Stabæk sliter. Hvorfor?

[BlaaDrømArena]

Dette mener jeg er våre største problemer:

 

Avstandene mellom leddene er for store. Som gjør at det blir mange lange baller enten langs bakken eller i lufta, som er lett for motstanderen å bryte. Så fort motstanderen bryter er det bare å springe med ballen helt opp til vår 16 meter. Det skjedde gang på gang mot Viking (har skjedd hele sesongen også). Store avstander gjør det vanskelig å holde et press offensivt og defensivt. Motstanderen gir oss lite rom, men vi gir dem masse rom. Forsvaret ligger for lavt og Nannskog og Bella står for høyt.

 

Bevegelsen er for dårlig. Vi har et lag full av pasningsspillere, men likevel er pasningskvaliteten vært dårlig. Hovedgrunnen er at bevegelse rundt ballfører er elendig. Det er først når folk beveger seg og vil ha ballen at vi i det hele tatt kan få til et pasningsspill. Ballinnehaver bør nesten til en hver tid ha minst to pasningsalternativer, som betyr at minst to (av ti) spillere til en hver tid må bevege seg (!!) Det er først at vi kan spille på andre bevegelse at vi vil skape flere sjanser. Nå er det en som beveger seg og det er han ballen blir slått mot. De gangene ingen beveger, så så blir ballen slått tilbake til stopper (noen som husker å ha sett det denne sesongen?...) Det må to bevegelser for å i det hele tatt skape motsatte bevegelser, som er så viktig.

 

Farten i overgangene er for dårlige Hver gang vi får overgangsmuligheter går det for treigt og vi ender opp med å angripe mot etablert forsvar. Vi greier aldri å utnytte ubalanse hos motstanderen. Et problem er at vi har for dårlig løpsfart generelt i laget, men pasningsspillerne våre må tørre å løpe med ballen litt og ikke bare slå den framover med en gang. Kommer gjennombruddspasningen mot Nannskog/Bella fra langt inn på egen banehalvdel på kontringer, er det lett for forsvareren å bryte. Igjen de store avstandene ødelegger.

 

Ingen ønsker å utfordre. Vi greier ikke å åpne et forsvar med bare pasninger. Noen må utfordre og skape overtallssituasjoner. Hoff er villig til det, men han har så lite selvtillit nå at han ikke tør prøve på noe. De gangene Koba gjør det er det ingen å spille til etterpå og han blir avskåret.

 

For flat midtbane Null vingspill av Koba og Palmi samt få offensive løp av Pontus gjør at midtbanen angriper på linje. Da er blir det vanskelig, spesielt når linjen brytes når man skal i forsvar hvor Koba ikke duger ennå. Innleggene kommer fra for langt bak på banen, som gjør at kråsserne ser mer ut som Flo-pasninger enn innlegg. Hvor mange ganger er egentlig vingene i posisjon til å spille 45? (uten at det er snakk om å spille 45 til IAO)

 

--------------------

De fleste problemene mener jeg at kan trekkes tilbake til Jönsson. Strukturen, organiseringen og planen fungerer ikke. Men det er små justeringer som skal til. Spiesielt i midtbaneleddet. Kvaliteten spiller for spiller er der. Innsatsen og viljen er helt grei, men systemet er helt på tryne. Spillerne vet ikke hva si skal gjøre. Relasjonene er dårlige. Bevegelsesmønstrene er fraværende og det er ingen fra angrepsrekka som greier å bruke mellomrommet. Er det i det hele tatt noen spillere som har vært rettvendt i mellomrommet så langt denne sesongen?

 

Hadde spillerne visst hva de skulle gjøre, så hadde vi i det minste sett noen tendenser i angrepsspillet. Nå ser vi ingen ting annet enn 11 bra fotballspillere, som skaper noe i ny og ned pga deres fotballferdigheter.

[d*u*b]

Kvaliteten spiller for spiller er der. Innsatsen og viljen er helt grei, men systemet er helt på tryne. Spillerne vet ikke hva si skal gjøre. Relasjonene er dårlige. Bevegelsesmønstrene er fraværende og det er ingen fra angrepsrekka som greier å bruke mellomrommet.

 

Her er du inne i sakens kjerne, minus det med innsats. Den er variabel, for å si det pent, både spiller for spiller, og i tid. Vi har enkelte som gir mye og mer til hele veien, mens andre virker uinteresserte. Vi klarer også å vise innsats over store deler av enkelte kamper, men ikke i en hel kamp.

