Kamptråd Stabæk - Brann 18.07.2014

[@ringo]

Hepp,

 

Desto dårligere spillermateriale, desto viktigere er det å innarbeide et fast spillemønster.

 

@ringo

[Flexi Knut]

Akkurat det er jeg helt uenig i. Uansett nivå mener jeg det å ha et fast spillemønster er en blindgate, uansett, om man vil bli bedre - særlig om man vil utvikle spillere.

 

Men det blir på en måte en annen diskusjon. Poenget mitt er at, når man skal utarbeide en spillestil, så må man ta utgangspunkt i hvilke styrker og kvaliteter man besitter. Hvis ikke ender man opp som landslaget og deres "vi skal spille omstendelig posessionfotball, vi"-holdning, som man ikke har spillermateriale til i det hele tatt - i tillegg til at det er en filosofi som allerede begynner å bli utdatert i fotballverden.

 

Uansett hvor innarbeida en spillestil er, blir den aldri bedre enn hvor godt hver enkelt presterer og hvor godt hver enkelt passer sin oppgave.

[geirti]

Quote: Uansett hvor innarbeida en spillestil er, blir den aldri bedre enn hvor godt hver enkelt presterer og hvor godt hver enkelt passer sin oppgave.

 

 

 

Nettopp. Og hvordan skal hver enkelt spiller vite hva deres oppgaver består i?

Endret 20. Juli 2014 av geirti

[Flexi Knut]

Passer som i "fits". Men nå skjønner jeg ikke helt hvor du vil. Jeg mener ikke at man ikke skal øve på etablert angrepsspil eller overganger og at spillerne skal finne ut av den biten selv - og det mener selvfølgelig ikke Bradley heller. Hadde det vært faktum ville det nok neppe gå upåaktet av både MLS, det amerikanske- og det egyptiske landslaget, og først bli oppdaget av oss i Stabæk.

 

Prinsippene ligger der og det øves garantert på bevegelsesmønster i både etablert spill og overganger - poenget er jo at spillerene som skal utføre siste ledd i prosessen ikke er dyktige nok.

 

Har man ikke spillere som er gode til å lure offsidefella og starte i tide, plukkes sjeldent gjennombruddsballer opp. Har man ikke spillere som kan holde på ballen med forsvarer i rygg, rekker man sjeldent å flytte opp spillere i tide. Har man ikke spillere som er sterke i kroppen og har god timing i lufta, så scorer man sjeldent på innlegg. Har man ikke spillere som kan drible av tre mann på egenhånd, får man ofte brudd imot når man forsøker på nettopp det. Har man ikke spillere som er gode til å score mål, så scorer man sjeldent mål. Sånn er det stort sett alltid.

[@ringo]

Akkurat det er jeg helt uenig i. Uansett nivå mener jeg det å ha et fast spillemønster er en blindgate, uansett, om man vil bli bedre - særlig om man vil utvikle spillere.

Dette er som å lære seg å krabbe før man kan gå. Selv om man har lært å gå, vil lag med en innarbeidet spillestil ha fordeler av dette, da det gir synergier (godfoten) som gjør summen av helheten større enn summen av enkeltkomponentene. Det er ingen motsetning mellom et fast spillemønster og spillerutvikling. Ettersom mønsteret sitter kan man gradvis åpne for individuell variasjon i rollene. Men man har da tryggheten av et fast rammeverk i bunn. Det Bob prøver på i Stabæk er som å bygge et hus uten å ha fundamentert grunnmuren skikkelig.

 

Tar Nordli over Ulf vil han begynne å snakke om situasjonsbestemt lederskap, om å gi hver spiller få og enkle arbeidsoppgaver, som så sys sammen til en helhetlig spillestil.

 

For et lag som vårt, med en spillergruppe med begrenset talent, vil det være uhyre viktig med et rammeverk å støtte seg på. Vi ser jo hvilket endeløst bunnivå, mangelen på et spillemønster gir oss. Timingen mellom pasning og løp er totalt fraværende og folk vet jo ikke hvordan de skal forholde seg uten ball = få eller ingen samtidige eller motsatt bevegelser uten ball = få pasningsalternativer = støttepasning og lite fremdrift. Defensivt leder det til passivitet og ballwatching.

