nivå, men det skal være mulig å være like godt trent? Det tekniske nivået, og ferdighetene til våre beste, er gode nok til å hevde seg bra i TL, derfor blir dette ekstra irriterende å observere

 

Er det Stabæk-kulturen som gir åpning for denne manglende evnen til å løfte denne delen av spillet?

 

Jeg har fulgt Milan i mange år, og likhetstrekkene er ofte slående med hvordan jeg opplever Stabæk. Stort sett alle spillere som har vært der fremhever det gode miljøet, og Milan-familien som noe viktig og fremtredende. Det kan virke for soft til tider, for barmhjertig, for mye runde kanter. I likhet med oss, har også Milan sine Veigar, Pontus og Johan, i Ronaldinho, Seedorf og Pirlo. Alle fantastiske ballspillere, men det hjelper ikke når resultatet av deres manglende defensive arbeidskapasitet, stort sett betyr et kontra-mål mot, hver eneste kamp. Samtidig er manglende bevegelser i det offensive mønsteret ganske likt, men forskjellen her blir tydelig gjennom at de nevnte herrer, pluss Zlatan, Pato og Robinho, stort sett alltid får skapt noe uavhengig av den manglende bevegelsen.

 

Jeg ser at Jannes filosofi nok har vært med å prege dette, men samtidig så ble Janne ansatt fordi han var den han var. Ergo, kan det være slik at Stabæk søker typer som kler Stabæk-kulturen, og problemet over kan være et resultat av det?

 

Jeg håper JL får frie tøyler til å jobbe med denne ukulturen. Kan Xavi, kan Pontus. Kunne Eidur, kan Veigar. Kan Inieste, kan Johan.

Endret 3. November 2010 av superblaa

[Perfect 7]

Det handler om trenere.

 

At et godt miljø har noen negativ innvirkning på arbeidsmengden spillerne legger ned og hvor ofte de går i press på motstander eller følger løp, tror jeg ikke på. Om noe, vil det heller være motsatt. Positivt miljø gir trivsel som gir ekstra overskudd.

 

Jeg er ikke helt enig i verken sammenligningen med eller karakteristikken av Milan, men det er en helt annen og ganske uinteressant sak i denne sammenheng.

 

Se på et lag som Inter, hvordan spillere som Eto'o og i særdeleshet Pandev ble defensivt brilliante spillere da Mourinho ledet dem. Hver eneste spiller fremsto som solide defensivt under hans ledelse. De samme spillerne er nå ganske håpløse defensivt mot en relativt middels motstander som Tottenham når de ledes av Benítez. Ikke en gang Maicon eller Zanetti er overbevisende i det defensive arbeidet og klarer ikke lenger å jobbe for og med hverandre på samme måte.

 

Mourinho har allerede fått til mye av det samme i Real Madrid. Marcelo er plutselig defensivt solid og har vært helt fantastisk i år. Tidligere har han vært ustabil og mildt sagt upålitelig defensivt. Xabi Alonso har så langt denne sesongen vært verdens beste spiller og helt dominerende i sin defensive rolle. Han har forsåvidt alltid vært god, men så bra som han er nå har iallfall ikke jeg sett han før. Han er ikke bare en defesiv playmaker, men en ballvinner og duellspiller i absolutt verdensklasse. Se også på hvordan Higuaín og Di María jobber defensivt. Det minner allerede litt om f.eks. Pandev.

 

Men Real Madrid har samtidig klart å beholde sin identitet som et offensivt og sprudlende lag. Mourinhos disiplin og taktiske innflytelse har ikke hatt en negativ effekt på klubbens overordnede filosofi og kultur. Inter så ganske annereleds ut under hans ledelse, for der har det alltid vært en annen, italiensk kultur.

 

Alle spillere er i stand til gjøre en god defensiv jobb, kanskje til og med Johan Andersson. Det er i all hovedsak opp til treneren og hans taktikk og innflytelse på spillerne. Noen trenere utnytter det maksimalt, mens andre ser ut til knapt å ha tenkt tanken at det i det hele tatt er mulig.

Endret 3. November 2010 av Perfect 7

[sdk]

Det handler om trenere.

 

At et godt miljø har noen negativ innvirkning på arbeidsmengden spillerne legger ned og hvor ofte de går i press på motstander eller følger løp, tror jeg ikke på. Om noe, vil det heller være motsatt. Positivt miljø gir trivsel som gir ekstra overskudd.