 

Når spillerne ikke vet hva de er utpå banen for å gjøre, da er det virkelig ille. Også har du de som vet hva de skal, men der de rundt gjør det vanskelig å levere. Og til slutt har vi de som har klare ambisjoner, men som ikke får det til. Disse tre sammen = dårlig system. Da er det trenerens jobb å gi klare beskjeder, og få litt samkjøring.

[drazyc]

Avstandene mellom leddene er for store. Som gjør at det blir mange lange baller enten langs bakken eller i lufta, som er lett for motstanderen å bryte. Så fort motstanderen bryter er det bare å springe med ballen helt opp til vår 16 meter. Det skjedde gang på gang mot Viking (har skjedd hele sesongen også). Store avstander gjør det vanskelig å holde et press offensivt og defensivt. Motstanderen gir oss lite rom, men vi gir dem masse rom. Forsvaret ligger for lavt og Nannskog og Bella står for høyt.

 

Helt klart at vi har problemer med avstander i laget. Det jeg spesielt har lagt merke til når vi prøver å tvinge oss gjennom motstander med langpasninger, er at vi ikke har nok folk i rommet rundt oppspillspunktet. Vi spiller mot Nannskog eller Berglund mens ingen er i nærheten av dem til å ta imot andreballen. Isteden har f.eks. Daigo prøvd å gå på løp i tilfelle Nannskog/Berglund vinner hodeduellen og Farnerud ikke oppfattet oppspillet og ligger for lavt i banen. Det som da skjer er at vi blir brutt når vi tapper andreball og at vi er i halvveis ubalanse allerede da. Med manglende løpskraft i midtbaneleddet blir dette bare forsterket dersom motstander forsøker å utnytte vår ubalanse.

 

Hovedproblemet er at vi ikke klarer å spille offensivt som lag. Mye av grunnen er at vi ikke har enkeltspillere som kan skape ubalanse hos motstander og derfor må basere oss på millimeter-pasninger. Fordi vi er redd for å bli brutt pga. feilpasninger, slår vi heller langt mot spissene våre. Når vi sjeldent klarer å angripe ordentlig bakfra gjennom midtbanen, følger ikke forsvaret opp bevegelsene fremover. Vi slår langt oppover, taper andreballen, Farnerud blir vendt bort og vi blir stående igjen med et forsvarsledd som ikke har fått tid på seg til å støte fremover. Da blir Henning løpende som eneste mann bak der og det blir forferdelig mye rom for motstander.

 

Bevegelsen er for dårlig. Vi har et lag full av pasningsspillere, men likevel er pasningskvaliteten vært dårlig. Hovedgrunnen er at bevegelse rundt ballfører er elendig. Det er først når folk beveger seg og vil ha ballen at vi i det hele tatt kan få til et pasningsspill. Ballinnehaver bør nesten til en hver tid ha minst to pasningsalternativer, som betyr at minst to (av ti) spillere til en hver tid må bevege seg (!!) Det er først at vi kan spille på andre bevegelse at vi vil skape flere sjanser. Nå er det en som beveger seg og det er han ballen blir slått mot. De gangene ingen beveger, så så blir ballen slått tilbake til stopper (noen som husker å ha sett det denne sesongen?...) Det må to bevegelser for å i det hele tatt skape motsatte bevegelser, som er så viktig.

 

Helt klart, men jeg tror som sagt at manglende kreative og fysisk robuste spillere er et vel så viktig poeng som bevegelse. Så lenge motstander ligger kompakt kan vi ikke regne med at pasningsspill ene og alene kan få oss til målsjanser. Vi kan ikke regne med å være like pasningssikre som Barcelona. Selv om ballfører får pasningsalternativer, er jeg redd for at pasningene blir fint lite konstruktive så lenge vi ikke har kreative spillere som tør å utfordre en-mot-en. Farnerud er vel den i laget som har høyest prosent vellykkede pasninger, men det hjelper jo fint lite for å produsere målsjanser.

 

Farten i overgangene er for dårlige Hver gang vi får overgangsmuligheter går det for treigt og vi ender opp med å angripe mot etablert forsvar. Vi greier aldri å utnytte ubalanse hos motstanderen. Et problem er at vi har for dårlig løpsfart generelt i laget, men pasningsspillerne våre må tørre å løpe med ballen litt og ikke bare slå den framover med en gang. Kommer gjennombruddspasningen mot Nannskog/Bella fra langt inn på egen banehalvdel på kontringer, er det lett for forsvareren å bryte. Igjen de store avstandene ødelegger.