 

@ringo

[Flexi Knut]

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre her nå. Og den svartmalinga er jeg ikke med på - jeg syns vi tidvis er gode i spill frem til motstanders 16-meter.

 

Før man setter seg ned og legger opp en taktikk, er man nødt til å se på hva slags kvaliteter man besitter i troppen. I hvilke situasjoner presterer hver enkelt spiller opp mot sitt høyeste potensiale og hvordan sørger man for at vi kan få utnyttet ferdighetene til hver enkelt spiller best mulig? Hvilke kvaliteter besitter vi, som kan få ballen i mål. Ut ifra det bygger man en taktikk og begynner å tenke spillermønstre og relasjonelle ferdigheter, som igjen gir synergier, som du nevner. Men når kvalitetene er så få som de er, gjør det jobben til Bradley veldig vanskelig.

 

Synergiene som oppstår vil ikke kunne gjøre noe med de fysiske og ferdighetsmessige forutsetningene som ligger i bunn. La oss si at Brustad, med sitt veldig begrensede reportoar, er opp i mot 100% når han får ligge ute på kanten og jage gjennomspill når motstaderen står høyt, mens han kanskje er nede i så lite som 20% når han må spille midtspiss i etablert angrep, ettersom han ikke får utnyttet farten sin i det hele tatt og da plutselig blir ganske ubrukelig. Målet må da bli å sette opp Brustad i de situasjonene hvor han er god, så ofte som mulig. Men etterhvert som motstanderne vet at de ikke skal gi han rom, så elimineres plutselig den trusselen. Man kan øve og øve på å bruke Boli og Brustad mot etablert forsvar, men det vil neppe lykkes, iom. at de da ikke får utnyttet det de er gode på.

 

Drillo hadde jo i sin tid ikke et utgangspunkt i at han ville spille 4-5-1 med diagonalpasning med stuss i kamper mot overlegen motstand - han så på spillermaterialet og la opp en taktikk der vi fikk utnyttet våre styrker og motstanderens svakheter. Han kunne terpa langpasningen og stussen så mye han bare ville, men hadde det ikke vært for at pasningsfoten til Bjørnebye var strøken og at Jostein Flo vant 10 av 10 dueller på motsatt flanke, så hadde det aldri funka. I tillegg varierte han mye i spillestil, press og sentrering av spillet, alt ettersom hvor svakheten hos motstanderlaget lå, og i hvilken fase av spillet vi kunne utkonkurrere dem.

 

Problemet, slik jeg ser det, er at vi ikke har noen klare styrker å spille på - og da blir utgangspunktet for å klekke ut en effektiv spillestil vanskelig. Og her kommer poenget med at jeg er motstander av at man skal ha et fast spillemønster, som man tviholder på.

 

Se for eksempel på Jan Jönsson og tiden etter Stabæk. Han forsøkte å drille inn noe av det samme spillemønsteret i RBK ved å bruke Fredheim Holm i en Veigar-rolle og Prica i rollen til Nannskog. Det funka ikke, fordi ferdighetene ikke stod i stil med filosofien. Hadde man utnyttet troppen der oppe annerledes, er jeg rimelig sikker på at det skulle være mulig å utrette noe annet enn to bronsemedaljer.

 

For tiden mener jeg vi er relativt flinke til å utnytte hver enkelt spiller (med unntak av Trondsen), men at det rett og slett ikke er noe å spille på i den avgjørende fasen, som gjør at vi ender opp med å spille en slags 4-2-4-0-formasjon. I tillegg besitter vi en del spillertyper som tradisjonelt sett er lite kompatible, og generelt lite komplementære ferdigheter. Får vi inn en spiss med klare styrker, vil det også bli lettere å legge opp til en plan om hvordan vi skal utnytte disse.

[Gjest Nr14]

Dette er en god debatt nå. Hold den på dette nivået så gir det gode innspill

[@ringo]

Ja vi snakker nok litt forbi hverandre, dessuten er det jo ikke slik at dette er to ytterpunkt av en skala, fokus på system utelukker ikke individuelt arbeid.