 

enig, men samtidig var alle veldig støttende for hverandre i laget når vi rykket ned. nannskog har om noe bidratt med å gi laget en fandenivoldskhet, (og til inter sammenligningen, så er fandenivoldskhet noe benitez tar ut av et hvert lag)

[drazyc]

Vi er mye mer ballbesittende og omstendelige i dag enn vi var i glansdagene i 2007 og 2008. Tipper Drillo er ganske fortvilet over det han ser Jönsson har gjort med Stabæk-laget de siste to sesongene. Vi har en spillestil som er for ambisiøs i forhold til spillermateriellet vårt. Vi prøver å trenge gjennom kompakte forsvarsmurer gjennom mange trekk og mange involverte spillere i angrepsspillet. Dette gjør oss veldig sårbare dersom vi ikke er presise nok. Og så lenge vi ikke har et lag som jobber bedre sammen defensivt, faller taktikken sammen som et korthus i det vi mister ballen. Det er rett og slett et hav av rom for motstanderen å operere i. Det som virkelig kjennetegner gode ballbesittende lag i Europa, er deres ekstreme evne til å gjenvinne ball når de mister den. Der er vi rett og slett ekstremt svake.

[MSL]

Vi er mye mer ballbesittende og omstendelige i dag enn vi var i glansdagene i 2007 og 2008. Tipper Drillo er ganske fortvilet over det han ser Jönsson har gjort med Stabæk-laget de siste to sesongene. Vi har en spillestil som er for ambisiøs i forhold til spillermateriellet vårt. Vi prøver å trenge gjennom kompakte forsvarsmurer gjennom mange trekk og mange involverte spillere i angrepsspillet. Dette gjør oss veldig sårbare dersom vi ikke er presise nok. Og så lenge vi ikke har et lag som jobber bedre sammen defensivt, faller taktikken sammen som et korthus i det vi mister ballen. Det er rett og slett et hav av rom for motstanderen å operere i. Det som virkelig kjennetegner gode ballbesittende lag i Europa, er deres ekstreme evne til å gjenvinne ball når de mister den. Der er vi rett og slett ekstremt svake.

 

Ironisk nok begynnte det omstendlige spillet vårt ETTER at JJ sluttet seg til Drillos tenketank. Det var også etter at JJ sluttet seg til nevnte tenketank at laget og (især MMS) begynnte å dunke ballen langt imot Nanne. Drillos begrunnelse for dette er å bryte ned et etablert forsvar, som i og for seg er en riktig tanke, men det forutsetter jo at man har en targetman som kan vinne hodeduellen og holde på ballen. (Dette forteller kanskje noe om JJ taktiske evner)

 

En annen måte å unngå brudd imot på er forholdsvis enkel: AVSLUTTE ANGREPENE, dersom man turte å skyte litt mer vil man enten få:

1. Mål

2. Utspill ifra keeper

eller

3. Dødball (som regel corner men ikke utenkelig at ballen skytes i en hånd og med den ubrukelige dommerstanden kongeriket varter opp med - straffe)

 

Et hardt skudd inn i boksen vil også ofte endre retning f. eks som følge av en rikkosjet, og bli uberegenelig for keeper.

 

Å være ballbesittende er i seg selv ikke galt, men hvis du ser på de beste lagene som praktiserer denne stilen, er det alltid godt med skyttere som ikke er redde for å løsne ett skudd eller fler...

[fantomet]

 

Ironisk nok begynnte det omstendlige spillet vårt ETTER at JJ sluttet seg til Drillos tenketank. Det var også etter at JJ sluttet seg til nevnte tenketank at laget og (især MMS) begynnte å dunke ballen langt imot Nanne. Drillos begrunnelse for dette er å bryte ned et etablert forsvar, som i og for seg er en riktig tanke, men det forutsetter jo at man har en targetman som kan vinne hodeduellen og holde på ballen. (Dette forteller kanskje noe om JJ taktiske evner)

 

En annen måte å unngå brudd imot på er forholdsvis enkel: AVSLUTTE ANGREPENE, dersom man turte å skyte litt mer vil man enten få:

1. Mål

2. Utspill ifra keeper

eller

3. Dødball (som regel corner men ikke utenkelig at ballen skytes i en hånd og med den ubrukelige dommerstanden kongeriket varter opp med - straffe)

 

Et hardt skudd inn i boksen vil også ofte endre retning f. eks som følge av en rikkosjet, og bli uberegenelig for keeper.

 

Å være ballbesittende er i seg selv ikke galt, men hvis du ser på de beste lagene som praktiserer denne stilen, er det alltid godt med skyttere som ikke er redde for å løsne ett skudd eller fler...

 

AMEN