Vi skal endelig spille første serierunde. Men forbitrelsen over at fotballen ikke er til å kjenne igjen slipper ikke taket hos alle.
Det absolutte flertall tar corona på alvor. Det er, for noen, litt tyngre å svelge at det er strengere restriksjoner på en fotballstadion enn på alle kinoer, butikker, restauranter og utesteder. Heldigvis, fordi det betyr at vi bryr oss – og at vi gjerne skulle vært sammen på kamp slik vi pleier.
Det følger en del utfordringer med å være supporterklubb fremover. De mest opplagte med å fordele snaue 200 billetter skal jeg la ligge. Antallet kan økes, men vi som supportere må være forberedte på å bli bedt om å representere i svært redusert utgave en stund fremover. Noen sier «alle eller ingen». Vi har valgt å ikke legge noe i veien for at de som blir trukket ut får muligheten til å gå på kamp. Vi har vedtektsfestet at vi skal støtte Stabæk på alle tenkelige måter, også nå. Men vi må tenke over hvor vi trår fremover.
Vår første reaksjon da vi fikk tilbud om to håndfuller med billetter var at SS ikke skulle stille med 10 personer for å blusse og gjøgle med flagg og bannere for å «skape stemning» på en tom stadion. Stabæk Support er ikke sitt fulle selv før vi er alle, sammen og på ståfeltet. Nå blir det noen flere enn i utgangspunktet, men de kommer som supportere og ikke for å underholde. De aller, aller fleste får fortsatt ikke komme på kamp.
I mellomtiden kommer det smartinger og skal lage erstatninger. Vi ser at flere virker å like kunstig publikumslyd på TV. Det skal ikke mye til før dette er normalen. Først på TV i treningskamper, så på kamper med lite publikum, deretter som standard «supplerende» lyd på stadion. Det er jo mye enklere enn å tilrettelegge for kravstore supportere på tribunen. Og ikke minst, enklere for de som kan velge å la være å komme. Du trenger ikke stå ute i regnet. Du skal kunne trykke på en app for å levere et heiarop. Du skal få ansiktet ditt på en skjerm på stadion. Heia heia. Ah, teknologien. Kanskje du får en badge som topptilhenger.
Men når TV legger på lyden av stemningen vi vanligvis lager (eller bare kopierer fra Fifa 20) hopper de bukk over den innsatsen vi legger ned. Trengs vi ikke lenger, fordi man kan bare legge på lyden fra en boks? Bare for å please de som sitter hjemme i sofaen? Kanskje det vil føles bedre når du kan trykke på telefonen for å høre favorittsangen, hvis den er godkjent på forhånd. Er det gøy og gratis i dag? Bare vent til i morgen.
Det finnes usedvanlig smarte og mektige tech-selskaper som ser økonomisk potensiale (og ikke minst alle de verdifulle personopplysningene vi ukritisk gir fra oss) som ligger i å kanalisere folk til å konsumere enda et produkt gjennom skjermen sin hjemme mens de kjøper immaterielle supporterrop og drakter som DLC.
Tenk så mye ressurser som brukes på å gjøre deg interessert i et produkt eller tjeneste du ikke visste at du hadde lyst på. Så kan du se for deg disse kreftene få utfolde seg i noe du faktisk bryr deg om. En algoritme som eksponerer deg for en mikrotransaksjon når den vet at du er på riktig sted i den følelsesmessige berg- og dalbanen. Som manipulerer deg mens du tror du egentlig bare sitter hjemme og heier på laget ditt på en ny måte. Den moderne fotballen er ikke ute etter at du bare skal kose deg. Den vil ha deg, informasjonen din og pengene dine. Og den griper gjerne sjansen nå når du er forhindret i å dra på stadion slik du pleier.
Der er viktig at vi minner tydelig om hva supporterkulturen skal være. Vi er mennesker av kjøtt og blod som møter opp på stadion for å støtte vårt lokale idrettslag. Fysisk tilstede med engasjement og rabalder, kruttslam på fingrene og malingrester i håret. Og når klubben trenger penger, er lua i hånda fortsatt varm av å ha sittet på hodet til Ingebrigt. Feilfritt og behagelig er det ikke, men det er ekte.
Frem til det er helt stappfullt på både gamle og Nye Nadderud trenger vi ikke digitale tribuner. Selv når stillheten fra det tomme ståfeltet kan høres trenger vi ikke lydsporet av Fifa 20 på TV-sendinger. Det vi kan ønske oss i første omgang, er at familier som bor i samme husstand kan få billetter sammen. I dag kan far bli trukket ut til å dra, mens mor – som alltid har hatt setet ved siden av – må sitte hjemme. Det vil i hvert fall sukre pillen om det er små, blaa bobler spredt over stadion, der man fortsatt kan kjenne en viss varme fra sidemannen og det er lov å klemme på scoring. Det vil du aldri oppleve i en app eller gjennom TV-høyttalerne.
Vokt deg for corona, men vokt deg også for den moderne fotballen. Se kampen i dag med familien eller en venn, hjemme eller på Onkel Blaa. Og de som er på Nadderud vil nok kunne se ned på plassen ved siden av seg og ønske at du var der.
Snart. Små skritt på veien tilbake. Til øyeblikkene vi deler.
Dette innlegget er skrevet av styreleder Posse og representerer først og fremst mitt eget (antakeligvis strengt konservative) syn.
Sorry, the comment form is closed at this time.