 

Før man setter seg ned og legger opp en taktikk, er man nødt til å se på hva slags kvaliteter man besitter i troppen. I hvilke situasjoner presterer hver enkelt spiller opp mot sitt høyeste potensiale og hvordan sørger man for at vi kan få utnyttet ferdighetene til hver enkelt spiller best mulig? Hvilke kvaliteter besitter vi, som kan få ballen i mål. Ut ifra det bygger man en taktikk og begynner å tenke spillermønstre og relasjonelle ferdigheter, som igjen gir synergier, som du nevner. Men når kvalitetene er så få som de er, gjør det jobben til Bradley veldig vanskelig.

Dette har du helt rett i, det er grunnleggende og det er her jeg kanskje synes Bradley har bommet litt. Gitt spillertroppen han har å jobbe med mistenker jeg at Bob har hatt for mye fokus på individuell utvikling og for lite fokus på struktur og system (Han snakker ned viktigheten av formasjonstrening). Han klager også over at spillerne gjør dårlige valg i stressede situasjoner. Metoden han velger for å løse dette er mye spill på trening, hvor han går inn og prøver å jobbe med beslutningsprosessen. Samtidig sier han at spillerne er gode, når de får instrukser om hva de skal gjøre…

 

Det er ikke så overraskende. Vi har mange unge spillere. I dag preges fotballutviklingen i langt større grad av organisert trening enn leik på løkka som i gamle dager. Det har fordeler og det har ulemper. En av ulempene er at unge spiller i større grad er vant til å bli fortalt hva de skal gjøre i ulike situasjoner og at de derfor blir usikre, nølende og ubesluttsomme når de får frie valg. Det synes jeg er ganske tydelig i spillet vårt.

 

Sammenlign de med et barn som er vant til å fargelegge figurer, men som blir sittende å stirre på papiret om de får et blankt ark.

 

I denne situasjonen mener jeg den gode treneren jobber mye med instruksjoner. Gir spillerne få, enkle og tydelige oppgaver, jobber med formasjon og faste spillemønster. Jobber mye med mestring av disse oppgavene og gir spillerne trygge rammer å jobbe ut fra. Noe å falle tilbake på og støtte seg til når ting blir vanskelig. Derifra utvikler man spillet med å jobbe med beslutningsprosessen individuelt og kollektivt. Jeg mener vi får svi mye fordi Bob har «hoppet bukk» over den kollektive utviklingen (Det har han selvfølgelig ikke gjort, men det kunne og burde vært vektlagt mer). Jeg synes (satt litt på spissen) vi både angriper og forsvarer oss mer som en gruppe individer enn som et lag. Jeg synes også han disponerer laget merkelig, tydeligst eksemplifisert med bruken av Trondsen på venstreback og Timmi helt ute i kulden.

 

Vi fikk et mentalt løft med seieren over RBK i generalprøven og tok dermed med oss masse entusiasme og energi inn i starten på sesongen. Det bar oss et godt stykke, samtidig hadde vi en del flyt (Brann, RBK og S08) som bidro til den fine poengfangsten. Etter hvert har dette avtatt, og vi ser mer og mer ut som det laget vi så i sesongoppkjøringen frem til RBK kampen. Det kan tidvis kanskje virke litt blodfattig. Det var mye snakk om harde treninger i vinter, kanskje vi har trenet for hardt?

[Flexi Knut]

Dette blir jo på mange måter også et spørsmål om hva den grunnleggende fotballfilosofien til Bradley er. Jeg er fan av at man forsøker å legge til rette for en intuitiv spillestil, der man vektlegger at hver enkelt spiller må øve seg på å gjøre gode valg i den situasjonen han er i, og at spillere rundt skal gjøre det lettest mulig for ballfører å gjøre et godt valg, men at spilleren også skal få gjøre det han er god på. La spillere "uttykke seg", som Solskjær sier.