 

Her er jo Stabæk-lag med og uten Alan som dag og natt. Hvor mange kontringer ifjor startet ikke med Alanzinho? Om han ikke var den som startet dem, ble han iallfall nesten bestandig involvert. Daigo forsøker ved flere anledninger å ha samme funksjon i Stabæk, men har dessverre ikke farten til Alan - verken med eller uten ball. Du har helt rett i at vi i laget har mange pasningsspillere - få spillere med ekstremferdigheter, enten vi snakker fysikk, løpskraft eller maksfart.

 

Igår så vi jo eksempler på tilfeller der vi hadde en god del kontringsmuligheter, men der enten Farnerud, Hoff eller Daigo ødela dem ved å slå pasninger i galt rom.

 

Ingen ønsker å utfordre. Vi greier ikke å åpne et forsvar med bare pasninger. Noen må utfordre og skape overtallssituasjoner. Hoff er villig til det, men han har så lite selvtillit nå at han ikke tør prøve på noe. De gangene Koba gjør det er det ingen å spille til etterpå og han blir avskåret.

 

For flat midtbane Null vingspill av Koba og Palmi samt få offensive løp av Pontus gjør at midtbanen angriper på linje. Da er blir det vanskelig, spesielt når linjen brytes når man skal i forsvar hvor Koba ikke duger ennå. Innleggene kommer fra for langt bak på banen, som gjør at kråsserne ser mer ut som Flo-pasninger enn innlegg. Hvor mange ganger er egentlig vingene i posisjon til å spille 45? (uten at det er snakk om å spille 45 til IAO)

 

Det første punktet er veldig viktig ja. Somen, Alan og Veigar var alle i stand til dette. Og vi kan vel alle være enige om at Hoff ikke når noen av disse opp til knærne en gang. Kobayashi må gjøre dette ved ren teknisk utførelse, noe som vel kan gå 1 av 10 ganger. Oftest blir han bare knuffet bort eller tatt igjen på fart.

 

Andrepunktet ditt er gjentatt ganske mange ganger på forumet. Dette har først og fremst med arbeidsfordeling å gjøre og litt med bredde å gjøre. Vi skal huske på at vi aldri har vært laget med størst bredde i spillet i TL. Men i kamper hvor vi har hatt et solid overtak, har vi vært flinke til å bruke backene. Dessverre er vi i år svært sjeldent i kampsituasjoner der dette er mulig uten å ta for stor risiko.

 

De fleste problemene mener jeg at kan trekkes tilbake til Jönsson. Strukturen, organiseringen og planen fungerer ikke. Men det er små justeringer som skal til. Spiesielt i midtbaneleddet. Kvaliteten spiller for spiller er der. Innsatsen og viljen er helt grei, men systemet er helt på tryne. Spillerne vet ikke hva si skal gjøre. Relasjonene er dårlige. Bevegelsesmønstrene er fraværende og det er ingen fra angrepsrekka som greier å bruke mellomrommet. Er det i det hele tatt noen spillere som har vært rettvendt i mellomrommet så langt denne sesongen?

 

Hadde spillerne visst hva de skulle gjøre, så hadde vi i det minste sett noen tendenser i angrepsspillet. Nå ser vi ingen ting annet enn 11 bra fotballspillere, som skaper noe i ny og ned pga deres fotballferdigheter.

 

Nja, jeg mener det er litt begge deler. En del kan sikkert korrigeres av Jönsson, men jeg tror hovedproblemet er at vi har for få spillere med ekstreme ferdigheter og for mange spillere med like ferdigheter i alle ledd på banen. Det gjør det vanskelig å komponere et slagkraftig lag. Det jeg vil kritisere Jönsson på, er at han prøver veldig lite, verken i uttak av ellever eller i kampsituasjoner, for å endre ting som åpenbart ikke fungerer.

[Mortimer]

Den diskuterte strekken i laget fører også til at vi ikke vinner en eneste andreball. Vi blir stående på hæla og det fører til at vi er 1-2 meter unna motstanderen etter hver eneste duell, særlig på de lange håpløse ballene mot dvergspissene våre.

 

Nå har vi hatt 11 kamper på å justere samspillet, justere presshøyde, justere fallhøyde og alt annet som tenkelig kan justeres, men vi må begynne ett annet sted.

 

Det er nemlig litt kjipt å tape kamper på ren innsats. Hvor ofte ser man ikke lag med mye dårligere forutsetninger krige til seg poeng mot de større lagene, bare fordi de har den rette innstillingen og løper til krampa tar dem?