 

Nå kan man jo selvfølgelig spørre seg hvor god uttelling han har hatt med den filosofien, men jeg tror han har tatt med seg noe viktig fra tiden i United, nemlig at man har et ansvar for å spille hverandre gode. Hvis hver enkelt spiller skal få utnyttet sin styrke, må medspillere bevege seg og spille sånn at disse sidene kommer frem hos lagkompisen. Dette krever hard disiplin, men gir også spillerne frihet, som jeg tror er utviklende i det store og det hele.

 

Det er godt mulig at det å drille et angrepsmønster fra dag én kunne gitt bedre resultater med vår tropp, men det er antageligvis ikke det Bradley mener er best på sikt.

 

Når det gjelder det at vi skal ha trent for hardt i vinter, kan jeg ikke fatte hvorfor dette kommer opp som et argument såpass ofte. Treningsmengdene til (enkelte) europeiske toppklubber har utviklet seg relativt mye de siste årene og kravene til grunnleggende fysikk blir større og større. Nesten alle europeiske ligaer varer i 9 måneder og mange har mer enn én cup, i tillegg til at mange spiller europacup. Allikevel har man treningsøkter som varer fra 9 om morgenen til 18 på kvelden, i tillegg til en ganske intens pre-season. I Norge varer serien i 6 1/2 halv mnd., i tillegg til at spillerne har en innlagt sommerferie - og nesten uten unntak hører man jo om norske spillere som kommer til utlandet og melder om "mye høyere intensitet på treningene og et mye høyere trøkk en det jeg er vant til". Nå er jeg riktignok ingen ekspert på det feltet, men i ca. alle idretter er det en korrelasjon mellom treningsmengde du legger ned og resultat du høster av det. Hadde vi hatt en bråte med belastningsskader, så kunne jeg vært enig, men hvordan det å være godt trent skal være en ulempe blir en gåte for meg.

[Perfect 7]

Spillere går til Manchester United når de er for gode til å spille for Newcastle. Spillere går til Stabæk når de er for dårlige til å sitte på benken til Vålerenga.

 

Jeg er enig i det du sier, Flexi Knut, om at større kreativitet og individuell frihet og ansvar er mer utviklende på sikt. Det er et fint prinsipp på aldersbestemte lag der hovedmålet ikke er resultater, og vi må strekke oss etter å nå dit på førstelaget også. Men en forutsetning for å komme dit er at man ikke har jukset og hoppet over utviklingstrinn. Det har tilsynelatende Bob gjort. Kanskje er det pga alle årene som landslagstrener, hvor han har kunnet plukke landets beste spillere, ferdigutviklede produkter med en hverdag i toppklubber, og hvor man ikke har den samme tiden til å terpe system, at han hopper over viktige trinn.

 

Troppen vår er ung og består i hovedsak av uerfarne og veldig uferdige spillere. Man kan ikke forvente samme resultat ved å slippe tømmene her som i Real Madrid, eller Molde for den del. Normalt vil man ønske å fundamentere struktur og system som første pri. Så bygger man sten på sten, som det heter, og etter hvert som spillerne modner, laget vokser og man får en bedre stall, slipper man det mer løs til fordel for kreativitet og individuell frihet. Man bygger ikke en pyramide med den spisse enden i bunnen.

[Flexi Knut]

Det er nok et poeng at omstillingen fra landslag til klubbfotball har vært stor, men det var vel uttalt fra Bobs side at det var nettopp en sånn utfordring han ville ha og at han ville "øve seg" på europeisk klubbfotball. Sånn sett visste vi hva vi fikk.

 

Men jeg står fortsatt fast ved at jeg tror Bobs tilnærming kan funke, hvis vi bare får inn noen spillertyper vi faktisk trenger.

[Gjest Nr14]

Ja jeg er helt enig i at Bob sin tilnærming vil fungere på sikt. Det som derrimot vil vise Bob sin storhet er hans evne til å justere kursen litt ift materielle han råder over. Her håper jeg virkelig at han er ydmyk nok noe jeg er blitt litt skeptisk til etter de korte intervjuene etter våre dårlige prestasjoner. Hvis Bob får til en slik holdningsendring vil vi klare å beholde plassen, det har vi plass for plass god nok stall til. Stå på både spilere og trenere så vil dette med slike holdninger gå Alltid Uansett

Endret 21. Juli 2014 av Nr14